Kontakt
Ateisten og presten: Ateisten Didrik Søderlind (t.v.) ser mer ut som en gammeldags prest, enn presten Stian Kilde Aarebrot (t.h.). Sammen har de brevvekslet seg fram til boka Presten og ateisten. Foto: Marte Gjærde
Ateisten Didrik Søderlind og presten Stian Kilde Aarebrot er venner og har mye til felles, ikke minst fascinasjonen for religion og åndelighet. Etter ett års brevveksling har de også innsett hvor ulike de er.
Hans Olav Arnesen
Publisert: 04.02.2015 kl 12:03
Sist oppdatert: 10.02.2015 kl 13:24
Flere års vennskap og diskusjoner rundt livssynsspørsmål gav inspirasjon til et uvanlig konsept. I ett år skulle ateisten og humanisten Didrik Søderlind og presten Stian Kilde Aarebrot brevveksle med hverandre. Korrespondansen skulle resultere i en bokutgivelse.
Nå er boken Presten og ateisten klar. Den rommer livssynsdiskusjoner, åndelig eksperimentering, men også mange intime betroelser. Har de to brevvennene blandede følelser foran lanseringen av en bok hvor de deler så mye av seg selv?
– Jeg er bare livredd jeg
– For meg er det ikke noen blandede følelser, sier Søderlind. – Jeg er bare livredd jeg.
Aarebrot ble så oppslukt av brevvekslingen at han glemte at det hele skulle resultere i en bok. Nå som lanseringen nærmer seg har han imidlertid innsett at denne boken skiller seg fra det han tidligere har skrevet.
– Tidligere har folk skulle ment noe om hva jeg skriver i boken, men nå skal de mene noe om hva jeg tenker og føler.
De to, som altså har vært venner siden de møttes i en felles subkulturell musikkinteresse, har havnet på to ulike steder i det norske livssynslandskapet: Didrik Søderlind har i mange år vært rådgiver i Human-Etisk Forbund og er også redaktør for tidsskriftet Humanist. Han kaller seg livssynsnerd og har også en bok om norsk kristendom bak seg, der han besøkte et bredt utvalg kristne menigheter rundt om i landet. Stian Kilde Aarebrot er i dag prest i Den norske kirke, men vokste opp i pinsebevegelsen. Han har vært sentral i den subkulturelle menigheten Sub Church, har også skrevet bøker og er i tillegg daglig leder i praksisnettverket Substans, som har som oppgave å omsette kristen tro til handling.
De to vennene deler mange personlige erfaringer med leserne. Kanskje er det likevel helt andre ting som vil vekke mest oppsikt i deres egne livssynsmiljøer.
Søderlind eksperimenterte med noe så uateistisk som skriftemål og bønn. Ved siden av å be sammen med Aarebrot brukte han muslimske Shoaib Sultan som bønnekamerat. Og ved ett tilfelle ba han sammen med en pinsevennpastor på kontoret sitt i Humanismens hus, ateismens høyborg i Norge.
Aarebrot har på sin side delt flere kontroversielle idéer i brevene. Blant annet åpner han for at Gud kanskje ikke er allmektig. Aarebrot skriver også at homofile ikke bare bør ha lov til å gifte seg, men at homofile som lever i et samliv helst bør gifte seg.
Hva tror forfatterne de vil få mest kritikk for av sine egne livssynsfeller?
– Dette jeg har skrevet om helvete og homofili, homohelvete, det er nok der jeg får kjørt meg, spår Aarebrot.
Aarebrot utbroderer sine tanker om livet etter døden til Fritanke.no. Han forteller at han håper og tror at også verdige ikke-troende, som Søderlind, vil bli skjenket evig liv. Samtidig vil han ikke se bort fra at det kan være et helvete. For dem som fortjener det, men ikke for folk flest.
På ett punkt i brevvekslingen foreslår Søderlind at Aarebrot skal delta i et satanisk ritual. Ville det vært mindre provoserende enn prestens tanker om homofilt ekteskap?
– Nei, det ville nok også skapt litt bråk, fastslår Aarebrot.
– Det var nok mest en spøk fra min side, oppklarer Søderlind.
Begge to forteller at de har blitt tryggere på henholdsvis sin gudsrelasjon og sin gudløshet etter å ha prøvd den andres sko i en periode. Prosessen har lært dem mye om seg selv så vel som om hverandre.
– Jeg ble overrasket da jeg oppdaget hvor mange opplevelser Didrik hadde hatt som jeg ville tolket som åndelige opplevelser
– Vi fikk lov til å se litt inn i hverandre, forklarer Aarebrot. – Jeg ble overrasket da jeg oppdaget hvor mange opplevelser Didrik hadde hatt som jeg ville tolket som åndelige opplevelser. Inntil nylig trodde jeg at ateister var ateister fordi de aldri hadde opplevd noe som helst.
Søderlind ble på sin side overrasket over hvor store forskjellene mellom ham og hans prestevenn var, til tross for deres mange felles interesser.
– Vi lever ikke bare i ulike verdener, men i ulike univers
– Vi lever ikke bare i ulike verdener men i ulike univers. Hvor naturlovene fungerer forskjellig for eksempel. Det forbauset meg. Hvor forskjellige vi er.
Boken Presten og ateisten er et samarbeid mellom Humanist forlag og Vårt Land forlag. I morgen kan du møte forfatterne ansikt til ansikt under lanseringen på Ingensteds i Oslo. Et lengre intervju med Søderlind og Aarebrot kommer i papirutgaven av Fri tanke i begynnelsen av mars.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Tid for motvekst?
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.
Ateisten Didrik Søderlind og presten Stian Kilde Aarebrot er venner og har mye til felles, ikke minst fascinasjonen for religion og åndelighet. Etter ett års brevveksling har de også innsett hvor ulike de er. (4.2.2015)
– Det vokser frem et overvåkingssamfunn nå. Men det er ikke DDR, sier forfatter Eirik Newth. I dag lanseres hans «Overvåkingsamfunnet» – fjerde bok i Pro et contra-serien. (10.8.2014)