KRLE var med i en helhetlig pakke

Hva som skjedde på bakrommet mellom disse fire får ingen vite. Men at nr. 2 fra venstre har all mulig grunn til å være fornøyd er det ingen tvil om.

Venstre oppklarer:

KRLE var med i en helhetlig pakke

Verken Fritanke.no eller andre får vite hva som skjedde internt i regjeringsforhandlingene. – KRLE og Lofoten lå i samme pakke. Vi måtte akseptere eller avslå, forteller Iselin Nybø (V).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.10.2013 kl 15:56

Se bildet større

Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) vet ikke hva som skjedde internt i regjeringsforhandlingene. Hun må bare erkjenne at resultatet ble som det ble. FOTO: Mari Halvorsen/Venstre

På onsdag skrev vi at Venstre-leder Trine Skei Grande har rotet seg inn i en logisk floke.

På Stortinget denne uka, og tidligere på Twitter, hevdet hun at det var nødvendig å akseptere KRLE-faget, som Venstre er imot, for å få gjennomslag for opphold til asylbarn og vern av Lofoten og Vesterålen.

Dette framstår underlig, ettersom Krf, som har vært pådriveren for KRLE-faget, også er for vern av Lofoten og Vesterålen, samt oppmykning overfor asylbarn. Og Venstre trengte vel neppe å gi Krf noen innrømmelser for at de skulle bli enig med seg selv?

Krf har også protestert på at Skei Grande med disse utspillene skaper inntrykk av at Krf måtte "gi seg" på Lofoten og Vesterålen, når de har vært for dette hele tiden.

Alt eller ingenting

Iselin Nybø, nyvalgt stortingsrepresentant for Venstre fra Rogaland, forklarer dette overfor Fritanke.no med at resultatet av regjeringsforhandlingene var en pakke der det ikke var mulig å plukke ut enkeltdeler.

– Da forhandlingsresultatet ble lagt fram for oss andre i partiet, var det som en helhet vi ikke kunne forandre på. Der lå både KRLE-faget, kravet om minst 55 prosent kristendom, asylbarn og vern av Lofoten og Vesterålen. Vi fikk valget mellom å akseptere helheten, eller avvise den. Som alle vet, valgte vi å si ja, forteller Nybø.

Hun deltok ikke selv i regjeringsforhandlingene, og verken kan eller vil kommentere hvilke partier som presset på for det ene eller det andre i forhandlingene.

– De som deltok i regjeringsforhandlingene, vil ikke si noe om hvordan de kom fram til resultatet. Så det får verken jeg eller du vite, konstaterer hun.

Nybø stoler på at Skei Grande og de to andre i Venstres forhandlingsdelegasjon gjorde hva de kunne for å få mest mulig Venstre-politikk inn i regjeringsplattformen. Hun vil ikke spekulere i om Frp kanskje allierte seg med Krf i KRLE-saken, og at KRLE derfor kom inn som et krav også fra Høyre for at de to blå partiene skulle akseptere mellompartienes nei til oljeutvinning i nord.

– Nei, slike tankekonstruksjoner får du meg ikke med på. De som deltok i forhandlingene har bestemt seg for å holde disse prosessene interne. Vi må bare stole på at gjorde så godt de kunne, sier hun.

– Venstre tok dissens på spørsmålet om reservasjonsrett for leger. Det ble tatt ut av avtalen. Hvorfor ble ikke det samme gjort med KRLE-faget?

– Nå spør du igjen om prosesser som skjedde internt i forhandlingene. Og det vet jeg ikke. Vi må bare akseptere at det ble slik. Så enkelt er det. Det er på grunn av dette at Skei Grande har framstilt dette som at Venstre ofret K-en i KRLE-faget i bytte mot Lofoten og asylbarn, selv om jeg forstår at dette kanskje virker underlig når man vet hvem som har vært pådrivere for KRLE-faget i offentligheten, sier Nybø.

Høye og Frp stemte mot rett før sommeren

Det hører med til historien at Krf fremmet nesten det samme forslaget i Stortinget rett før sommeren, med K i fagnavnet og minst 55 prosent kristendom. De fikk støtte fra Frp på K-en, men ikke på kravet om minst 55 prosent. Alle de andre partiene stemte imot begge deler. Men nå får altså Krf flertall for begge disse tingene, med Venstres stemmer.

– Det er ingen tvil om at dette er noe av de som svir mest for Venstre. Vi er egentlig sterkt imot Krfs linje i denne saken, sier Iselin Nybø.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.