Venstre må regne med å miste all tillit i livssynspolitikken hvis de fortsetter å stemme for kirkeprivilegier slik de gjorde i forrige uke, mener Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.
Venstre stemte mot eget partiprogram i Stortinget
– HEF-medlemmer som stemte Venstre i siste stortingsvalg har grunn til å føle seg lurt, mener livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.
Publisert: 16.12.2015 kl 17:24
Sist oppdatert: 16.12.2015 kl 18:39
KOMMENTAR: Venstre har pleid å være et av de partiene som har ligget tettest opp til den politikken Human-Etisk Forbund ønsker for religion og livssyn i samfunnet og staten.
De siste ukene har imidlertid Venstres stortingsgruppe beveget seg bort fra denne posisjonen.
Samtidig som «alle» fulgte med da regjeringen i rekordfart foreslo og fikk vedtatt endringer i utlendingsloven på en uke, var det nesten ingen som fulgte med da Stortinget i forrige uke skrotet Grunnlovens prinsipp om likebehandling ved finansiering av religioner og livssyn.
Millioner holdes utenfor
I Venstres prinsipprogram heter det at «staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn». Når målet er å være raus, skulle man anta at Venstre ville gå mot endringer som gir mindre penger til tros- og livssynssamfunn.
I Norge nyter vi alle godt av en stat som gir økonomisk støtte til alt fra omreisende punkband og trebåtfestivaler til frivillige hjelpekorps og religiøse aktiviteter. Selv om støtteordningen for tros- og livssynssamfunn nesten er enestående i verden, har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn slått fast at den slett ikke er raus. Dette skyldes at blant andre staten og kommunene gir en rekke tjenester gratis til Den norske kirke, og at en rekke kostnader som staten dekker for Den norske kirke holdes utenfor kirkebudsjettet.
Siden støtteordningen for andre tros- og livssynssamfunn er basert på hva som bevilges over kirkebudsjettet, holdes flere hundre millioner kroner utenfor beregningen av hvor mye det koster å drive Den norske kirke. Når dette beløpet deles på antall kirkemedlemmer, kommer man frem til hvor mye andre tros- og livssynssamfunn har krav på for hver av sine medlemmer.
Venstre bryter med eget valgprogram
I Stortingsvalgprogrammet sitt skriver Venstre om tros- og livssynssamfunn at partiet vil ha «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling». Dette er egentlig ikke et kontroversielt standpunkt. Alle partiene stemte for, da dette prinsippet ble skrevet inn i Grunnloven i 2012. Men ved første anledning når en sak om finansiering av tros- og livssynssamfunn kommer opp i Stortinget, løper Venstre fra sin egen politikk.
Det er de ikke alene om. I regjeringsplattformen har Høyre og Frp selv skrevet at «Regjeringen vil (…) basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling». Kulturdepartementet nevner ikke engang denne målsettingen da de presenterte saken om å holde penger til Den norske kirke utenfor beregningen av den kompensatoriske støtten til andre tros- og livssynssamfunn.
Rause Venstre vil bare gi mer til kirken
Det er ikke vanskelig å forstå at staten synes det går mye penger med til Den norske kirke samt andre tros- og livssynssamfunn. Dette har Human-Etisk Forbund pekt på i mange år. Årsaken er enkel. Et synkende medlemstall i Den norske kirke påvirker ikke politikerne, som finner stadig mer penger til Den norske kirke.
I Statsbudsjettet for 2016 får Den norske kirke mange millioner i økt støtte. Dette gjør at støtten til kirken per medlem øker langt ut over ordinær lønns- og prisvekst. Kombiner dette med at medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn er økende, så er det lett å se at de offentlige utgiftene øker ukontrollert.
Løsningen rause Venstre nå støtter, er å øke forskjellsbehandlingen ved å gi mer penger til Dnk uten å kompensere andre tros- og livssynssamfunn for dette.
Venstre gjemmer seg bak den tynneste begrunnelsen de kunne finne. Siden økningen er knyttet til en økning i prestenes lønn, hevder Venstre at det er prestene, ikke kirken, som tjener på den økte bevilgningen. Prestene har jo ikke noe med Dnk å gjøre, liksom.
Venstre vil gi hundrevis av millioner til kirken årlig uten å kompensere
Frem til nå har andre tros- og livssynssamfunn fått kompensasjon for kostnadene staten har hatt ved å tilby presteskapet uvanlig rimelige boliger (husleie på under 5000 kr. måneden). Når denne ordningen nå fjernes, forsvinner også kostnadene som staten har med disse boligene.
Det vil gi lavere støtte til andre tros- og livssynssamfunn, uten at disse får kompensert for den nye ordningen hvor prestene får økt sin lønn med 50.000 i året. Det er dette Venstre kaller «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling.»
Verre er det at Venstre fra Stortingets talerstol på fredag forteller at de heller ikke vil kompensere andre tros- og livssynssamfunn for de andre skjulte subsidiene som Dnk i dag mottar, som er verd flere hundre millioner kroner. Det er ikke i strid med menneskerettighetene å ha en statskirke, men å drive utstrakt forskjellsbehandling av religioner og livssyn er det. Venstre legger seg nå på en svært uheldig linje, som kler det tidligere så prinsipielle partiet dårlig.
HEF-medlemmer har grunn til å føle seg lurt
Før Stortingsvalget i 2013 fikk Venstre skryt for livssynspolitikken sin. Men medlemmer i HEF som stemte på dem har grunn til å føle seg lurt. Først gikk Venstre med på KRLE, et nytt kristendomsfag uten støtte i faglige miljøer. Og nå stemmer de altså mot likeverdig behandlingen av tros- og livssynssamfunn.
Heldigvis har Stortinget i denne saken også enstemmig vedtatt at regjeringen må legge frem en sak med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling. Det kan legge opp til en grundigere behandling av de prinsipielle sidene enn denne hastebehandlingen har gjort.
Kan miste all tillit
Venstre har kanskje oppdaget konsekvensene av det de har blitt med på? Samme dag som de stemte for forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunn, fremmet de et nytt forslag om at regjeringen må levere en stortingsmelding om religions- og livssynspolitikk. Forslaget kan samle flertall på Stortinget, og tvinge regjeringen til å forklare mer sammenhengende sin politikk for kirke, religion og livssyn.
Men å utarbeide en slik Stortingsmelding tar lang tid, og regjeringen rekker neppe å legge frem en helhetlig livssynspolitikk før 1. januar 2017, da Den norske kirke etter planen overtar 1600 statlig ansatte prester og kirkebyråkrater, samt alle de skjulte bevilgningene Den norske kirke får per i dag.
Om kirkeprivilegiene da videreføres med Venstres velsignelse, må partiet regne med å miste all tillit i livssynspolitikken.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
