Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Voss har fem kirker; Evanger, Oppheim, Raundalen, Vinje og Vangskyrkja. I alle disse skal det etter planen bli «jolesamling som vert rekna som obligatorisk undervising for alle elevar, og som alle skular i kommunen skal delta i».

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.11.2016 kl 15:48

Mens tilhengere av skolegudstjenester på Voss ytrer seg fritt og ikke legger bånd på seg, har det vært smått med motstemmer. Ikke en eneste lokal stemme har så langt latt høre fra seg i debatten.

Er virkelig enigheten så unison?

– Nei, det er den slett ikke, men det er ingen som tør eller orker å si ifra lenger, sier en forelder på Voss som Fritanke.no har kommet i kontakt med.

Vedkommende er blant de som ikke ønsker å stå fram.

– Hvorfor vil du ikke det?

– Det er veldig utrivelig. Det har jeg sett mange eksempler på. Vi som mener noe annet enn flertallet orker ikke å ta kampen. Etter en del dårlige erfaringer med personangrep og utestenging, gidder vi ikke lenger og holder en lav profil. Det er jo også et spørsmål om barna våre. Vi ønsker ikke at de skal måtte lide fordi vi foreldre mener det er feil med skolegudstjenester, sier Voss-forelderen.

Vedkommende forteller om folk man trodde man kjente og var venn med som nekter å hilse og unngår kontakt, samt kraftige personangrep og usaklige beskyldninger om at «du hater kristendommen», «du vil fjerne kristendommen fra Voss» og lignende.

– Du når ikke fram. Hvis du prøver å løfte en prinsipiell diskusjon om at skolen ikke bør forkynne religion, får du bare usakligheter og personangrep i retur. I tillegg begynner folk å snakke rundt på bygda. Da blir det tryggeste å holde munn. Så farlig er det tross alt ikke med disse skolegudstjenestene. Det er selvsagt greit med saklig uenighet om dette, men jeg skulle ønske folk på Voss kunne bli litt flinkere til å skille sak og person og akseptere uenighet om dette, sier forelderen.

– Du får bare usakligheter og personangrep i retur. I tillegg begynner folk å snakke rundt på bygda.

Når minoriteten skremmes til taushet, virker det som om alle er enige

Vedkommende synes det er dumt at ingen sier imot, for da er det jo lett å få et falskt inntrykk av unison enighet.

– Jeg var nede på Vossevangen under julegrantenninga på søndag. Da holdt ordføreren en tale om hvor viktig det var at vi «stod saman» på Voss og hadde dialog. Men det er jo ingen dialog når vi som er imot skolegudstjenester skremmes til taushet, sier forelderen vi har snakket med.

– Hva mener du om kompromisset mellom rektorene og kirken som ble kjent i forrige uke?

– Det er fint at det nå blir slutt med skolegudstjenester, men samtidig er det veldig uklart hvordan dette blir i praksis. Det er dumt at kirken ikke bare kan akseptere at rektorene sier nei. Når det er sagt, vil jeg avvente før jeg sier noe mer. Vi får se hva det blir. Det er jo ikke noe galt med å besøke kirker i seg selv, men med den bakgrunnen dette har kommet i stand på, er det jo en fare for at dette blir forkynnende likevel. Og da kan det selvsagt ikke være obligatorisk, slik det legges opp til.

– Kommer du til å kreve fritak selv?

– Jeg vet ikke. Jeg må undersøke det mer. Hvis jeg gjør det, blir det jo veldig tydelig hva jeg mener, og da er jeg redd for at det vil gå ut over barnet mitt.

Vedkommende er enig i uttalelsen fra Human-Etisk Forbund i Bergen i forrige uke om at det skisserte opplegget må utløse fritaksrett og krav om alternativ undervisning.

– Skolen kan ikke tvinge barn til å bli med på dette opplegget i kirken, slik det er skissert, så her må det opplagt legges til rette for fritak og alternativ undervisning, sier vedkommende.

– Det er jo ingen dialog når vi som er imot skolegudstjenester skremmes til taushet.

Lei av hele greia

Fritanke.no har også snakket med en annen forelder på Voss som er motstander av skolegudstjenester. Her får vi samme historie – vedkommende orker ikke protestere fordi folk blir så sinte og ubehagelige.

– Jeg kjenner at jeg er veldig lei av hele greia. Det er noen veldig sterke følelser ute og går. Hvis du prøver å ta opp diskusjonen blir du avfeid med en gang. Det fører til at slike som meg holder munn.

Denne forelderen orker ikke bråke mer med det.

– Før brukte jeg å si ifra hva jeg mener, og derfor har noen har fått greie på hvor jeg står. Her om dagen møtte jeg en av de ivrigste gudstjenestetilhengerne på butikken, og det blikket hun sendte meg var ikke til å ta feil av. Det var veldig ubehagelig. Og det skjedde selv om jeg ikke har sagt et eneste ord i år. Jeg vet at det er mange andre også, som er redde for å si ifra. Under fire øyne forteller de gjerne at de er enige, men når saken kommer opp tør de ikke si noe.

Også denne forelderen vil avvente å kreve barnet sitt fritatt fra julesamlingen som kirken og rektorene har blitt enige om i år.

– Det er veldig vanskelig å vite på forhånd hvordan dette blir. Jeg vet ikke om det blir forkynnende. Derfor kommer jeg nok ikke til å be om fritak i år. Så får vi se til neste år, sier den andre Voss-forelderen.

– Hvis jeg ber om fritak blir det jo veldig tydelig hva jeg mener, og da er jeg redd for at det går ut over barnet mitt.

–Svært liten toleranse for vår holdning i saken

Leder av Voss og omland lokallag av Human-Etisk Forbund, Stein Oddvar Hanto, bekrefter at det er vanskelig å føre en saklig debatt om disse tingene på Voss, og at mange vegrer seg for å si noe i frykt for sosiale reaksjoner.

– Ja, det er mitt klare inntrykk. Situasjonen er ganske betent. Det er svært liten toleranse for vår holdning i saken. Vi i lokallaget har på bakgrunn av dette tatt et bevisst valg om ikke å engasjere oss i dette. Men når du nå ringer og spør, må jeg nesten svare; Jeg synes ikke dette er greit, sier han.

Hanto understreker at Human-Etisk Forbund ikke er part i saken.

– Dette er en sak mellom foreldrene og skolen. Vi har ingen rolle i dette. Likevel trekkes vi inn hele tiden og tillegges holdninger vi ikke har. Typisk sier mange at vi er en «liten sekt» som får diktere et forbud mot skolegudstjenester, selv om det er mange andre som deler vårt syn på dette og som slett ikke er medlemmer hos oss. Jeg skulle ønske folk kunne hatt et litt mer åpent sinn og for eksempel gått inn på våre nettsider for å finne ut hva vi virkelig mener, sier han.

Se bildet større

– Det er svært liten toleranse for vår holdning i saken, bekrefter lokallagsleder for Human-Etisk Forbund på Voss, Svein Oddvar Hanto.

Se bildet større

Det blir både Fadervår og velsignelse på årets obligatoriske julesamling i kirkene på Voss. Det har kirken og rektorene blitt enig om.

Faktaboks

Bakgrunn:

OBLIGATORISK JULESAMLING I KIRKEN

Etter at rektorene ved alle skoler i Voss kommune ble enige om å si nei til skolegudstjenester i år, gikk de inn i en forhandling med kirken om en kompromissløsning.

Løsningen blir en julesamling i kirken som skal være obligatorisk for alle elever, uten fritaksrett.

Grepet er å fjerne elementer fra den vanlige skolegudstjenesten som framstår som forkynnende, og så legge hele besøket inn under KRLE-faget som et «ikke-forkynnende arrangement» der målet er å oppfylle KRLE-fagets læringsmål om kristendommen.

Les mer

Siste nytt i Nyheter

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!