Pakistansk diaspora i USA og Civil Society of Pakistan punktdemonstrerte utenfor FN i september i fjor, med blant annet kravet om beskyttelse av religiøse minoriteter i Pakistan. Kristne Asia Bibi (til venstre) er blant medlemmer av religiøse minoriteter som er blitt dømt til døden for blasfemi.

Å leve under svarte lover

Å ytre seg blasfemisk er en menneskerett, skriver Gulalai Ismail. Den pakistanske menneskerettighetsaktivisten er sterkt kritisk til Pakistans blasfemilov, som nylig ble brukt til å stadfestet dødsdommen til en kristen kvinne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2014 kl 16:12

Min far var menneskerettsaktivist og en tydelig kritiker av Pakistans strategiske bruk av «jihad» og «religion» for å oppnå politiske mål. I 1998 ble han tiltalt for blasfemi og skjending av islam og for å støte muslimers følelser. Dette var en straff for hans engasjement og uttalte kritikk av Pakistans støtte til Taliban i Afghanistan.

Min far tilbragte sju måneder i fengsel før han kunne kausjoneres ut, og de neste sju årene måtte han kjempe i retten før han endelig ble frikjent. Dette var vanskelige år i vår familie, fordi vi hele tiden kjente på frykten for at han skulle tas fra oss. Hans venner fortalte oss at vi ikke måtte håpe på løslatelse, og at vi heller burde forberede oss på å leve videre uten ham, siden han var rettsforfulgt etter en lov som ikke krever tung bevisbyrde før en kjennes skyldig. Vi var redde for at far ville få livstidsdom, eller bli henrettet, som er lovens strengest straff.

En lov som innebærer menneskerettsbrudd

Min far var blant de mange som er blitt tiltalt for blasfemi og kastet i fengsel. Pakistans blasfemilov kalles «Den svarte loven» blant sekulære pakistanere. Bakgrunnen for dette er at loven brukes til å forfølge religiøse minoriteter og de som anses som en trussel mot religionen islam. Ifølge denne loven er det å uttrykke andre religiøse følelser, sverte profeten Muhammed eller Koranen, en forbrytelse som kan straffes med livstid eller døden.

Lovteksten er så vag at nesten alt kan falle inn under blasfemibegrepet, så lenge det som sies kan oppfattes sårende for muslimer og dermed kan kalles blasfemisk.

Lovteksten er så vag at nesten alt kan falle inn under blasfemibegrepet, så lenge det som sies kan oppfattes sårende for muslimer og dermed kan kalles blasfemisk. Kritisk samtale om religion er ute av bildet, det å stille spørsmål ved Guds eksistens eller institusjonalisert religion kan før deg inn på dødscella. Denne loven er i seg selv et brudd på menneskerettighetene, på ytringsfriheten og religionsfriheten.

Dødsdømt for blasfemi

Asia Bibis sak er en av få blasfemisaker i Pakistan som har fått internasjonal oppmerksomhet. Asia Bibi (45) var en landbruksarbeider som ble beskyldt for blasfemi etter en krangel. Hun skulle ha hånet profeten Muhammed. Hun nektet straffeskyld, men ble i 2011 likevel dømt til døden av en distriktsdomstol.

Daværende guvernør Salman Taseer i Punjab-provinsen besøkte henne i fengselet og foreslo i media en revidering av loven slik at den ikke skulle ramme religiøse minoriteter. Taseers forslag ble av flere ansett som blasfemisk. Blant dem var hans egen livvakt, som var satt til å beskytte ham. Livvakten Mumtaz Qadri skjøt ham for å oppfylle sin egen religiøse plikt. Mordet på guvernøren ble feiret av flere religiøse, politiske partier og ekstremistgrupper, som holdt store markering og gjorde Quadri til nasjonal helt.

Min organisasjon, Aware Girls, gjennomførte en spørreundersøkelse blant unge i Swat- og FATA-bevegelsen for å avdekke deres syn på mordet. 80 prosent støttet drapsmannen. Mumtaz Qadri har selv blitt dømt til døden, men dommen har ikke blitt fullbyrdet ettersom myndighetene frykter opptøyer. (Og da ikke fordi dødsstraff er et menneskerettighetsspørsmål, men fordi myndighetene er redde for at hengingen av en islamsk helt skal før til offentlige oppstand)

I saken mot Asia Bibi har en høyere domstol nå opprettholdt dommen, selv om den bygger på sviktende premisser. De eneste vitnene er to søstre, hvor kun den ene arbeidet sammen med Bibi. Hun har nå tilbragt fem år i fengsel. Slik situasjonen er i Pakistan i dag, er det mye som tyder på at også Høyesterett vil fall ned på samme dom, og om hun skulle bli løslatt vil hun trues på livet av ekstremister.

Problemet med blasfemi stopper ikke ved undertrykkende lover. Det strekker seg inn i sosiale sammenhenger der kritisk diskusjon av religion anses som en trussel, der spørsmål fordømmes og ulike meninger ikke tolereres. Ikke-muslimer anses som annenrangs borgere eller fiender av den islamske stat. Justismord og brenning av religiøse minoriteters hjem i blasfemi-beskyldningenes navn er blitt normen.

Justismord og brenning av religiøse minoriteters hjem i blasfemi-beskyldningenes navn er blitt normen.

Intoleranse i system

I juli i år brant en mobb etter påståtte blasfemibeskyldninger ned sju hus i et Ahmadi-samfunn. (Ahmadi er en religiøs minoritet i Pakistan. De kaller deg selv muslimer, men blir ikke anerkjent av sunni- og shia-muslimer. Red. anm.). To kvinner og ei åtte måneder gammel jente døde i brannen, der åtte andre også ble skadet. Dette er ikke første gang mennesker har blitt brent levende eller at hus er påtent etter blasfemibeskyldinger. Den økende religiøse ekstremismen og talibaniseringen har ødelagt våre sosiale normer og gitt mer plass til voldelig intoleranse.

Religiøs ekstremisme og vold er et stort og komplekst problem. Det er en fiende som er både innad- og utadvendt. Utad i form av en ikke-sekulær stat som har løftet religion fra den private sfæren og inn i offentligheten, og som med det fremmer en diskriminerende kultur og påfølgende vold mot minoriteter. På innsiden tar den form av den sosiale intoleransen som etter hvert har blitt en del av de sosiale kodene.

Endringen må begynne inne i hvert menneske, ved at en åpner opp for ulikheter og mangfold. Uten sekulære forandringer i grunnloven og statsapparatet vil det ikke bli mulig å forandre Pakistan til et trygt samfunn for verken religiøse minoriteter eller mennesker som ønsker å diskutere religion fra et kritisk ståsted.

Et globalt ansvar

Beskyttelse av menneskerettigheten er et globalt ansvar. Verden skulle ikke tillate religiøs forfølgelse, justismord og henrettelser i religionen eller blasfemiens navn. Det vil imidlertid ikke bli mulig før en endrer blasfemi fra å være en kriminell handling til å bli en rettighet.

Ingen burde bli krenket av blasfemien, mer enn en blir krenket av vold og drap i blasfemiens navn. Ingen burde havne fengsel eller bli dømt til døden for å bruke sin ytringsfrihet. Det er en menneskerett, og skulle heller feires enn å straffeforfølges.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...