IHEU – den internasjonale humanistunionen – har fire ansatte. Bare én av dem, Elizabeth O’Casey, jobber med lobbyvirksomhet mot internasjonale organer på heltid.

Det synes styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, er for lite. Under avslutningstalen på helgas landskonferanse understreket han at halvparten av IHEUs ansatte faktisk satt på scenen sammen med ham. For der satt nemlig Bob Churchill og Elizabeth O’Casey, to av IHEUs fire ansatte. De var nettopp ferdig med sin presentasjon.

– Dette viser at IHEU er lite. Fire heltidsansatte er det samme som vi har på vårt regionkontor i Bergen. Det holder ikke, poengterte styrelederen.

Dette har Human-Etisk Forbund tatt inn over seg, fortalte han. Forbundet jobber nå med en plan om hvordan de kan bidra til å styrke det internasjonale humanistarbeidet.

– Vi ønsker vi å opprette et internasjonalt råd som skal ha bredere sammensetning enn måten vi jobber med dette i dag. Vi har ikke konkludert ennå, så her trenger vi innspill fra dere. Uansett er internasjonalt arbeid et satsingsfelt for oss, både gjennom IHEU og det nordiske humanistsamarbeidet, sa Hedalen.

Mener religionsfrihet gir rett til å diskriminere

Da Hedalen gikk på talerstolen, hadde landskonferansen nettopp fått med seg Elizabeth O’Caseys beretning om hvordan det er å være verdens eneste heltidsansatte humanistlobbyist med hele verden som nedslagsfelt.

O’Casey jobber blant annet opp mot FN i Genève, New York og Paris, samt mot OSSE, Europarådet og Den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter. Hun fortalte om sitt arbeid for homofiles rettigheter, for selvbestemt abort, mot blasfemilover og for menneskerettigheter, ytrings- og livssynsfrihet.

I foredraget nevnte hun en del eksempler på den motstanden hun møter fra tradisjonelt religiøse land og lobbygrupper. Et gjennomgående trekk er hvordan religionsfrihet brukes som et argument for å diskriminere, som for eksempel når kristne næringsdrivende hevder religionsfriheten gir dem rett til å nekte å yte tjenester til homofile, eller når religionsfriheten brukes som argument for å kjønnsdiskriminere.

O’Casey viste for eksempel til den amerikanske kristenkonservative advokaten Dale Schowengerdt som har uttalt at «den juridiske kampen for å fremme homoseksualitet er den største trusselen mot religionsfriheten i moderne tid».

Protesterte mot kapring av ord

O’Casey viste videre til et eksempel der Vatikanstaten i OSSE hevdet at vesten presser sine egne «spesielle verdier» ned over resten av verden – en verden der slike verdier verken passer eller er ønsket.

– Det representanten fra Vatikanet siktet til, uten å si det rett ut, var selvsagt homofiles rettigheter, slo O’Casey fast.

Hun fortalte videre at Vatikanet senere benektet at de hadde sagt det.

– Så det var jo en seier. Halleluja! sa hun med et smil.

Ellers er det en vanlig strategi å kreve at en konkret rettighet, for eksempel homofiles rettigheter, må være skrevet i klartekst i menneskerettighetene for å gjelde, fortalte hun.

– Men det er jo bare tull. Menneskerettighetene er generelle og består av overordnede verdier. Det står ingenting om apartheid i menneskerettighetene heller, slo hun fast.

Humanistlobbyisten gikk videre gjennom ytre og indre utfordringer for den internasjonale humanismen og kampen for sekulære verdier. De ytre utfordringene handler blant annet om hvordan antiliberale krefter greier å ta eierskap til ord som «liv», «verdighet» og «familie».

– Et godt eksempel er at anti-abortkampen i USA kalles «pro life». Dette er en kapring av et universelt positivt ord, sa O’Casey.

Andre ytre utfordringer er veksten i autoritær populisme i mange land, med en stadig tettere kobling mellom stat og religion, samt hvordan land dominert av tradisjonell konservativ religion eller autoritær populisme, jobber med å redusere betydningen til internasjonale organer.

Bruker mangel på nøytralitet

President i IHEU, Andrew Copson, tok også for seg argumenter som jevnlig fremmes mot sekulære verdier. Ett av disse er å hevde at livssynsnøytralitet er en umulighet, fortalte han.

– Argumentet går på at også en sekulær stat har et verdigrunnlag som ikke er nøytralt og ikke favner alle, sa han.

Som eksempel brukes blant annet at mormonere i USA ikke har lov til å ha flere enn en ektefelle.

– De som bruker dette argumentet, slår fast at det amerikanske forbudet mot bigami ikke er nøytralt. Hvis man forbyr bigami, har man valgt en verdi som alle må rette seg etter, nemlig at ekteskapet bare er mellom to personer, forklarte Copson.

Videre hevdes det at siden verdinøytralitet er umulig, så vil det alltid bli en kamp mellom ulike ikke-nøytrale verdisett. Og da kan like godt konservativ kristendom danne et slikt grunnlag som noe annet, slik de ser det.

– Jeg har en del innvendinger mot denne posisjonen, men det er i hvert fall slik de argumenterer, forklarte Copson.

Samlet oversikt over alle brudd

HEFs landskonferanse fikk også høre fra IHEUs Bob Churchill. Han har ansvar for The Freedom of thought report, som kommer ut hvert år. Rapporten gir en oversikt over situasjonen for tros- og livssynsfriheten og sekulære verdier i alle verdens land.

Bob Churchill fortalte om rangeringssystemet IHEU har utviklet for å vurdere verdens land opp mot hverandre. Hvert land vurderes på fire områder etter en femtrinns karakterskala. Så slås poengene sammen og landet får en samlekarakter. Hvert eneste land i verden er omtalt. Les mer om rangeringssystemet her.

Churchill trakk videre fram en rekke enkeltsaker der IHEU har engasjert seg. Han er bekymret over at det er mange enkeltsaker som ikke får nok oppmerksomhet.

– Alle har hørt om Raif Badawi, og mange har hørt om drapet på Mashal Khan i Pakistan eller hatet mot den sekulære bloggeren Ayaz Nizami. Men for hvert navn vi får høre om, finnes det minst ti ukjente saker. The Freedom of thought report er et forsøk på å gi en samlet oversikt, sa han.

Startet internasjonalt nettverk av parlamentarikere

Til slutt på Human-Etisk Forbunds landskonferanse søndag fortalte stortingsrepresentant Abid Raja (V) om nettverket av parlamentsrepresentanter som han var med på å starte opp i 2014.

Nettverket består av parlamentsmedlemmer fra mange land som sammen kjemper for å opprettholde respekten og etterlevelsen av artikkel 18 i Den universelle menneskerettighetserklæringen, om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

I artikkel 18 står det at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

– Alle som skal være med i nettverket må akseptere dette fullstendig. Vi har hatt en del tilfeller der folk har sagt at de er enig i nesten alt, men at dette med å «skifte religion eller tro» er litt problematisk. Da er det rett ut. Vi krever fullstendig tilslutning til artikkel 18, understreket Raja.

Nettverket hans har vokst sterkt siden det startet i 2014. I dag har IPPFoRB «The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief», som det formelt heter, rundt 300 parlamentsmedlemmer fordelt på 97 land. Sammen reiser de rundt og besøker problemområder og koordinerer henvendelser til land som bryter med tros- og livssynsfriheten. Blant annet.

I 2016 fikk nettverket anerkjennelse av den tyske forbundskansleren Angela Merkel, og tidligere i år fikk Abid Raja en pris av den «The International Religious Liberty Association» for sitt arbeid med nettverket.