Kontakt
Barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Evnen til kritisk tenkning i møte med informasjon blir derfor grunnleggende. Foto: NTB Scanpix/Microstock
Barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Det gjør kritisk tenkning til en viktig, grunnleggende ferdighet.
Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbun
Publisert: 03.02.2015 kl 12:45
Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen 3. februar 2015
Arbeiderpartiet har nå foreslått mer kritisk tenkning inn i skolen. Det er godt nytt i disse KRLE-tider.
Det er en betydelig utfordring at barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Å tilegne seg kunnskap i dagens samfunn handler derfor like mye om å filtrere kunnskap som om å samle informasjon. Dette forutsetter kritisk tilnærming til det vi blir presentert for.
Mye av den informasjonen vi blir møtt med i den offentlige debatten og gjennom mediene, har sin egen agenda. Veldig mange av nyhetssakene, både i aviser og på «Dagsrevyen», er solgt inn av aktivister og PR-folk med sin egen agenda. Bedrifter og organisasjoner kan også i stadig større grad følge oppførselen vår og tilpasse budskapene deretter.
For eksempel er det godt kjent at søkeverktøyet Google kartlegger oppførselen vår på nett og tilpasser søkemønstrene etter dette. Når vi får de tilpassede treffene først, vil vi ved hvert internettsøk få bekreftet vårt eget virkelighetsbilde. En konspirasjonsteoretiker vil med Google sine prioriterte søk gjerne få artikler fra steder som Nyhetsspeilet når han søker etter Jonas Gahr Støre, mens en miljøverner vil få artikler om hvorfor økologisk mat er best for klimaet når hun søker på landbruk.
Det stilles større krav til oss enn noen gang når det kommer til å filtrere og analysere den informasjonen og kunnskapen vi blir bombardert med. Derfor er kritisk tenkning en helt grunnleggende egenskap for å fungere i en moderne medievirkelighet.
Stadig flere mennesker lever i alternative virkeligheter med et alternativt kunnskapsgrunnlag. Stadig oftere ser vi for eksempel at foreldre nekter å vaksinere barna sine fordi man har lært på internett av vaksiner er farlig. Konsekvensen er at barn igjen dør av sykdommer vi egentlig har utryddet for lenge siden.
Det beste forsvarsverket mot slike virkelighetsoppfatninger er å være i stand til å teste ut om kunnskapen man får servert holder i møte med kritisk refleksjon og vitenskapelig metode.
I framtidens samfunn bør det å vurdere kunnskapen en blir servert, være en grunnleggende ferdighet ved alt vi gjør. Evnen til å skille vitenskap fra svindel, vil få stadig større betydning for folks evne til å ta gode valg i sine liv.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?
HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.
Det er lektor Lomsdalen som spør.
– Barna våre vokser opp i et samfunn der tilgangen til informasjon er uendelig og hvor hvem som helst kan lage, dele og spre informasjon. Det gjør kritisk tenkning til en viktig, grunnleggende ferdighet. (3.2.2015)
Det er ei vanleg misforståing at folklore er noko som tilhøyrar fortida. Verdsveven er full av alskens historier, og mellom dei nyaste er soga om Slender Man, ein høg, tynn og svartkledd mann utan andlet ... (30.10.2014)
«Hun klikket på kattebildet, og du vil ikke tro hva som skjedde da!»