Venstre må regne med å miste all tillit i livssynspolitikken hvis de fortsetter å stemme for kirkeprivilegier slik de gjorde i forrige uke, mener Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Venstre stemte mot eget partiprogram i Stortinget

– HEF-medlemmer som stemte Venstre i siste stortingsvalg har grunn til å føle seg lurt, mener livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2015 kl 18:39

KOMMENTAR: Venstre har pleid å være et av de partiene som har ligget tettest opp til den politikken Human-Etisk Forbund ønsker for religion og livssyn i samfunnet og staten.

De siste ukene har imidlertid Venstres stortingsgruppe beveget seg bort fra denne posisjonen.

Samtidig som «alle» fulgte med da regjeringen i rekordfart foreslo og fikk vedtatt endringer i utlendingsloven på en uke, var det nesten ingen som fulgte med da Stortinget i forrige uke skrotet Grunnlovens prinsipp om likebehandling ved finansiering av religioner og livssyn.

Millioner holdes utenfor

I Venstres prinsipprogram heter det at «staten må bidra til rause finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn». Når målet er å være raus, skulle man anta at Venstre ville gå mot endringer som gir mindre penger til tros- og livssynssamfunn.

I Norge nyter vi alle godt av en stat som gir økonomisk støtte til alt fra omreisende punkband og trebåtfestivaler til frivillige hjelpekorps og religiøse aktiviteter. Selv om støtteordningen for tros- og livssynssamfunn nesten er enestående i verden, har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn slått fast at den slett ikke er raus. Dette skyldes at blant andre staten og kommunene gir en rekke tjenester gratis til Den norske kirke, og at en rekke kostnader som staten dekker for Den norske kirke holdes utenfor kirkebudsjettet.

Siden støtteordningen for andre tros- og livssynssamfunn er basert på hva som bevilges over kirkebudsjettet, holdes flere hundre millioner kroner utenfor beregningen av hvor mye det koster å drive Den norske kirke. Når dette beløpet deles på antall kirkemedlemmer, kommer man frem til hvor mye andre tros- og livssynssamfunn har krav på for hver av sine medlemmer.

Venstre bryter med eget valgprogram

I Stortingsvalgprogrammet sitt skriver Venstre om tros- og livssynssamfunn at partiet vil ha «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling». Dette er egentlig ikke et kontroversielt standpunkt. Alle partiene stemte for, da dette prinsippet ble skrevet inn i Grunnloven i 2012. Men ved første anledning når en sak om finansiering av tros- og livssynssamfunn kommer opp i Stortinget, løper Venstre fra sin egen politikk.

Det er de ikke alene om. I regjeringsplattformen har Høyre og Frp selv skrevet at «Regjeringen vil (…) basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling». Kulturdepartementet nevner ikke engang denne målsettingen da de presenterte saken om å holde penger til Den norske kirke utenfor beregningen av den kompensatoriske støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

Rause Venstre vil bare gi mer til kirken

Det er ikke vanskelig å forstå at staten synes det går mye penger med til Den norske kirke samt andre tros- og livssynssamfunn. Dette har Human-Etisk Forbund pekt på i mange år. Årsaken er enkel. Et synkende medlemstall i Den norske kirke påvirker ikke politikerne, som finner stadig mer penger til Den norske kirke.

I Statsbudsjettet for 2016 får Den norske kirke mange millioner i økt støtte. Dette gjør at støtten til kirken per medlem øker langt ut over ordinær lønns- og prisvekst. Kombiner dette med at medlemstallet i andre tros- og livssynssamfunn er økende, så er det lett å se at de offentlige utgiftene øker ukontrollert.

Løsningen rause Venstre nå støtter, er å øke forskjellsbehandlingen ved å gi mer penger til Dnk uten å kompensere andre tros- og livssynssamfunn for dette.

Venstre gjemmer seg bak den tynneste begrunnelsen de kunne finne. Siden økningen er knyttet til en økning i prestenes lønn, hevder Venstre at det er prestene, ikke kirken, som tjener på den økte bevilgningen. Prestene har jo ikke noe med Dnk å gjøre, liksom.

Venstre vil gi hundrevis av millioner til kirken årlig uten å kompensere

Frem til nå har andre tros- og livssynssamfunn fått kompensasjon for kostnadene staten har hatt ved å tilby presteskapet uvanlig rimelige boliger (husleie på under 5000 kr. måneden). Når denne ordningen nå fjernes, forsvinner også kostnadene som staten har med disse boligene.

Det vil gi lavere støtte til andre tros- og livssynssamfunn, uten at disse får kompensert for den nye ordningen hvor prestene får økt sin lønn med 50.000 i året. Det er dette Venstre kaller «finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling.»

Verre er det at Venstre fra Stortingets talerstol på fredag forteller at de heller ikke vil kompensere andre tros- og livssynssamfunn for de andre skjulte subsidiene som Dnk i dag mottar, som er verd flere hundre millioner kroner. Det er ikke i strid med menneskerettighetene å ha en statskirke, men å drive utstrakt forskjellsbehandling av religioner og livssyn er det. Venstre legger seg nå på en svært uheldig linje, som kler det tidligere så prinsipielle partiet dårlig.

HEF-medlemmer har grunn til å føle seg lurt

Før Stortingsvalget i 2013 fikk Venstre skryt for livssynspolitikken sin. Men medlemmer i HEF som stemte på dem har grunn til å føle seg lurt. Først gikk Venstre med på KRLE, et nytt kristendomsfag uten støtte i faglige miljøer. Og nå stemmer de altså mot likeverdig behandlingen av tros- og livssynssamfunn.

Heldigvis har Stortinget i denne saken også enstemmig vedtatt at regjeringen må legge frem en sak med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling. Det kan legge opp til en grundigere behandling av de prinsipielle sidene enn denne hastebehandlingen har gjort.

Kan miste all tillit

Venstre har kanskje oppdaget konsekvensene av det de har blitt med på? Samme dag som de stemte for forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunn, fremmet de et nytt forslag om at regjeringen må levere en stortingsmelding om religions- og livssynspolitikk. Forslaget kan samle flertall på Stortinget, og tvinge regjeringen til å forklare mer sammenhengende sin politikk for kirke, religion og livssyn.

Men å utarbeide en slik Stortingsmelding tar lang tid, og regjeringen rekker neppe å legge frem en helhetlig livssynspolitikk før 1. januar 2017, da Den norske kirke etter planen overtar 1600 statlig ansatte prester og kirkebyråkrater, samt alle de skjulte bevilgningene Den norske kirke får per i dag.

Om kirkeprivilegiene da videreføres med Venstres velsignelse, må partiet regne med å miste all tillit i livssynspolitikken.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

– Takk, broder Walid

Walid al-Kubaisi til minne

– Takk, broder Walid

– En stor mann og et stort menneske er død. Jeg er stolt av å ha kunnet kalle ham en nær venn, skriver Ronnie Johanson i sitt minneord over Walid al-Kubaisi.

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...