Mubarak Haider er professor i engelsk litteratur og en tydelig sekulær intellektuell i Pakistan. Han er sterkt kritisk til Pakistans blasfemilov som er den strengeste i den islamske verden, og som blant annet straffer det å håne profeten Muhammed med døden.

Tirsdag arrangerte nettverket Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM) et møte med Haider om den pakistanske blasfemiloven.

Loven har blant annet blitt brukt mot de kristne og hinduistiske minoritetene, og havnet sist i verdens søkelys da en ung kristen jente ble beskyldt for å ha brent sider fra Koranen. Jenta, som har blitt sagt å ha Downs syndrom, er for tiden løslatt mot kausjon etter at det har kommet frem at en lokal imam skal ha plantet beviser for å styrke saken mot henne, men det er uvisst om hun kan vende tilbake til landsbyen.

I sitt foredrag fokuserte Haider på det han omtalte som «sivilisatorisk narsissisme»; et resultat av at Islam lærer at den representerer den endelige sannheten før, nå og for all fremtid og derfor ikke trenger å forbedre eller utvikle seg.

– Dette gjør at muslimer på den ene siden føler seg som «universets yndlinger» med rett til å herske over alle andre, samtidig som de på den andre siden er ekstremt følsomme for kritikk, mener han.

Ifølge Haider har alle muslimer internalisert denne tankegangen, og gjør at de hele tiden kan manipuleres av fundamentalistiske demagoger.

– Denne tankegangen ligger også til grunn for den pakistanske blasfemiloven, som er et resultat av press nedenfra, og som igjen gjør det mulig for menige muslimer å ta loven i egne hender og straffe påståtte gudsbespottere uten å risikere straff.
Haider oppfordrer derfor muslimer til å si nei til imamene og slutte seg til det han kaller «den globale sivilisasjonen» som islam for tiden er på kollisjonskurs med og arbeide for menneskehetens felles fremtid. Her var han optimistisk på vegne av unge pakistanere, som han mente på sikt ville åpne opp for å bli en del av verden.
Samtidig utfordret han resten av verden til å være som leger som behandler en syk pasient uten å hate ham, og som eldre brødre som må legge press på muslimer og utfordre til kritikk og diskusjon for å sikre at dette skjer.

Les intervju med Haider i online-magasinet Viewpoint.

Unyansert – eller bevisst provokasjon?

Flere av de tilstendeværende reagerte på Haiders fremstilling av muslimer, som de mente kunne gjelde for mange i Pakistan, men som ikke beskrev muslimer flest i Europa og andre steder. Disse kunne det til tider virke som om Haider beskrev som grunnleggende illojale, selv om han forsøksvis nyanserte dette etter hvert.

Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær for Islamsk Råd Norge og nå ansatt ved Antirasistisk Senter, sier han først ble provosert av Haiders uttalelser:

– Jeg ble provosert i starten, det virket som om han bekreftet alle fordommer mot muslimer som et element som aldri vil la seg integrere og som bare vil ta seg til rette. Faktisk virket han som en patologisk Eurabiatilhenger. Men jeg forstod etter hvert at han mente noe annet, at det dreide seg om en bevisst provokasjon for å sette i gang prosesser hos publikum.

Sultan mener også at den åpenheten for manipulasjon som Haider beskrev er et tema som kan og bør diskuteres.

– Feilberegnet publikum

Lars Gule, postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og tidligere leder for HEF, synes også foredraget var spennende selv om han mener Haider feilberegnet sitt publikum:
– Jeg tror han misforstod konteksten. Dette hadde fungert foran et «hjemmepublikum», men her ble det feil – for islamofober kan dette fungere som en bekreftelse på at muslimer er tilbakeliggende, motstandere av moderne verdier og upålitelige i forhold til integrering og akseptering av det hjemlandet de har nå.

I foredraget brukte Haider også en god del tid på å beskrive det internasjonale nettverket Hizb ut-Tahrir, som han mente var ledet fra Saudi-Arabia og som han langt på vei hevdet at stod bak alle moderne terrororganisasjoner. Gule er kritisk til denne beskrivelsen:

– Det stemmer at Hizb ut-Tahrir er et stort, internasjonalt fundamentalistisk nettverk med en jihadistisk retorikk som utad fremstår som fredelig selv om det er en glidende overgang fra denne retorikken til voldshandlinger. Men det stemmer ikke at det er ledet fra Saudi-Arabia, det er forbudt i de fleste muslimske land.