Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ny bok:

Provokatørene som utfordret og latterliggjorde kristendom

Denne uka kommer boka «Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder», skrevet av tidligere journalist Even Gran.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2020 kl 10:18

En ny bok fra Humanist Forlag, Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder forteller historien om en gruppe radikale provokatører som i 1974 startet et tros- og livssynssamfunn for hedninger.

En juridisk konsulent i Postverket mente i 1983 at ruta til venstre i midten var i strid med blasfemiparagrafen. Dermed nektet de å sende ut Hedningsamfunnets brosjyre. Foto: Gunnar Gjøsten (tegning)

Boken er skrevet av Even Gran, Fri tankes mangeårige journalist som fra 2020 er blitt seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Lenge hadde Hedningsamfunnet stand på Egertorget i Oslo der de engasjerte forbipasserende i «gateprat» ved hjelp av grovkornet kristendomskritikk.

Men spør man folk flest om de har hørt om Hedningsamfunnet, eller Ateistene som de heter i dag, vil du neppe få et fornuftig svar fra så mange.

Så hvorfor skrive bok om en liten og sær gruppe som hadde sin storhetstid for snart et halvt århundre siden?

Hvorfor bok om Hedningsamfunnet?

– Historien om Hedningsamfunnet er en historie om Norge – om hvordan kristendommen har mistet makt og moralmonopol og hvordan mangfoldet og den liberale toleransen har økt, forteller Gran.

Norge har rett og slett blitt et mer sekulært og tolerant samfunn i årene som har gått siden Hedningsamfunnets storhetstid.

– Jeg vil våge påstanden at Hedningsamfunnet har spilt en viktig historisk rolle i denne prosessen, sier Gran.

«Hedningsamfunnets historie. Et halvt århundre med rabalder,» forteller historien om en gruppe radikale provokatører som i 1974 startet et tros -og livssynssamfunn for hedninger. Foto: Arkivfoto

Sprekker i «moralmonopolet»

Fra begynnelsen var formålet med Hedningsamfunnet å slå sprekker i den kompakte moral-majoriteten som dominerte norsk samfunn på den tiden, symbolisert av kristendommens særstilling i Norge. Gjennom å latterliggjøre kristendom fikk Hedningsamfunnet stor riksdekkende medieoppmerksomhet.

I helgene holdt Hedningsamfunnet stand i Oslos gater der de diskuterte og kranglet med forbipasserende. Det endte ofte med at politiet arresterte flere av deltagerne under dekning av blasfemiloven.

Fra boken:

Den smått legendariske 70-tallsprovokatøren Arild Karlsen stilte seg gjerne på en bruskasse med megafon midt i gata… Han ble fort truet med evige pinsler i helvete, og det som verre er, av kristne som stoppet opp. Da fikk de svar omtrent på samme nivå. De kunne «kysse meg langsomt i ræva» eller «slutte og runke på bedehuset». Slike ting. Og etter en stund kom gjerne politiet.

– Dette er blasfemi! Det kunne politiet si mens de arresterte samfunnets medlemmer. Selv om ingen av de arresterte ble straffeforfulgt var blasfemiparagrafen ofte en god unnskyldning for å sette en stopper for Hedningsamfunnets provokasjoner, sier Gran.

Arild Karlsen (t.h.) var Hedningsamfunnets sjefsprovokatør på slutten av 70-tallet og ble arrestert utallige ganger.


I 1977 etter en spesielt spent situasjon i Drammen fikk Arild Karlsen og Hedningsamfunnets første leder Dagfinn Eckhoff, 500 kroner hver i bot av politiet. Boten nektet begge menn å godta, så da ble det rettssak.

Under rettsaken fortalte et vitne, en eldre kvinne, at hadde hun pekt med sin paraply mot himmelen og bedt Karlsen passe seg fordi «det sitter en og hører på deg».

– Hvor er Jesus nå? hadde Karlsen svart.

– Han sitter ved Guds Fader høyre hånd, sa kvinnen tilbake.

– Da sitter de vel der oppe begge to og runker, svarte Karlsen

Den eldre kvinnen skal ha forlatt «åstedet» gråtende. Litt senere dukket hun opp igjen og «knakket til tiltalte med paraplyen», ifølge avisen Drammens Tidene.

– Poenget var å provosere. Skape oppmerksomhet. Og det greide Hedningsamfunnet til gangs, sier Gran.

Faksimile fra Nationen 22.4.1976. På bildet: Terje Emberland, som seinere ble redaktør for tidsskriftet Humanist og nå er forsker ved HL-senteret.

Blasfemiske tegneserier?

På forsiden av Hedningsamfunnets tegnserieblad «Jesus kristus & Co» nr. 1-1983 hopper en rund og 'heisan'-vinkende Jesus rundt på vannet iført gul superheltdrakt med en stor rød «J» midt på brystet.


I tillegg til stand og aksjoner publiserte samfunnet i 1982 et satirisk tegneserieblad som het «Jesus Kristus & Co.» som latterliggjorde kristne historier og verdier.

I en spesielt provoserende tegneserie ble Gud tegnet som Donald Duck. Dette satte sinnene i kok og Jesus Kristus & Co. ble innrapportert for blasfemi. Dette var en stor seier for Hedningsamfunnet som lenge hadde drømt om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen.

Høyre-politikeren og teologen Inge Lønning fikk oppgaven om å utrede spørsmålet: Er Jesus Kristus & Co. over streken? Selv om han var tydelig på at tegningen egentlig var straffbar, rådet han staten til å droppe det. Nok en gang ble Hedningsamfunnets drøm om å bli dømt for brudd på blasfemiparagrafen knust.

Hedningsamfunnet i nyere tid

I 2015 hadde Donald blitt illsint muslim. Hedningsamfunnet mente det var greit at «Jesus Kristus & Co» også kunne handle om islam, på grunn av «& Co». Foto: Ragnar Børsheim (tegning)


I nyere tid har Hedningsamfunnet måttet endre fokus. Den norske kirke har ikke lenger den dominerende rollen de en gang hadde. Kristendommen er ikke lenger «makta». De har derfor begynt å vende blikket mot islam.

– På 70-tallet ble Hedningsamfunnets provokasjoner møtt med dyp moralsk indignasjon. I dag ville det samme ha blitt møtt med latter og overbærenhet.

Hedningsamfunnet, som endret navn til Ateistene i 2017, har falt mellom to stoler, ifølge Gran:

– De blir for masete og irrelevante for den dialogorienterte ungdommen, og de blir for runde i kantene for de (gjerne eldre) ytterliggående og mer islamfiendtlige kreftene.

Dette intervjuet er tidligere publisert på human.no. Videofilmen er laget av Vilde Kjerkol for Humanist forlag.

Boka lanseres på Litteraturhuset i Oslo torsdag 27. februar.

#Humanist forlagVis flere

Brev om Gud og gudløshet

Ny bok – «Presten og ateisten»:

Brev om Gud og gudløshet

Ateisten Didrik Søderlind og presten Stian Kilde Aarebrot er venner og har mye til felles, ikke minst fascinasjonen for religion og åndelighet. Etter ett års brevveksling har de også innsett hvor ulike de er. (4.2.2015)

#HedningsamfunnetVis flere

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Generalsekretær Trond Enger ønsker et tettere samarbeid med organisasjonen Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet.

En ensom kjempe

Andreas Edwien 1921 - 2015

En ensom kjempe

Bare navnet var som å banne i kjerka! Og nå er han borte. (29.1.2015)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...