Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Sians frontfigur Arne Tumyr kastet Koranen under Sians demonstrasjon på Torvet i Kristiansand. Det førte til basketak mellom demonstranter og politi da noen brant deler av en bok. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Politidirektøren ga ordre om å stanse koranbrenning dagen før koranbrenningen i Kristiansand

Og nå har Politiet i Agder opprettet en undersøkelsessak mot SIAN for brudd på paragrafen om hatefulle ytringer etter at de satte fyr på et eksemplar av Koranen i helgen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2019 kl 12:09

– Våre operasjonsordre er unntatt offentlighet, så jeg vil ikke gå inn på ordlyden. Men det handler om å gripe inn mot å brenne religiøse symboler i en setting hvor man fort kan gå over i å true, forhåne og fremme hat, forfølgelse og ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn, som er ordlyden i straffeloven, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til Filter Nyheter.

Hun bekrefter at direktoratet fredag sendte ut en operasjonsordre der det står at politiet skal prøve å avverge offentlig «skjending av koranen» før det skjer, og så gripe inn umiddelbart om det likevel ender med at aktivister setter fyr på boken.

SIAN-leder tente på Koranen

Ordren kom dagen før den islamfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt en demonstrasjon hvor de på forhånd hadde varslet at de ville brenne et eksemplar av islams hellige bok, Koranen. Politiet hadde ikke gitt tillatelse til dette, men SIAN-leder Lars Thorsen satte likevel fyr på en koran under markeringen på torget byen.

Politiet grep da inn og slukket brannen, mens sinte motdemonstranter gikk til angrep på Thorsen.

Bjørnland bekrefter at den nye ordren ble gitt fordi SIAN hadde varslet at de ville sette fyr på Koranen.

– Politiet var veldig tidlig i dialog med dem for å veilede dem om at ildspåsettelse på offentlig sted i forbindelse med demonstrasjon ikke er akseptabelt, og for å si at gitt konteksten, så vil man antakelig kunne være over i straffelovens paragraf 185. Beskjeden var at «hvis dere likevel gjør det, så stanser vi det». Det var for å ramme inn dette at vi reviderte tidligere operasjonsordre, der vi nå er nøye på at demonstrasjoner med for eksempel ildspåsettelse av religiøse symboler blir håndtert riktig og likt i hele Norge, sier Bjørnland.

Straffelovens paragraf 185 omfatter hatefulle ytringer.

PST frykter hevnaksjoner

Filter Nyheter skriver også at noe av bakgrunnen for at Politidirektoratet gikk ut med den nye ordren, var at PST frykter at koranbrenning kan lede til alvorlige hevnangrep i Norge.

– Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til Filter Nyheter.

Oppretter sak mot SIAN

Politiet i Agder stanset Koran-brenningen og demonstrasjonen i Kristiansand sist lørdag, men sier til Fædrelandsvennen at dette ikke var etter ordre fra politidirektøren.

– Det er opprettet totalt sju anmeldelser i forbindelse med denne hendelsen. Tre for ordensforstyrrelser, to for vold mot offentlig tjenestemann, og så er det åpnet en undersøkelsessak som går på straffeloven paragraf 185 og brenning av Koranen, sier stabssjef Morten Sjustøl i Agder-politiet til avisen.

Paragraf 185 er også kjent som rasismeparagrafen. Rettspraksis i Norge har til nå vært at brenning av hellige skrifter ikke rammes av straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.

Politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand understreket også før demonstrasjonen at bokbrenning ikke var forbudt i Norge.

– Når budskapet er ubehagelig og vanskelig, blir vi testet på ytringsfrihet, ikke når det er noe alle trives med. Å brenne en bok er ikke straffbart, sa Hortemo da formannskapet i nye Kristiansand hadde sitt første møte onsdag 6. november, meldte Fædrelandsvennen samme dag.

Blasfemiparagrafen fjernet

Før jul i 2008 blusset striden om rasisme- og blasfemiparagrafen opp etter at regjeringen foreslo å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven. Men i stedet for å la det bli med det foreslo regjeringen å utvide rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Målet var å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser».

Menneskerettsforkjempere, akademikere, opposisjonen, egne partifeller og representanter fra ulike trossamfunn tok avstand fra forslaget, og regjeringen Stoltenberg ble i februar 2009 presset til å trekke det tilbake.

– Fullstendig farse fra regjeringens side. Man kan ikke i det ene øyeblikket oppfordre til å fjerne blasfemiparagrafen og så ville innskrenke ytringsfriheten i neste sving, sa Frp-leder Siv Jensen til NTB 4. februar 2009.

Den norske blasfemiparagrafen ble fjernet fra straffeloven i mai 2015.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...