HEF om opplegget på Voss: – Ikke greit i det hele tatt

Det blir salmesang, Fader vår og velsignelse under den obligatoriske julesamlingen i kirkene i Voss kommune. Se hele skrivet.

HEF om opplegget på Voss: – Ikke greit i det hele tatt

Rektorene og kirken på Voss har blitt enige om et juleopplegg «uten forkynnelse» som skal være obligatorisk for alle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.11.2016 kl 17:10

Se bildet større

Organisasjonssekretær ved Human-Etisk Forbunds kontor i Bergen, Stine Willemo Strøm-Andresen, er ikke i tvil:

– Dette opplegget kan ikke skolene på Voss gjennomføre uten fritaksrett og alternativ undervisning.

Se bildet større

Les hvordan Apeltun skole i Bergen fikk påpakning av Utdanningsdirektoratet da de prøvde å gjennomføre «påskevandring» til kirken uten å informere foreldrene og arrangere alternativ undervisning.

Se bildet større

Slik lyder pressemeldingen fra Voss menighet:

«Innhaldet i jolesamlinga er bygd på element frå læreplan og kompetansemål i KRLE-faget knytt til den kristne jolefeiringa, og vil ikkje innehalde forkynning, bøn eller anna religiøs utøving for elevane.

På bakgrunn av dette vil jolesamlinga vere rekna som obligatorisk undervising for alle elevar, og alle skular i kommunen skal delta i ei slik samling i si lokale kyrkje». (våre uthevinger)

I går ettermiddag kom nyheten om at Voss menighet har blitt enige med kommunens rektorer om en julesamling i kirken som skal være obligatorisk for alle elever, uten fritaksrett.

Grepet er å fjerne elementer fra den vanlige skolegudstjenesten som framstår som forkynnende, og så legge hele besøket inn under KRLE-faget som et «ikke-forkynnende arrangement» der målet er å oppfylle KRLE-fagets læringsmål om kristendommen.

Se det felles skrivet rektorene og kirken på Voss har utarbeidet.

Det som skal skje på samlingen ifølge skrivet rektorene og kirken har blitt enig om, er blant annet synging av kristne julesanger og salmer, lesing av Fader vår, den apostoliske trosbekjennelsen, juleevangeliet og velsignelsen, litt avhengig av hvilken årsklasse det er snakk om.

De delene fra en vanlig gudstjeneste som tas ut er blant annet nådehilsen, syndsbekjennelse, forbønn, aktiv deltagelse (reise seg under bønn/velsignelse) og preken, kan vi lese.

HEF: – Dette utløser opplagt fritaksrett

– Nå må vi snart få på plass noen kriterier for hva som kan regnes for «forkynnelse», for det opplegget rektorene har blitt enig med kirken om på Voss er ikke greit å ha i KRLE-faget, sier Stine Willemo Strøm-Andresen, organisasjonssekretær ved Human-Etisk Forbunds kontor i Bergen.

Hun mener det foreslåtte opplegget gir foreldre og barn et opplagt krav på fritak og alternativ undervisning.

– Hvis det er noen foreldre som er uenig i at dette er en «nøytral samlingsstund», så har de krav på fritak og et likeverdig alternativ. Og det er slett ikke urimelig å anse et treff i kirken med salmer, prest i prestedrakt, Fader vår og trosbekjennelser som forkynnelse, så her har ikke rektorene noe valg. De må informere om fritaksrett og alternativ undervisning, sier hun.

Strøm-Andresen viser til en tilsvarende sak fra Apeltun skole i Bergen, der skolen og kirken mente en såkalt «påskevandring» til kirken kunne være en del av KRLE-faget uten fritak, men der Utdanningsdirektoratet etter en foreldreklage ga klar beskjed om at det må være full fritaksrett og alternativ undervisning.

– Skolene og kirken kan ikke bare definere et besøk i kirken med salmesang og kristent innhold som «nøytralt». Det er helt urimelig. Insisterer de på å gjennomføre noe slikt, har alle krav på fritak og alternativ undervisning, sier Strøm-Andresen.

Felles uttalelse fra rektorer kommer senere

Vi har ikke fått noen kommentar fra rektorene på Voss i dag.

Ifølge pressemeldingen fra kirken jobber de med en felles uttalelse om saken etter at saken har vært behandlet i skolenes foreldrearbeidsutvalg (FAU).

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.