En ny bok fra Humanist Forlag, Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder forteller historien om en gruppe radikale provokatører som i 1974 startet et tros- og livssynssamfunn for hedninger.

Boken er skrevet av Even Gran, Fri tankes mangeårige journalist som fra 2020 er blitt seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Lenge hadde Hedningsamfunnet stand på Egertorget i Oslo der de engasjerte forbipasserende i «gateprat» ved hjelp av grovkornet kristendomskritikk.

Men spør man folk flest om de har hørt om Hedningsamfunnet, eller Ateistene som de heter i dag, vil du neppe få et fornuftig svar fra så mange.

Så hvorfor skrive bok om en liten og sær gruppe som hadde sin storhetstid for snart et halvt århundre siden?

Hvorfor bok om Hedningsamfunnet?

– Historien om Hedningsamfunnet er en historie om Norge – om hvordan kristendommen har mistet makt og moralmonopol og hvordan mangfoldet og den liberale toleransen har økt, forteller Gran.

Norge har rett og slett blitt et mer sekulært og tolerant samfunn i årene som har gått siden Hedningsamfunnets storhetstid.

– Jeg vil våge påstanden at Hedningsamfunnet har spilt en viktig historisk rolle i denne prosessen, sier Gran.

Sprekker i «moralmonopolet»

Fra begynnelsen var formålet med Hedningsamfunnet å slå sprekker i den kompakte moral-majoriteten som dominerte norsk samfunn på den tiden, symbolisert av kristendommens særstilling i Norge. Gjennom å latterliggjøre kristendom fikk Hedningsamfunnet stor riksdekkende medieoppmerksomhet.

I helgene holdt Hedningsamfunnet stand i Oslos gater der de diskuterte og kranglet med forbipasserende. Det endte ofte med at politiet arresterte flere av deltagerne under dekning av blasfemiloven.

Fra boken:

Den smått legendariske 70-tallsprovokatøren Arild Karlsen stilte seg gjerne på en bruskasse med megafon midt i gata… Han ble fort truet med evige pinsler i helvete, og det som verre er, av kristne som stoppet opp. Da fikk de svar omtrent på samme nivå. De kunne «kysse meg langsomt i ræva» eller «slutte og runke på bedehuset». Slike ting. Og etter en stund kom gjerne politiet.

– Dette er blasfemi! Det kunne politiet si mens de arresterte samfunnets medlemmer. Selv om ingen av de arresterte ble straffeforfulgt var blasfemiparagrafen ofte en god unnskyldning for å sette en stopper for Hedningsamfunnets provokasjoner, sier Gran.

I 1977 etter en spesielt spent situasjon i Drammen fikk Arild Karlsen og Hedningsamfunnets første leder Dagfinn Eckhoff, 500 kroner hver i bot av politiet. Boten nektet begge menn å godta, så da ble det rettssak.

Under rettsaken fortalte et vitne, en eldre kvinne, at hadde hun pekt med sin paraply mot himmelen og bedt Karlsen passe seg fordi «det sitter en og hører på deg».

– Hvor er Jesus nå? hadde Karlsen svart.

– Han sitter ved Guds Fader høyre hånd, sa kvinnen tilbake.

– Da sitter de vel der oppe begge to og runker, svarte Karlsen

Den eldre kvinnen skal ha forlatt «åstedet» gråtende. Litt senere dukket hun opp igjen og «knakket til tiltalte med paraplyen», ifølge avisen Drammens Tidene.

– Poenget var å provosere. Skape oppmerksomhet. Og det greide Hedningsamfunnet til gangs, sier Gran.

Blasfemiske tegneserier?

I tillegg til stand og aksjoner publiserte samfunnet i 1982 et satirisk tegneserieblad som het «Jesus Kristus & Co.» som latterliggjorde kristne historier og verdier.

I en spesielt provoserende tegneserie ble Gud tegnet som Donald Duck. Dette satte sinnene i kok og Jesus Kristus & Co. ble innrapportert for blasfemi. Dette var en stor seier for Hedningsamfunnet som lenge hadde drømt om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen.

Høyre-politikeren og teologen Inge Lønning fikk oppgaven om å utrede spørsmålet: Er Jesus Kristus & Co. over streken? Selv om han var tydelig på at tegningen egentlig var straffbar, rådet han staten til å droppe det. Nok en gang ble Hedningsamfunnets drøm om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen knust.

Hedningsamfunnet i nyere tid

I nyere tid har Hedningsamfunnet måttet endre fokus. Den norske kirke har ikke lenger den dominerende rollen de en gang hadde. Kristendommen er ikke lenger «makta». De har derfor begynt å vende blikket mot islam.

– På 70-tallet ble Hedningsamfunnets provokasjoner møtt med dyp moralsk indignasjon. I dag ville det samme ha blitt møtt med latter og overbærenhet.

Hedningsamfunnet, som endret navn til Ateistene i 2017, har falt mellom to stoler, ifølge Gran:

– De blir for masete og irrelevante for den dialogorienterte ungdommen, og de blir for runde i kantene for de (gjerne eldre) ytterliggående og mer islamfiendtlige kreftene.

Dette intervjuet er tidligere publisert på human.no. Videofilmen er laget av Vilde Kjerkol for Humanist forlag.

Boka lanseres på Litteraturhuset i Oslo torsdag 27. februar.