ANNONSE
Annonse

Pakistansk diaspora i USA og Civil Society of Pakistan punktdemonstrerte utenfor FN i september i fjor, med blant annet kravet om beskyttelse av religiøse minoriteter i Pakistan. Kristne Asia Bibi (til venstre) er blant medlemmer av religiøse minoriteter som er blitt dømt til døden for blasfemi.

Å leve under svarte lover

Å ytre seg blasfemisk er en menneskerett, skriver Gulalai Ismail. Den pakistanske menneskerettighetsaktivisten er sterkt kritisk til Pakistans blasfemilov, som nylig ble brukt til å stadfestet dødsdommen til en kristen kvinne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2014 kl 16:12

Min far var menneskerettsaktivist og en tydelig kritiker av Pakistans strategiske bruk av «jihad» og «religion» for å oppnå politiske mål. I 1998 ble han tiltalt for blasfemi og skjending av islam og for å støte muslimers følelser. Dette var en straff for hans engasjement og uttalte kritikk av Pakistans støtte til Taliban i Afghanistan.

Min far tilbragte sju måneder i fengsel før han kunne kausjoneres ut, og de neste sju årene måtte han kjempe i retten før han endelig ble frikjent. Dette var vanskelige år i vår familie, fordi vi hele tiden kjente på frykten for at han skulle tas fra oss. Hans venner fortalte oss at vi ikke måtte håpe på løslatelse, og at vi heller burde forberede oss på å leve videre uten ham, siden han var rettsforfulgt etter en lov som ikke krever tung bevisbyrde før en kjennes skyldig. Vi var redde for at far ville få livstidsdom, eller bli henrettet, som er lovens strengest straff.

En lov som innebærer menneskerettsbrudd

Min far var blant de mange som er blitt tiltalt for blasfemi og kastet i fengsel. Pakistans blasfemilov kalles «Den svarte loven» blant sekulære pakistanere. Bakgrunnen for dette er at loven brukes til å forfølge religiøse minoriteter og de som anses som en trussel mot religionen islam. Ifølge denne loven er det å uttrykke andre religiøse følelser, sverte profeten Muhammed eller Koranen, en forbrytelse som kan straffes med livstid eller døden.

Lovteksten er så vag at nesten alt kan falle inn under blasfemibegrepet, så lenge det som sies kan oppfattes sårende for muslimer og dermed kan kalles blasfemisk.

Lovteksten er så vag at nesten alt kan falle inn under blasfemibegrepet, så lenge det som sies kan oppfattes sårende for muslimer og dermed kan kalles blasfemisk. Kritisk samtale om religion er ute av bildet, det å stille spørsmål ved Guds eksistens eller institusjonalisert religion kan før deg inn på dødscella. Denne loven er i seg selv et brudd på menneskerettighetene, på ytringsfriheten og religionsfriheten.

Dødsdømt for blasfemi

Asia Bibis sak er en av få blasfemisaker i Pakistan som har fått internasjonal oppmerksomhet. Asia Bibi (45) var en landbruksarbeider som ble beskyldt for blasfemi etter en krangel. Hun skulle ha hånet profeten Muhammed. Hun nektet straffeskyld, men ble i 2011 likevel dømt til døden av en distriktsdomstol.

Daværende guvernør Salman Taseer i Punjab-provinsen besøkte henne i fengselet og foreslo i media en revidering av loven slik at den ikke skulle ramme religiøse minoriteter. Taseers forslag ble av flere ansett som blasfemisk. Blant dem var hans egen livvakt, som var satt til å beskytte ham. Livvakten Mumtaz Qadri skjøt ham for å oppfylle sin egen religiøse plikt. Mordet på guvernøren ble feiret av flere religiøse, politiske partier og ekstremistgrupper, som holdt store markering og gjorde Quadri til nasjonal helt.

Min organisasjon, Aware Girls, gjennomførte en spørreundersøkelse blant unge i Swat- og FATA-bevegelsen for å avdekke deres syn på mordet. 80 prosent støttet drapsmannen. Mumtaz Qadri har selv blitt dømt til døden, men dommen har ikke blitt fullbyrdet ettersom myndighetene frykter opptøyer. (Og da ikke fordi dødsstraff er et menneskerettighetsspørsmål, men fordi myndighetene er redde for at hengingen av en islamsk helt skal før til offentlige oppstand)

I saken mot Asia Bibi har en høyere domstol nå opprettholdt dommen, selv om den bygger på sviktende premisser. De eneste vitnene er to søstre, hvor kun den ene arbeidet sammen med Bibi. Hun har nå tilbragt fem år i fengsel. Slik situasjonen er i Pakistan i dag, er det mye som tyder på at også Høyesterett vil fall ned på samme dom, og om hun skulle bli løslatt vil hun trues på livet av ekstremister.

Problemet med blasfemi stopper ikke ved undertrykkende lover. Det strekker seg inn i sosiale sammenhenger der kritisk diskusjon av religion anses som en trussel, der spørsmål fordømmes og ulike meninger ikke tolereres. Ikke-muslimer anses som annenrangs borgere eller fiender av den islamske stat. Justismord og brenning av religiøse minoriteters hjem i blasfemi-beskyldningenes navn er blitt normen.

Justismord og brenning av religiøse minoriteters hjem i blasfemi-beskyldningenes navn er blitt normen.

Intoleranse i system

I juli i år brant en mobb etter påståtte blasfemibeskyldninger ned sju hus i et Ahmadi-samfunn. (Ahmadi er en religiøs minoritet i Pakistan. De kaller deg selv muslimer, men blir ikke anerkjent av sunni- og shia-muslimer. Red. anm.). To kvinner og ei åtte måneder gammel jente døde i brannen, der åtte andre også ble skadet. Dette er ikke første gang mennesker har blitt brent levende eller at hus er påtent etter blasfemibeskyldinger. Den økende religiøse ekstremismen og talibaniseringen har ødelagt våre sosiale normer og gitt mer plass til voldelig intoleranse.

Religiøs ekstremisme og vold er et stort og komplekst problem. Det er en fiende som er både innad- og utadvendt. Utad i form av en ikke-sekulær stat som har løftet religion fra den private sfæren og inn i offentligheten, og som med det fremmer en diskriminerende kultur og påfølgende vold mot minoriteter. På innsiden tar den form av den sosiale intoleransen som etter hvert har blitt en del av de sosiale kodene.

Endringen må begynne inne i hvert menneske, ved at en åpner opp for ulikheter og mangfold. Uten sekulære forandringer i grunnloven og statsapparatet vil det ikke bli mulig å forandre Pakistan til et trygt samfunn for verken religiøse minoriteter eller mennesker som ønsker å diskutere religion fra et kritisk ståsted.

Et globalt ansvar

Beskyttelse av menneskerettigheten er et globalt ansvar. Verden skulle ikke tillate religiøs forfølgelse, justismord og henrettelser i religionen eller blasfemiens navn. Det vil imidlertid ikke bli mulig før en endrer blasfemi fra å være en kriminell handling til å bli en rettighet.

Ingen burde bli krenket av blasfemien, mer enn en blir krenket av vold og drap i blasfemiens navn. Ingen burde havne fengsel eller bli dømt til døden for å bruke sin ytringsfrihet. Det er en menneskerett, og skulle heller feires enn å straffeforfølges.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.