Kristian Horn var intiativtaker til Borgerlig (nå Humanistisk) konfirmasjon og Human-Etisk Forbund, men han er ikke forbundets profet. Derfor er det bare hvis argumentene hans holder i dag at vi skal slutte oss til hans meninger, påpeker hans barnebarn Morten Horn. Her mottar Kristian Horn blomster fra konfirmant Jorunn Klausen under den første konfirmasjonsseremonien i 1951. Foto: Arkiv

– Kristian Horn er ikke Human-Etisk Forbunds profet

Et livssyn uten presteskap

– Dersom Kristian Horn hadde vært HEFs første profet hadde det hatt betydning hva han mente om aktiv dødshjelp. Men fordi vi er humanetikere, kan vi frimodig si til oss selv: det vedkommer oss ikke AT Kristian Horn var for aktiv dødshjelp. Det som betyr noe er argumentene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Levi Fragell har i innlegg på facebook og Verdidebatt.no lagt fram dokumentasjon på at hans forgjenger som leder i Human-Etisk Forbund (og min morfar) Kristian Horn gikk inn for legalisering av aktiv dødshjelp. Også andre store tenkere, slik som filosofen Arne Næss og ikke minst store deler av den internasjonale humanistbevegelsen, har gått inn for eutanasi.

Dette er interessant – ikke så mye som innlegg i dødshjelpsdebatten, men fordi det belyser en viktig forskjell mellom humanetikken med dens flate struktur, og de hierarkisk oppbygde religionene med sine presteskap og teologer.

Dersom Kristian Horn hadde vært Human-Etisk Forbunds første profet – ja, da hadde det hatt betydning for oss hva han mente om f.eks. aktiv dødshjelp. Men fordi vi er humanetikere, kan vi frimodig si til oss selv: det vedkommer oss ikke at Kristian Horn var for aktiv dødshjelp. Det som eventuelt kunne bety noe for oss var hvilken begrunnelse han baserte dette på: er dette noe vi selv, med dagens øyne, ser som rasjonelle og humanistiske argumenter?

Som humanetikere, fritenkere, har vi en grunnleggende rett – og en slags plikt – til å gjøre våre egne etiske refleksjoner og vurderinger. Vi kan ikke tillate oss å "outsource" tenkningen til et sett med kloke hoder, selv om vi naturligvis kan la oss påvirke av de gode argumentene de måtte ha å komme med.

Argumentasjonen for aktiv dødshjelp er imidlertid skuffende svak, sett med mine øyne. Det er tvert om påfallende i hvor liten grad disse store tenkerne har gått inn på de egentlige motargumentene mot legalisering av aktiv dødshjelp:

Dersom dødshjelp skal være tillatt i noen situasjoner, og forbudt i andre – hvor skal egentlig grensen gå? Hvilken lov kan skille mellom disse situasjonene, på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte? Dersom vi setter individets frihet til å beslutte om sin egen død aller høyest – hvordan kan vi da unngå å tillate (og evt. bistå ved) alle former for selvmord – hvorfor skal fysisk sykdom og en diagnose fastsatt av Staten eller av legene være inngangsporten for at du selv skal få råderett over ditt liv og din død? Hva med forholdet til hjelperen – er det etisk forsvarlig å be et menneske om en tjeneste av så grenseoverskridende art? Hvordan vil samfunnet påvirkes av at det gjøres til noe legitimt at leger tar livet av sine pasienter?

Dette er spørsmål som jeg – så langt – ikke har sett verken Kristian Horn eller andre store tenkere beskjeftige seg med. Det er litt synd. Men egentlig er også dét fint, for oss humanetikere, fordi det viser at heller ikke disse menneskene var ufeilbarlige. For tenk om det var slik – tenk om det fantes kloke mennesker som hadde alle svarene parat, som forsto ting vi ”vanlige” folk ikke kunne skjønne. Da ville vi kanskje måttet revurdere vår posisjon: Kanskje burde vi da, i rasjonalitetens navn, faktisk utstyre oss med et presteskap slik som religionene har. Kanskje stemte det ikke likevel, at hver enkelt av oss kan og må stole på sin egen rasjonalitet, sitt følelsesliv og sanseapparat og sine erfaringer. Kanskje sviktet selve fundamentet for at en humanistisk etikk er mulig. I lys av dette blir Levis påminnelse om at selv de store menn har sine svakheter, en demonstrasjon av at humanetikken holder vann.

Som Kristian Horns barnebarn er jeg nok litt nysgjerrig på hva han mente om aktiv dødshjelp, et tema som ligger mitt hjerte nær. Men bare sånn måtelig. Min bestefar har vært død i over 30 år. Det har skjedd svære endringer i mange av de premissene som lå til grunn for hans dødshjelpsstandpunkt. En ting er den enorme utviklingen i våre muligheter for smertelindring til døende. Vi har fått bedre teknologi – men også forståelse: Nå vet vi at terapeutiske doser av morfin som regel ikke tar livet av pasienten, vi trenger ikke lenger føle at vi balanserer mellom ønsket om å lindre og frykten for å drepe. Men vi har også fått bedre forståelse av etikken ved livets slutt. Vi har blitt enige om at det å tillate pasienten å dø av sin grunnsykdom ikke er aktiv dødshjelp. Dette har vært stadfestet i norsk lov i over 15 år (Pasientrettighetsloven av 1997), men fortsatt er det i mange land mennesker som må gå rettens vei for å få slippe livsforlengende behandling. IHEUs dødshjelpsvedtak fra 1999 er da også uklart mtp. om det handler kun om aktiv dødshjelp, eller om også retten til behandlingsbegrensning omfattes (”…spørre en villig lege om hjelp til å dø raskt og fredfullt.”) Samtidig har vi fått nyttige erfaringer fra Nederland og Belgia, de to mest relevante landene å sammenligne seg med for Norges del. Der har legalisering av aktiv dødshjelp ført til en stor økning i omfanget, en normalisering av dette at leger tar livet av sine pasienter, og klare tegn til nettopp ”skråplaneffekten” gjennom det at leger nå også kan ta livet av psykisk syke, demente og nyfødte babyer.

For meg ville nok det morsomste vært om jeg hadde kunnet diskutere aktiv dødshjelp med Kristian Horn selv – lagt fram argumentene mot legalisering, utfordret ham på holdbarheten av argumentene for. Som den rasjonalist og humanist han var, har jeg en følelse av at han ville innse at dette er mer komplekst enn IHEUs vedtak tar høyde for. Men den samtalen får jeg aldri. Jeg får nøye meg med bestefars aller viktigste budskap til oss etterkommerne, og til alle andre interesserte: Tenk sjæl!

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...