Vi fortsetter vår serie der livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, går gjennom partienes forslag til partiprogram som skal vedtas i løpet av våren.

I dag har turen kommet til:

VENSTRE

Etter å vært gjennom to partier, Frp og Høyre, som begge formulerer seg som om stat og kirke allerede er skilt, synes Lars-Petter det er befriende å lese at Venstre vil «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven».

– Dette er et overtydelig punkt, og jeg leser det som en klar bekreftelse på at Venstre mener stat og kirke ikke er skilt pr. i dag. Det er Human-Etisk Forbund helt enig i, og vi er selvsagt glade for at Venstre deler vårt syn, sier han.

– Men det er jo ikke bare i Grunnloven at den gamle statskirkeordningen henger igjen. Nevner de andre lover?

– Nei, ikke eksplisitt, men når de i tillegg skriver at de vil «vil fjerne de gjenværende bindingene mellom stat og kirke», oppfatter jeg at de mener det i bred forstand, og at de også vil rette opp i alt det jeg for eksempel nevnte i artikkelen «Ti tegn på at statskirken lever» i Aftenposten. I så fall er dette en politisk intensjon som Human-Etisk Forbund støtter helhjertet.

Bort med K-en i KRLE

På skoleområdet vil Venstre gjøre formålsparagrafene livssynsnøytrale, pluss at de vil fjerne K-en i KRLE-faget.

– Det regner jeg med betyr at Venstre vil fjerne formuleringen om «kristen og humanistisk» fra formålsparagrafene til skole og barnehage, noe Human-Etisk Forbund selvsagt er enig i. Det å fjerne K-en i KRLE er jo også en bra ting sett med våre øyne, men jeg håper det betyr at de også ønsker å fjerne innholdskravet om at omtrent halvparten av faget skal brukes på kristendom. Det nevner de ikke spesielt, sier han.

Lars-Petter synes det er godt å få en bekreftelse på hva Venstre står for prinsipielt, etter at de skuffet mange i Human-Etisk Forbund da de valgte å forhandle bort K-en i KRLE-faget i samarbeidsavtalen med KrF og regjeringspartiene høsten 2013.

– Sier de noe om skolegudstjenester?

– Nei, men den kristne formålsparagrafen i skolen brukes jo til å legitimere skolegudstjenester, så når de vil fjerne den, sier de samtidig indirekte noe om skolegudstjenester slik jeg tolker det. Samtidig vet vi at partiets talsperson i tros- og livssynssaker, Iselin Nybø, inntok en skuffende passiv holdning da Fritanke.no spurte henne om partiets holdning til skolegudstjenester i fjor høst, sier han.

Lars-Petter skulle ønske Venstre kunne bli tydeligere her, og håper selvsagt de lander på at religionsutøvelse ikke har noe i skolen å gjøre.

Arikkelen fortsetter under bildet.

Vil at medlemmene selv betale for tro og livssyn

Videre skriver Venstre i programutkastet at de vil «vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn». De skriver at det er «naturlig at medlemmene selv bidrar slik vi krever i andre organisasjoner som mottar statsstøtte» og at de «på sikt vil redusere statens andel i finansieringen av tros- og livssynssamfunn».

Venstre nevner også, i motsetning til Høyre som har tatt ut dette poenget, at finansieringen av tro og livssynsamfunnene skal baseres på likebehandling.

– Jeg har sympati med synet om at staten må kreve at folk bidrar med en kontingent selv. Dette vil rydde opp i mye rot der medlemmer blir stående som medlem uten å vite det selv og uten å betale kontingent. Det er et godt prinsipp at folk må bekrefte hvert år at de fortsatt ønsker å være medlem, sier Lars-Petter.

Han forklarer at en løsning er å kreve at medlemmer betaler kontingent før det kan utbetales offentlig støtte.

– Det er slik de fleste andre offentlige tilskuddsordninger fungerer, som for eksempel den statlige tilskuddsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner, sier han.

Litt selvmotsigende å trekke inn Sverige

Venstre skriver også at når de vurderer nye finansieringsmodeller, så vil de vurdere en «kirkeskatt etter svensk modell».

I Sverige (samt i Danmark og Finland) krever staten inn medlemsavgift over skatteseddelen på vegne av majoritetskirken i landet. Det er bare medlemmer som trenger å betale. De som melder seg ut, slipper skatten. Les mer her.

Lars-Petter foreslår at Venstre også tar en titt vestover.

– Hva med livssynsavgiftordningen de har på Island? Der man kan gå inn på en statlig nettside og velge hvem som skal få statsstøtte og hvor man vil være medlem. Jeg mener ikke nødvendigvis at Norge bør kopiere dette, men det viser at det finnes flere modeller for hvordan dette kan løses, sier han.

Helgestad synes det blir litt selvimotsigende av Venstre å trekke inn den svenske modellen, samtidig som Venstre vil ha likebehandling.

– Den svenske staten er veldig selektiv på hvem som får slippe til i ordningen med medlemsavgift via skatteseddelen. Det kan være problematisk med hensyn til likebehandling. Samtidig vil nok de som ikke er medlem sette pris på å slippe å betale, sier han.

Vil ha borgerlig vigsel for alle

I programforslaget er også Venstre tydelig på at de vil endre vigselsordningen, slik at tros- og livssynssamfunn ikke lenger skal ha selvstendig vigselsrett som i dag, men at alle må gifte seg borgerlig. Dette for å tydeliggjøre at det er statens lover og ikke teologi som regulerer ekteskap.

– Dette er et godt forslag som Venstre har stått for lenge, og som rydder opp i arbeidsdelingen mellom stat og religion. Samtidig kan selvsagt tros- og livssynssamfunn markere giftemålet med en seremoni hvis de vil. Men denne seremonien vil da miste den juridiske statusen den har i dag. Dette er en politikk som Human-Etisk Forbund har støttet i lang tid, sier Helgestad.

– Så generelle at de egentlig ikke sier noe

En sak som blir mye debattert, er i hvilken grad støtten til tros- og livssynssamfunn skal deles ut på vilkår, og i så fall hvilke krav som bør stilles. I programforslaget skriver Venstre at de ikke ønsker å stille noen krav «utover støtte til demokratiet og menneskerettighetene».

– Her synes jeg de legger lista veldig lavt, sier Lars-Petter.

Han mener Venstre blir så generelle at de egentlig ikke sier noe som helst.

– De bør ta stilling til de konkrete sakene som faktisk blir diskutert. Hva med forslaget om at man bør stille krav til kjønnsfordeling i trossamfunnenes styrer for at støtte kan utbetales? Hva med å stille krav til barns oppvekstvilkår eller at trossamfunnene ikke skal kunne diskriminere etter seksuell legning? Her gjelder det å finne en balanse mellom religionsfrihet på den ene siden, og andre viktige menneskerettigheter på den andre. Programutkastet gir oss ikke noe svar på hvor Venstre står i disse viktige spørsmålene, sier han.

Videre skriver Venstre at de «forsvarer alles rett til å tro og alles rett til ikke å tro», noe som ifølge partiet «inkluderer retten til å bruke religiøse og kulturelle plagg eller benytte religiøse symboler i det offentlige rom».

– Det er fint at Venstre legger stor vekt på religionsfrihet, men heller ikke her går de inn i de konkrete debattene som har vært om dette, som for eksempel bruk av niqab i utdanningsinstitusjoner. Dette er allerede forbudt noen steder. Er Venstre uenige i dette? Det får vi ikke vite her, sier Lars-Petter.

Mer ytringsfrihet gir religiøs reklame

I programforslaget never Venstre også at de vil «tillate kringkastet reklame for politiske budskap fra partier, organisasjoner og trossamfunn».

Lars-Petter synes det er et spennende forslag, som han antar skyldes Venstres prinsipielle holdning til ytringsfriheten.

– Misjonerende religioner som kristendom og islam vil nok sette pris på dette. Hvis dette blir lov, får vi kanskje dåpsreklame fra Den norske kirke på tv-skjermen? sier han.