– SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

 

Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:

– SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.02.2017 kl 08:09

Se bildet større

SV innstiller på å frata jødiske trossamfunn statsstøtten hvis de ikke ansetter kvinnelige rabbier. Det samme gjelder muslimer hvis de ikke ansetter kvinnelige imamer eller katolikker som ikke ansetter kvinnelige prester.

- Dette er ikke realistisk politikk. Det er i strid med trossamfunnenes rett til å utnevne egne ledere, sier Lars-Petter. FOTO: Wikimedia commons @ צילום: איציק אדרי

Se bildet større

SV har droppet ønsket om å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom. FOTO: Svanholm begravelsesbyrå, Trondheim

Faktaboks

FRITANKE.NO GÅR GJENNOM UTKASTENE TIL PARTIPROGRAM

Følg med på serien. Vi presenterer partiene i denne rekkefølgen:

Vi begynner å nærme oss slutten på vår gjennomgang av partienes forslag til program for neste stortingsperiode.

Som vanlig er det livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, som vurderer og synser om partienes standpunkt på tros- og livssynsområdet.

Vi startet på høyresiden, og nå har vi kommet over på venstrefløyen. I dag tar vi for oss:

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Det første Lars-Petter kommenterer, er at dette forslaget til partiprogram er et annet enn det vi hadde i starten. Det har også en litt annen status enn de andre partiprogrammene vi har vurdert. Dette forslaget har nemlig blitt behandlet i SVs landsstyre. Det er ikke bare et forslag for programkomiteen, som de andre programforslagene vi har vurdert har vært.

Og det hadde forslaget godt av, konstaterer Lars-Petter.

– Hadde vi startet i med venstresida i januar, og ikke med Frp, ville nok tilbakemeldingen fra oss til SV vært mer negativ. Forslaget ble betydelig bedre etter å ha vært gjennom landsstyret, sier han.

I programkomiteens forslag var det for eksempel bare et mindretall som støttet å avskaffe KRLE-faget og å endre formålsparagrafen til skolen. Dette har landsstyret nå fått inn. Programforslaget har også blitt tydeligere på å skille stat og kirke.

– Det er bra for SV og livssynslikestillingen at SVs landsstyre fikset opp dette, sier Lars-Petter.

Synd at de dropper livssynsnøytrale seremonirom

Først et litt skuffende punkt. Som Ap og Sp har også SV fjernet målet om å bygge flere livssynsnøytrale seremonirom.

– Jeg får si det samme til SV som til de andre; Dette er veldig synd. Vi vet at bare 52 prosent av befolkningen ønsker seg gravferd i Den norske kirke. Hvis vi ikke sørger for dette nå, vil kommunene få et stort problem med alle de som ønsker seremoni et annet sted enn i kirken om noen år.

– Hvorfor tror du de har gått bort fra det?

– Antagelig fordi de anser forsøksordningen de satte i gang som mislykket. Få visste om den, få søkte, og det var lite penger i potten. Når fem fylker, og deretter hele landet, skal dele på ti millioner kroner, blir det ikke mye seremonirom, sier han.

Regjeringen trapper ned satsing på livssynsnøytrale seremonirom

Veldig tydelig på å skille stat og kirke

Så kommer en rekke gledelige punkter i SVs program. For det første er de tydelige på at kommunene skal overta ansvaret for drift av gravplassene, «for å sikre likeverdig behandling av alle livssyn» som det står.

– Dette er veldig bra, og det henger sammen med SVs klare holdning om at skillet mellom stat og kirke må fullføres. Her er Human-Etisk Forbund helt på linje. Det er bare SV og MDG som er tydelige på at kommunene bør overta gravplassansvaret fra kirken. Det er merkelig lav oppslutning tatt i betraktning forsikringene vi stadig hører om at Norge nå har «skilt stat og kirke», sier Lars-Petter.

Videre ønsker SV å «endre Grunnloven slik at paragrafer som henviser til en særskilt religion endres eller fjernes».

– Dette er helt supert! Her er det SV og Venstre som har den ryddigste politikken, sier han.

Ikke gjennomslag for aktiv dødshjelp

Flertallet i SVs landsstyre ønsker ikke å si noe om omskjæring, men det er en dissens i landsstyret fra fem representanter som ønsker å «innføre krav om selvbestemmelse og 15 års aldersgrense for rituell omskjæring».

– Jeg antar forslagsstillerne mener dette gjelder omskjæring av gutter, men formuleringen skiller ikke på kjønn. Hvis dette hadde blitt vedtatt, ville de ha legalisert selvbestemt omskjæring av kvinner over 15 år, noe som pr. i dag er forbudt, sier Lars-Petter.

Det er en annen dissens også, fra Eirik Faret Sakariassen, som vil innføre en mulighet til aktiv dødshjelp. Han ble imidlertid nedstemt av alle de andre.

– Dette sier noe om hvor svakt aktiv dødshjelp-bevegelsen står i det etablerte politiske systemet. Her er det mye mer støtte ute blant folk, kommenterer Lars-Petter.

Han presiserer at Human-Etisk Forbund ikke har noe standpunkt til aktiv dødshjelp, men at forbundet har vedtatt å «å presentere fakta og informasjon om ulike sider av saken for å styrke en informert debatt».

Foreslår å bryte trossamfunns menneskerettigheter

SV ønsker videre å «støtte kampen for frigjøring i trossamfunnene», og mener at «den viktigste kampen for frigjøring i trossamfunnene skjer nedenfra». SV vil også støtte «feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene».

Med utgangspunkt i dette, ønsker de «å kjempe mot diskriminering gjennom å støtte et mangfold av organisasjoner som arbeider for å styrke rettighetene til kvinner og LHBT-befolkningen innenfor religiøse samfunn».

Dette synes Lars-Petter er positivt.

– Staten må gjerne gi støtte til organisasjoner som kjemper mot diskriminering i trossamfunn. Det er et positivt virkemiddel for å påvirke utviklingen i ønsket retning, sier han.

– Hva med negative virkemidler? Stiller de for eksempel betingelser til tros- og livssynssamfunn for å betale ut støtte?

– Ja, det gjør de. SV foreslår for eksempel å fjerne statsstøtten til trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven, forteller Lars-Petter.

Han forklarer at det er denne unntaksadgangen som gjør det mulig for eksempel for Den katolske kirke å ansette bare mannlige prester, eller at bare menn kan være jødisk rabbi eller muslimsk imam.

– Jeg har sympati for ønsket om økt likestilling i trossamfunn, men hvis dette blir statens politikk vil Norge få problemer når det gjelder trossamfunns menneskerettslige krav på å få utnevne sine egne ledere.

– Men de foreslår jo ikke å fjerne unntaksadgangen i likestillingsloven. De sier bare at de som benytter seg av den ikke skal få statsstøtte?

– Jo, men det blir fort usaklig diskriminering å bruke økonomiske virkemidler til å tvinge trossamfunn til å la være å benytte seg av en rett de har etter norsk lov og etter menneskerettighetene. Dette er ikke realistisk politikk, sier han.

– Tror du SV er klar over at de i realiteten går inn for å tvinge gjennom kvinnelige rabbier, imamer og så videre?

– Ja, det tror jeg. De har fått høre motargumentene mange ganger. Ap har et lignende forslag, men det går bare på krav om kjønnslikestilling i styrene, og det er mindre problematisk menneskerettslig.

Tar klart stilling til finansiering

Men så, over til finansiering. SV foreslår at ingen skal kunne regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten å faktisk være medlem. Partiet vil også at det skal «innføres en lav obligatorisk medlemsavgift for de trossamfunn som ønsker å motta statsstøtte».

Lars-Petter viser tommel opp.

– Det er interessante forslag som absolutt ville kunne rydde opp i medlemsrotet vi har sett i enkelte trossamfunn. Med dette tar de også stilling til de de ulike modellene Kulturdepartementet har skissert, sier Lars-Petter.

– På hvilken måte?

– SV sier for eksempel nei til de tre første modellene som innebærer at Den norske kirke fortsatt skal få tilskudd uavhengig av medlemstall. Isteden støtter de en ordning der alle går over på en obligatorisk medlemsbetaling i kombinasjon med en eller annen offentlig støtteordning. Det er i tråd med departementets modeller 4 og 5, sier han

– Hva mener Human-Etisk Forbund om dette?

– Vi er enig med SV i at staten må kreve en eller annen aktiv handling fra en person for å utløse statsstøtte. Ellers støtter vi prinsippet om at staten bør ha en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Human-Etisk Forbund har ikke vedtatt en mer detaljert politikk enn det ennå, forteller Lars-Petter.

Ulovlig med penger fra diktaturer

SV holder også et annet ris opp for trossamfunnene, nemlig at trossamfunn som «bidrar til å spre ekstremisme eller oppfordrer til alvorlig sosial kontroll mot kvinner eller skeive» kan nektes statsstøtte.

– Dette er et bra forslag, og mye mindre problematisk enn det første. Religionsfrihet er ikke et saklig argument for å fremme ekstremisme og kvinneundertrykking. Bryter du andre menneskerettigheter, må religionsfriheten vike. Stålsett-utvalget foreslo noe tilsvarende, sier Lars-Petter.

SV vil også at det skal bli ulovlig å motta pengegaver fra diktaturer til norske trossamfunn.

– Det er et interessant forslag, men kan bli vanskelig å styre i praksis. Men samtidig vil jo et slikt lovforbud være et tydelig signal, og gi staten mulighet til å gripe inn hvis man finner eksempler på at det har foregått. Det er lett å ha sympati med at fundamentalistiske religiøse regimer som Saudi-Arabia eller Iran ikke skal kunne kjøpe seg inn og øve innflytelse i Norge, sier han.

SV har også et programpunkt om at de vil «tilby utdanning av religiøse ledere i Norge for å bidra til å sikre at norsk språk og felles verdier som demokrati, likestilling, menneskerettigheter og ytringsfrihet får en naturlig plass i alle trossamfunn».

– Dette går igjen hos flere partier, men her er SV litt mildere i kravet enn Ap og Sp. De andre partiene har mer forpliktende formuleringer og krav om at utdanningen må gjennomføres, sier Lars-Petter.

Skryt til slutt

Vi har gjemt snadderet til slutt. SV skriver at de vil endre KRLE-faget og skape et «felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag», samt fjerne kravet om at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom.

– Det er helt fantastisk, og helt i tråd med HEFs syn. Takk til SVs landsstyre som fikk inn dette, sier Lars-Petter.

SV vil også endre formålsparagrafen til skolen. «Skolen skal i sitt verdigrunnlag være livssynsnøytral og sekulær, skolen skal ha et bredt samfunnsmandat», heter det i programforslaget.

– Igjen, kjempebra! Fellesskolen bør ikke ha et religiøs formål, avslutter Lars-Petter.

Siste nytt i Nyheter

Vil lære opp studentene i kritisk tenkning

– Det er ikke bare ingeniørstudenter som kan ha nytte av denne boka, sier Ronny Kjelsberg.

Tillitsvalgt i HEF ligger godt an til å komme på Stortinget

Har vært både konfirmantkursleder og styrerepresentant i Oppegård.

10 år med aksjoner, seminarer og humanistisk ungdomsfellesskap

I dag fyller Humanistisk Ungdom 10 år.

 
Seremonisjef i Human-Etisk Forbund blir gravferdssjef i Oslo

Lene Mürer tar over som direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Stilling som ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund utlyst

Human-Etisk Forbund ønsker seg først og fremst en administrator.

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse