Voss kirke, eller Vangskyrkja som den også kalles, får ikke besøk fra Skulestad skole i år. Men noen av elevene vil kanskje komme likevel. Foto: Google street view

Ny vri på Voss:

Foreldrene arrangerer julegudstjeneste, ikke skolen

Det hele skjer i skoletida. – På denne måten prøver de å unndra seg reglementet til Utdanningsdirektoratet, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2015 kl 09:25

På Skulestad skole i Voss sa rektor nei til kirkens invitasjon til julegudstjeneste i år. Det ble ikke tatt godt imot av foreldrene.

En foreldregruppe på skolen bestemte seg derfor for å ta barna ut av skolen slik at elevene kommer seg til den oppsatte gudstjenesten likevel. Gudstjenesten skal skje i skoletiden.

De elevene som ikke ønsker å være med i kirken, skal være igjen på skolen og ha undervisning som vanlig.

Det er altså ikke skolen som arrangerer. Gudstjenesten er et privat arrangement som skolen innvilger fri til.

Skolen prioriterer andre ting

Rektor ved Skulestad skole, Inger Kirsten Fyrde, forklarer at skolen ikke har noe med arrangementet å gjøre.

– Dette er helt og holdent et initiativ fra foreldrene. Skolen har sagt nei til julegudstjeneste i år, fordi FAU tidligere bestemte at de ikke ønsket å bruke 9000 kroner på buss til Voss kirke. Når økonomien er stram, er vi nødt til å prioritere. Vi har kommet til at det er andre ting som er viktigere, sier rektor Fyrde til Fritanke.no.

Hun presiserer at det er utgiften til buss som er årsaken til at de sier nei.

– Hvis det ikke hadde vært utgifter knyttet til gudstjenesten, ville vi ha sagt ja til invitasjonen, sier hun.

Gjør ingen tilpasninger

Saken har skapt stor konflikt ved skolen. Skolesjef i Voss kommune, Else Berit Kyte, og rektor Inger Kirsten Fyrde, sendte i går ut et brev der de forklarer sin side av saken.

– Administrasjonen ved skolen og Voss kommune ser det som uheldig at denne type motsetninger
mellom foreldre pågår, heter det i brevet.

Vil innvilge fri

Hvis den foreldredrevne gudstjenesten skal la seg gjennomføre, må barna få fri fra skolen. Skolesjefen og rektor forklarer i brevet at det er ulovlig å ta elever kollektivt ut av skolen, men at foreldre kan søke fritak for hver enkelt elev.

Rektor Inger Kirsten Fyrde bekrefter overfor Fritanke.no at disse søknadene vil bli innvilget.

– Det skal mye til før en rektor sier nei til et par timer fri for å dra på noe i privat regi. Det er mulig å klage slike avslag inn for Fylkesmannen, og vi ønsker ikke noe slikt etterspill. Foreldrene som søker permisjon slik at barna kan dra på julegudstjeneste, vil få innvilget søknadene, forklarer hun.

– Blir det ført fravær på de elevene som får fri til å dra på gudstjeneste?

– Ja, da blir det ført gyldig fravær på vanlig måte.

– Hva skjer for de som blir igjen på skolen?

– Vi gjør ingen tilpasninger i våre planer. Det blir skole som vanlig. Vi kommer ikke til å droppe undervisning for at de som er på gudstjeneste ikke skal gå glipp av noe, bekrefter rektoren.

Det hører med til historien at foreldregruppen som står bak gudstjenesten ønsket å spre informasjon om julegudstjenesten gjennom skolens kanaler. Dette sa skolen nei til.

– Arrangørene tok kontakt og spurte om vi kunne hjelpe dem med å sende ut invitasjoner. Det sa vi nei til. Da ville vi ha blitt involvert, og det ønsket vi ikke. Dette er et fullstendig privat arrangement, understreker rektor Inger Kirsten Fyrde.

Initiativtaker med dobbeltrolle

Moren som har tatt initiativ til den foreldredrevne julegudstjenesten, Kjersti Brakestad Boge, har en dobbeltrolle. Hun er også kapellan (ungdomsprest) i Voss menighet.

Det mener organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Bergen, Magnhild Bøe-Hansen, er kritikkverdig.

– Her synes jeg kirken blander rollene. Det blir veldig rotete når en mor som samtidig er prest begynner å arrangere julegudstjeneste på privaten. Jeg synes kirken burde respektere at skolen har sagt nei, sier Bøe-Hansen.

Hun kan ikke forstå hvorfor det er så viktig for kirken å arrangere gudstjenesten på dagtid, i skoletida.

– Hvis de hadde lagt gudstjenesten på ettermiddag eller kveld, etter skoletid, så hadde jo dette vært helt uproblematisk. Isteden velger de å legge det på et tidspunkt som skaper masse konflikt og bråk. Hvorfor gjør de det? spør hun.

Engasjerer seg som mor

Initiativtaker Kjersti Brakestad Boge har ingen ønsker om å blande sin rolle som prest inn i saken.

– Rollen jeg har på Skulestad skole er som mor. Den eneste grunnen til at dette har tatt sånn av på skolen er at mange foreldre ønsker at det blir gjennomført skolegudsteneste. Ellers hadde min stemme vært et pust i sivet, skriver Brakestad Boge i en epost til Fritanke.no.

Torfinn Wang i Bjørgvin bispedømme bekrefter overfor Fritanke.no at dette er noe Kjersti Brakestad Boge har tatt initiativ til på privaten, som mor ved skolen. Den norske kirke har derfor ingen rolle i den konkrete løsningen som er valgt, understreker han.

HEF: – Dette var en ny vri

Livssynsrådgiver på Human-Etisk Forbunds hovedkontor i Oslo, Lars-Petter Helgestad, sier løsningen på Voss er ny for ham.

– Så lenge skolen ikke er involvert i arrangementet, men kun passivt innvilger fritak, kan de kanskje unndra seg retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Dette var en ny vri, sier han.

Helgestad synes det er bra at foreldrene selv tar ansvar for å ordne en gudstjeneste, men er bekymret for om denne ordningen vil få konsekvenser for de elevene som sitter igjen på skolen.

– I praksis blir jo dette en skolegudstjeneste likevel, bare uten det likeverdige tilbudet som skal ivareta elevene som ikke gjør som flertallet, sier han.

Han mener det er litt sleipt å legge opp arrangementet på denne måten, fordi det splitter elevene og ser ut til å gi en dårlig løsning for minoritetene.

Han minner om en sak fra Seljedalen skole i Bergen sist jul, der Fylkesmannen i Hordaland konkluderte med at vanlig skole for de som ikke deltar på julegudstjeneste er i strid med regelverket.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...