Spelet Grand Theft Auto 5 kan og verte sett på som eit bidrag til ein kritikk av moderne maskulinitet, skriv Kristian Bjørkelo. Foto: Promobilde, Rockstar Games

Kjøn, løgn og videospel

Dataspel har blitt eit av dei viktigaste kulturprodukta i dag, likevel vil både ivrige entusiastar og kritikarar gje spela særhandsaming. Fleire og fleire krev at dataspel vert tatt på alvor som kulturuttrykk, både på godt og vondt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.01.2015 kl 20:48

Som alle «nye» medieformer er dataspel som sjanger er stadig sentrum for ulike mediepanikker. No sist har Kvinnefronten sendt ut krav om at det valdelege Grand Theft Auto 5 vert fjerna frå butikkhyllene. Dette fordi: «GTA V oppmuntrer spillerne til å myrde kvinner som underholdning.

Dette foregår på den måten at hvis man utfører seksuell vold mot kvinner, og deretter misbruker eller dreper dem, får man ‘health points’». Og vidare at: «Etter å ha utført ulike seksuelle handlinger, får spillerne valget om å drepe kvinnen ved å slå henne bevisstløs eller drepe henne med machete, balltre eller et annet våpen for å få pengene sine tilbake.»

Dette høyrer jo aldeles grufullt ut. Om det hadde stemt

Dette høyrer jo aldeles grufullt ut. Om det hadde stemt. Grand Theft Auto er eit såkalla sandkassespel, der produsenten har prøvd å skape så stort handlingsfridom som mogleg for spelarane. Det involverer og at du kan utøve store mengder vald mot karakterar i spelet – både kvinner og menn. Om du vil. Historia i spelet krev ikkje denne type umotivert vald av deg, og i Grand Theft Auto, som i mange fleire spel, straffer slik vald seg. Politiet kjem, som i det verkelege liv, og dei kjem med våpen og ein endelaus straum av pansra bilar.

Det stemmer at i Grand Theft Auto vil ein få attende tapt helse av å kjøpe sex av ein prostituert, men at spelet oppmodar til å mishandle dei tar Kvinnefronten ut av det blå. Spelet gjev deg heller aldri noko «val» om kva du skal bruke for å mishandle prostituerte.

... at spelet oppmodar til å mishandle [prostituerte] tar Kvinnefronten ut av det blå

Kvinnefrontens representantar har heller aldri spelt Grand Theft Auto – dei har sett ein video av nokon som speler det. Deira framstilling er difor ikkje medviten løgnaktig, men den er dårleg belagt og prega av ein moralsk panikk vi burde ha klart å leggje bak oss.

GamerGate

Kvinnefrontens aksjon er inspirert av ei liknande og meir vellukka aksjon i Australia, og kjem i kjølvatnet av «GamerGate». Denne emneknaggen (#GamerGate) og «rørsla» bak har fått mykje merksemd i media, ikkje minst for sine meir aggressive sider. Emneknaggen «#GamerGate» er det den erkekonservative skodespelaren Adam Baldwin – kjend frå serien FireFly – som står bak. Det var meint som eit banner for dataspelentusiastar sin kamp mot «Social Justice Warriors», eit nedsettande omgrep for feministar og andre som kjemper for meir likeverd i samfunnet.

Det er hovudsakleg to hovudaspekt og problemområde som aktivistane bak GamerGate er opptekne av:

  • Kampen mot korrupsjon i dataspeljournalistikken. Det er absolutt eit problem i denne kultursektoren at det er mykje samrøyre mellom media og spelprodusentar. Men Gamergate har i stor grad fokusert på den såkalla «Quinspiracy», om at spelskaparen Zoe Quinn skal ha hatt sex med journalistar for å få god omtale. Dette synte seg berre å vere løgn spreidd av eksen hennar. Vidare har all kritikk mot korrupsjon vore retta mot små uavhengige aktørar og kvinner og ikkje mot dei store spelprodusentane.
  • Kamp mot feministiske kritikarar og akademikarar som ser på spela som tekst, og som analyserar dei deretter. Særleg har dette gått utover Anita Sarkeesian, som har ein populær YouTube-kanal der ho med eit feministisk perspektiv plukkar frå kvarandre spel. Dette vert oppfatta som eit åtak på spelhobbyen av GamerGate-miljøa og som eit uttrykk for ein radikal feministisk agenda.

Rørsla har demonstrert ein heilt utruleg aggresjon mot kvinner frå delar av dataspelmiljøet

Sarkeesian og Quinn er berre to av dei kvinnene som har vore utsatt for hets og drapstrugslar etter at GamerGate-rørsla starta i fjor haust. Rørsla har demonstrert ein heilt utruleg aggresjon mot kvinner frå delar av dataspelmiljøet og tvinger oss til å stille ein del spørsmål om kva som gjekk føre seg der.

Mannsaktivisme

GamerGate famnar hovudsakleg om miljø på Twitter, enkelte bloggar og på 4chan og 8chan, som er biletforum etter japansk modell og populære møtestadar for ungdom. Dette er eit ganske breitt miljø, og det er langtfrå alle som stiller seg bak aggresjonen, forstår den eller i det heile tatt registrerar den. Faktisk har «medlemmar» av miljøet sjølv stått for å avsløre kven som har komen med drapstrugslar. Dette er eit samansett fenomen.

Om ein følgjer med, kjenner ein att den mest aggressive og kvinnehatande tonen frå mannsaktivistane i det amerikanske MRA-miljøet (Men’s Rights Activism), og her dukkar det opp kjende folk frå MRA-nettstaden Roosh V, som og står bak bloggen Return of Kings. Her snakkar vi kremen av dei mest brutalt sjåvinistiske mannfolka på kloden. Eg er usikker på i kva grad dei representerer dei hordane med gutar og jenter som i dag speler data.

GamerGate har stilt dataspelentusiastar i eit særs dårleg lys

GamerGate har stilt dataspelentusiastar i eit særs dårleg lys, men i kor stor grad denne rørsla har blitt dominert av konservative røyster som Adam Baldwin og mannsaktivistar veit vi ikkje. Vi ser berre fingeravtrykka deira over alt.

Let’s talk about sex, baby!

GamerGate og ukunnige utspel mot dataspel som det Kvinnefronten kjem med hindrar oss i å ha ein diskusjon om sex og kjøn i dataspel og dataspelkulturen. Det finnes nok av oss spelentusiastar som ønskjer å diskutere korleis kvinner vert framstilte i spel. Ikkje minst fordi halvparten av dei som har spel som hobby er kvinner.

Om ein tar Grand Theft Auto 5 som døme, er det spennande. Serien er prega ikkje berre av vald, men av meir eller mindre effektiv satire. Ein kan kritisere det femte spelet for å ha langt flatare kvinnelege karakterar enn dei tidlegare i serien, men på den andre sida så vert vi presentert for tre mannlege karakterar som alle opplev ulike «maskulinitetskriser». Spelet kan, og vert, sett på som eit bidrag til ein kritikk av moderne maskulinitet, slik vi ser den på TV og i film. Og i det lyset er det mykje å snakke om her.

GamerGate og ukunnige utspel mot dataspel som det Kvinnefronten kjem med hindrar oss i å ha ein diskusjon om sex og kjøn i dataspel og dataspelkulturen

Spel er meir enn berre fargerike bilete, skyting og poengsum. Det er eit kulturprodukt og bør handterast som det. Kvinnefronten gjer dette vanskeleg. Dei vil ikkje ein gong gå teksten i møte, dei vil ha den vekk utan å ha lest den. GamerGate opplev all kritikk som fordømming av kulturen, og går til motåtak. Mellom dei to er det vanskeleg for oss andre å diskutere det.

Heldigvis er det lyst i enden av tunnellen, då Forskingsrådet har innvilga fleire millionar til Kristine Jørgensen ved Universitetet i Bergen for å starte eit forskingsprosjekt på handsaminga av tabutema i dataspel. Vi får gle oss til det.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...