En løsning der presten setter opp busser som venter på elevene etter skoletid og kjører dem til julegudstjeneste, er en løsning som kunne ha fungert godt i Oslo, mener prost Trond Bakkevig. Men ikke alle steder. Foto: Wikimedia commons + Even Gran. Bildet er manipulert.

Hvorfor må skolen være involvert?

- hvorfor ikke bare sette opp busser etter skoleslutt?

Med en slik løsning hadde saken vært løst. Vi har spurt noen av kirkens folk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2015 kl 17:36

Human-Etisk Forbund har aldri hatt noe problem med selve julegudstjenesten. Problemet er at skolen er involvert – at det hele skjer i skoletiden, i skolens regi.

Det er også årsaken til at staten må gå ut med retningslinjer, krav om likeverdig, alternativt arrangement, og nå sist, en anbefaling om likeverdig, samtidig påmelding.

Det er en opplagt løsning på dette: Arranger julegudstjeneste etter at skolen er slutt.

Human-Etisk Forbund har sagt det i lang tid i de mange debattene om skolegudstjenester som dukker opp hvert år før jul: Presten kan sette opp busser utenfor skolen og skysse de elevene som ønsker det til julegudstjeneste. Det er helt greit så lenge det skjer etter skoletid og skolen ikke er involvert.

Kan være greit i byene

Prost i Vestre Aker prosti i Oslo, Trond Bakkevig, er ikke fremmed for ideen.

– Jeg er egentlig ikke så veldig sterk motstander av en slik løsning. Det er ikke viktig i seg selv at skolen arrangerer, sier Bakkevig.

Han har i lang tid vært sentral i kirkens arbeid med ny kirkeordning, samt at han er en av kirkens mest tydelige profiler i debatten rundt stat og kirke. Denne uken diskuterte han for eksempel avvikling av skolegudstjenester med teolog Ellen Hagemann i Dagsnytt atten.

– Så da har vi kanskje en løsning på problemet da, Bakkevig?

– Nei, jeg er ikke med på å gjøre dette til en generell regel. I Oslo, hvor vi har et stort mangfold av religioner og livssyn blant elevene, hadde det kanskje vært en god løsning med julegudstjeneste etter skoletid, men på små steder hvor nesten alle er medlem i kirken blir det veldig upraktisk om skolen skulle trekke seg helt ut, sier han.

Bakkevig understreker at det bare er praktiske årsaker til at skolene er involvert i å arrangere julegudstjeneste.

– Og de praktiske argumentene gjelder spesielt sterkt på små steder der nesten alle er medlemmer av kirken. Da blir det urimelig å kreve at skolen ikke kan ha noe med det å gjøre, sier han.

– Skolene skal formidle norsk kultur og tradisjon

Direktør ved IKO, Kirkelig pedagogisk senter, Marianne Uri Øverland, er ikke enig. Hun mener det er et viktig mål i seg selv at skolen arrangerer skolegudstjeneste, og at dette ikke bare kan være noe kirken er alene om etter skoletid. Hun understreker at det ikke bare handler om praktiske hensyn, men også viktige prinsipper.

– Hvilke prinsipper?

– Skolen har et ansvar for å formidle norsk kultur og tradisjon. Skolegudstjenester er en viktig del av dette. Skolen vil svikte sitt lovpålagte oppdrag i å formidle kulturarven hvis de trekker seg helt ut og overlater skolegudstjenestene bare til kirken.

– Så det hadde ikke vært det samme med busser utenfor skolen, etter skoletid altså?

– Nei, det kan jo alle gjøre. Med en slik løsning hadde ikke skolen tatt sin del av ansvaret som tradisjons og kulturformidler. Det å gå til gudstjeneste er en tradisjon i det norske samfunnet, sier hun.

Uri Øverland påpeker at hun synes skolene burde arrangere utflukter til andre religioners tradisjoner også.

– I en skoleklasse med mange muslimer, bør skolen arrangere utflukter til moskeer for eksempel. Skolen har en viktig oppgave i å lære ekevene om religion, kultur og tradisjoner. Da er det viktig å inkludere og samarbeide med trossamfunnene, sier hun.

– Skolen har en viktig oppgave i å lære ekevene om religion, kultur og tradisjoner. Da er det viktig å inkludere og samarbeide med trossamfunnene.

En viktig del av lovpålagt kulturarvformidling

Freddy Knutsen er kirkefagsjef på Hamar bispedømmekontor. Han legger vekt på at skolegudstjenesten er et samarbeid mellom skolen og kirke, dersom skolen ønsker en slik gudstjeneste. Derfor synes han ikke det er naturlig at skolen slutter å ha noe med skolegudstjenestene å gjøre.

Han peker på Opplæringslovens §1.1. der det står at opplæringen «skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven».

– Skolegudstjenester er en viktig komponent i den nasjonale kulturarven som skolene skal formidle. Her kommer kirken inn og tilbyr et samarbeid. Og så er det opp til skolene. Det mener jeg er ryddig. Når det står på denne måten i opplæringsloven, kan man ikke ha et prinsipp om at skolene ikke kan være involvert, sier han.

Greit med aktiv påmelding

Alle tre vi synes det er greit med den nye anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet angående aktiv og likestilt påmelding som har vært mye diskutert de siste dagene.

– Jo, i prinsippet synes jeg det er ok, men jeg synes nok Utdanningsdirektoratet kunne ha tatt en runde og snakket med flere før de bestemte dette, sier Trond Bakkevig.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, samt Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark, har gått ut og kritisert den nye anbefalingen om aktiv, likestilt påmelding.

Bakkevig synes ikke det er noen grunn til å henge seg så mye opp i dette.

– Jeg er veldig lite tilhenger av å kjøre opp konfliktnivået her. Jeg synes ikke Den norske kirke skal særbehandles, og det er viktig å ha respekt for foreldrenes valg, sier han.

IKO-direktør Marianne Uri Øverland, oppfatter heller ikke aktiv påmelding som noe problem.

– Det beste hadde vært hvis skolene hadde spurt foreldrene og elevene hva de ønsker å delta på i starten av semesteret. Da kunne man ha sikret seg et svar fra alle, sier hun.

Freddy Knutsen fra Hamar bispedømmekontor slutter seg til.

– Jeg ser dette som en justering av det som har vært. En løsning med aktiv påmelding kan være med på å skape bevisstgjøring rundt deltagelsen. Jeg oppfatter det som en understreking av at det hele skal skje i samråd med foreldre, og ser ikke noe problem med det, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...