Seljestad skole i Bergen mente skolegudstjeneste i førjulstiden var alternativ til undervisning. Rotet bort brev fra kommunen som viste at det ikke er i samsvar med lovverket. Bildet Bildet er fra Rommen skoles besøk i Fossum kirke. Foto: Ingar Storfjell/Scanpix

Skole kalte julegudstjeneste alternativ til undervisning

Foreldrepar i Bergen klaget til skole, kommune og fylkesmann for å få likeverdig tilbud til julegudstjeneste. Fredag, ett år etter første klage, kom svaret fra skolen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2014 kl 15:40

Seljedalen skole i Bergen har de siste årene takket ja til tilbud om julegudstjeneste i Fyllingsdalen kirke. Skolen praktiserer aktiv påmelding for elever som ønsker benytte seg av tilbudet. Elevene som ikke vil i kirken har vanlig undervisning. I fjor var det matematikk.

– Vi reagerer på er at skolen ikke stiller med et likeverdig tilbud til den minoriteten av elever som ikke deltar på skolegudstjenesten, sier Sara Bell.

Fortjener høytid uavhengig av bakgrunn

Hun har sammen med samboer Mikkel Grüner sendt klage til Bergen kommunes fagavdeling og fylkesmannen på skolens praksis etter gjentatte henvendelser til skolen.

I brev sendt i 2013 skrev hun blant annet:

«Jeg har et sterkt ønske om at skolen skal være en fellesarena for alle barn, et sted hvor de opplever likeverdighet og at deres integritet og livssyn er ukrenkelig i så høy grad det kan la seg gjøre[…]

Mitt ydmyke ønske for elevene som av ulike årsaker ikke skal delta på skolegudstjenesten er at de får et likeverdig kulturarrangement i gymsalen den dagen. Ikke for min eller de andre foreldrenes skyld, men fordi jeg mener at disse barna også fortjener (livssyns nøytral) kultur og høytid uavhengig av deres bakgrunn.»

– Skolens argument er at kirkebesøket ikke er en del av skoledagen. De har bare takket ja til et tilbud fra kirken, som det er aktiv påmelding til. Vi mener det er en omgåelse av regelverket.

– Denne ordningen legger også press på elevene om å bli med på gudstjenesten. Det er ikke så morsomt å være igjen til vanlig time når de andre elevene kan dra ut på tur.

Bortkomment brev

I januar i år sendte skolen et brev til kommunen der de ba om lovlighetskontroll. I februar svarte kommunen at Seljedalens praksis ikke var i henholdt til regelverket. Deres svar kom ikke riktige personer ved skolen i hende før etter at Fritanke.no tok kontakt med skolen for to uker siden.

Fredag ble enkeltvedtak fattet hvor foreldreparet fikk medhold i klagen. Endringen vil inntreffe først i 2015 ettersom fristen for å klage på vedtaket først går ut etter at årets planlagte gudstjeneste er gjennomført.

– Det er ikke kommunen som har gjort noe feil i denne saken. Det tar vi på oss. Vi som har holdt i saken nå har ikke vært klar over at brevet på grunn av endringer i staben, sier avdelingsleder grunnskole Arne Bruun ved Seljedalen skole

Uklart hva ny ordning blir

Han forklarer at den ordningen skolen har hatt med gudstjeneste som alternativ til undervisning har vært i gjort i samråd med FAU. Den ble innført for fire år siden. Før den tid var det alternative tilbud til alle som ønsket fritak. Bruun understreker at elevene som ikke har deltatt i undervisning ikke har gått glipp av ny læring.

Om vedtaket fører til gjeninnføring av tidligere ordning med både gudstjeneste og et likeverdig alternativ for dem som ikke ønsker å delta er imidlertid uklart.

– Det er et helt år til neste jul så hva som skjer da er tidlig å si. Det vil også avhenge av hva som kommer ut av møter med FAU og samarbeidsutvalget. Disse kan på eget initiativ finne frem til helt andre løsninger.

Veldig skuffende

Sara Bell er etter å ha mottatt vedtaket fra skolen usikker på om de egentlig har fått medhold i klagen. Hun er heller ikke fornøyd med at endringene drøyer nok et år.

– Det er skuffende at det har tatt et år. Det sliter litt på tilliten til skolen, og det forsterker ubehaget ved å stille spørsmål om likebehandling i skolen i livssynssaker.

– Det er uholdbart at skolen velger å fortsette med en praksis som er i strid med nasjonale retningslinjer. Skolen har hatt et helt år på seg uavhengig av klagen til fagavdelingen, det er veldig skuffende at de ikke har villet gjøre noe med saken og at vi har måttet klage for å få innrømmelser fra dem.

Anbefaler ikke gudstjenesteavslutning

Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratets juridiske avdeling definerer likeverdig tilbud som tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Definisjonen har utgangspunkt i opplæringsloven og reglene om fritak.

– Det er et vanlig og vidt begrep som kan inneholde mange aspekter. I forarbeidet til bestemmelsen står det at elevene skal få samme kunnskap som de andre elevene, men på en annen måte.

Hun er også tydelig på at det er skolen som er ansvarlig når gudstjeneste er et tilbud innenfor skoletiden. Men at deres anbefaling er at dette ikke fungerer som semesteravslutning

Vanlig brudd, uvanlig måte

Rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund synes det er en pussig måte Seljestad skole har forsøkt å omgå retningslinjer på.

– De mange henvendelsene vi får tyder dessverre på at det er vanlig at skolene blåser i myndighetenes retningslinjer for skolegudstjenester. Men akkurat denne vrien, hvor skolen påstår at det er skolegudstjenesten som er alternativet til vanlig undervisning, kan jeg ikke huske å ha sett.

– Dette er i beste fall klønete av skolen. Skolen er nødt til å tilby et alternativt opplegg. Vi har utarbeidet mange forslag alternative aktiviteter, som både kan fungere både for få og mange elever: http://human.no/Skolesider/Jul/Inkluderende-juleavslutninger/

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...