Seriøst Frp? Vil dere virkelig kutte støtten til Den norske kirke?

Lars-Petter Helgestad tror ikke Frp egentlig mener det de skriver i sitt eget program. FOTO: Even Gran

NY SERIE: Lars-Petter vurderer partiprogrammene:

Seriøst Frp? Vil dere virkelig kutte støtten til Den norske kirke?

– Jeg tror ikke de mener det, selv om det er det de faktisk skriver, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.02.2017 kl 08:15

Se bildet større

Denne artikkelen er bygget på det tredje utkastet til partiprogram for Frp i perioden 2017 - 2019.

Faktaboks

FRITANKE.NO GÅR GJENNOM UTKASTENE TIL PARTIPROGRAM

Følg med på serien. Vi presenterer partiene i denne rekkefølgen:

I dag starter vi en ny serie der livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, går gjennom partienes programutkast når det gjelder tros- og livssynspolitikk.

Programmene vedtas endelig av partienes landsmøter utover våren. Vi starter på høyresiden og beveger oss mot venstre.

Først ut: Fremskrittspartiet

«FrP vil fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn. Det opprettes en egen tilskuddsordning for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi».

Dette er den første setningen fra Frps programutkast Helgestad trekker fram når vi setter oss ned for å gå gjennom Frps programforslag.

– Her står det jo svart på hvitt at Frp vil fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn. Ettersom partiet er en del av en regjering som mener at stat og kirke nå har skilt lag, må jo nesten det bety at også trossamfunnet Den norske kirke skal miste de offentlige tilskuddene. At de i samme avsnitt ønsker å opprette en egen tilskuddsordning for kirkebygg styrker en slik tolkning, fordi Den norske kirke får penger til dette i dag, noe en slik ordning kan være ment å kompensere for.

– Men tror du at det er dette de egentlig mener?

– Når vi ser hva partiet ellers skriver om den kristne kulturarvens sentrale plass i Norge, tviler jeg vel egentlig på det. Hvis de mente noe så ytterliggående, burde de dessuten ha brukt mye mer plass på å forklare det. Men hvis man bare leser det de skriver skulle man nesten tro at de går inn for et slikt kutt. Det er en helt rimelig tolkning, sier Helgestad.

OPPDATERT 25.1.17: Det ER faktisk det Frp mener. Les oppfølgingssak.

Synd med urealistisk løsning

Hvis vi så skal legge til grunn at Frp egentlig ikke ønsker å kutte all finansiering av Den norske kirke står vi igjen med at Frp vil fjerne tilskuddsordningen for alle andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.

Helgestad rister på hodet over en slik løsning.

– Det er rett og slett ikke realistisk. Staten kan ikke bevilge penger bare til Den norske kirke og ikke til de andre. Det ville vært et klart brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnloven og diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene.

Han synes det er merkelig at Frp ikke bruker mer krefter på å foreslå en realistisk løsning når det er kjent at Kulturdepartementet arbeider med nye ordninger for finansiering av tros- og livssynssamfunn.

– Hvis Frp foreslår å kutte støtten til alle, inkludert Den norske kirke, er det selvsagt realistisk og legitim politikk. Hvis ikke, bidrar ikke Frp til en realistisk løsning på saken. Det er synd. Vi trenger konstruktive forslag til hvordan dette kan løses, sier Helgestad.

Motsetning mellom liberalister og tradisjonalister?

Ut over dette noterer Helgestad seg at Frp vil beholde KRLE-faget, at de vil ha kristendommen på sentral plass i skolens formålsparagraf, samt at skolegudstjenester skal være lov med mulighet for å søke fritak.

– Human-Etisk Forbund er uenige i dette, men vi vet jo at Frp står for noe annet. Her ønsker de seg status quo, og det er selvsagt helt greit å mene. En liten kommentar kan kanskje være at de skriver at det skal være mulig å «søke» fritak fra skolegudstjenester. Etter gjeldende ordning kan det meldes fritak. Rektor kan ikke overprøve en slik melding. Det er altså ikke en søknad, sier han.

Helgestad noterer seg at det er et mindretall i Frps programkomite som foreslår å stryke hele avsnittet om kristendom i skolen.

– Det var det en debatt om dette på landsmøtet deres for fire år siden også, og da vant de som vil ha en tydelig plass for kristendom i skolen. Dette kan reflektere at det fortsatt er en spenning i partiet mellom liberalistiske og tradisjonalistiske krefter, sier han.

– Er de ute etter muslimene?

Et annet poeng er at Frp vil ha fri etableringsrett for private skoler, inkludert religiøse, «såfremt dette ikke er til hinder for integrering» som det heter i programutkastet.

– Når man kjenner partiets politikk i praksis må man spørre om dette er et ønske om å hindre etableringen spesifikt av muslimske skoler, sier han.

Dette kodespråket er noe som går igjen flere steder i programmet, mener Helgestad.

– De formulerer generelle regler for religion som ville ha skapt oppsikt hvis de hadde inkludert Den norske kirke og kristendom, men som antakelig bare er rettet mot ikke-kristne. Det blir et slags kodespråk der man må gjette seg fram til hva partiet egentlig mener. Det hadde vært en fordel om de var tydeligere på hva de egentlig vil, istedenfor å bruke slike generaliserende omskrivinger, sier Helgestad.

Et annet eksempel på dette er at Frp ifølge programutkastet ikke vil ha «synlige religiøse symboler» som en del av Forsvarets uniformer, samt at de foreslår at religiøse ledere ikke skal inkluderes i avtalen som gjør det mulig å hente arbeidskraft utenfor EØS-området.

– Dette handler antakelig om muslimenes hijab og sikhenes turban som har vært tillatt i Forsvarets uniformer siden 90-tallet. De ønsker neppe å ta bort korset som er både i statsvåpenet og kongemerket på uniformene, eller korset som feltprestene bærer. Unntaket for religiøse ledere når det gjelder arbeidsinnvandring rammer nok først og fremst muslimske trossamfunn, men også enkelte kristne innvandrermenigheter, sier han.

– Nå har det vært mye kritikk. Har du noe positivt å si om programutkastet til Frp?

– Absolutt! De skal ha ros for å mene at skillet mellom religion og politikk er grunnleggende i det norske samfunnet, og at både staten og kirken er best tjent med et skille. Det er også bra at Frps programutkast løfter frem religionsfriheten som en grunnleggende verdi, og at de vil arbeide mot religiøst basert diskriminering.

Neste gang: Høyre

Siste nytt i Nyheter

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

 
Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse