Regjeringen har foreslått en lovendring slik at prester i Den norske kirke skal få lønnstillegg uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skal få tilsvarende bevilgning. Det er i strid med dagens lov som krever likebehandling. Det er grunnen til at regjeringen har foreslått å endre loven.

Venstre har nå annonsert at de støtter lovendringsforslaget. Det er Vårt Land som har hatt en ringerunde til partiene. Ingen av de andre partiene ville si hva de kom til å stemme.

– Regjeringen har kommet fram til at det ikke er i strid med Grunnloven, og vårt utgangspunkt er derfor å følge regjeringen, sier Iselin Nybø i Venstre til Vårt Land.

Hun begrunner det med at tilskuddet er ment til å kompensere for prestenes boplikt, og er ikke et tilskudd som er gitt til Den norske kirke.

Hvis Venstre står fast på dette, sikrer de flertall for å innføre et unntak fra et likebehandlingsprinsippet som i dag er nedfelt i Trossamfunnslovens §19 og Lov om tilskott til livssynssamfunn.

Et samlet tros- og livssynsmiljø, inkludert Den norske kirke, har protestert mot forslaget. Alle høringsinstansene har gått mot det. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har vært svært tydelige.

Les mer bakgrunn: Over ni milliarder til tro og livssyn

Oppsiktsvekkende brudd på likebehandling

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er skuffet over Venstre.

– Dette er meget skuffende av Venstres stortingsgruppe. Et samlet tros- og livssyns-Norge forventet at alle partiene tok konsekvensene av å hjemle likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, ikke minst Venstre. Ved første korsvei støtter man altså isteden regjeringens forsøk på å undergrave den ferske grunnlovsbestemmelsen om at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, sier hun.

Sandvig understreker at dette sågar er en regjering som har økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn nedfelt i sin regjeringsplattform.

Fagsjefen mener det er oppsiktsvekkende at Venstre velger å bryte med likebehandlingsprinsippet i en sak som er så mangelfullt utredet.

– Regjeringen ikke har fulgt sin egen utredningsinstruks om å gjøre en grundig vurdering av de menneskerettslige sidene ved og konsekvensene av forslaget. Det var ingen slik vurdering med i høringsnotatet, og man har heller ikke invitert de miljøene som kunne bidra til en faglig vurdering av det konstitusjonelle og menneskerettslige ved forslaget til å levere høringssvar. I stedet får vi i etterkant, i selve proposisjonen som skal hastebehandles i Stortinget, en summarisk etterpåskrift fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, sier hun.

Et av kjernepunktene i denne vurderingen er at dette kan passere fordi prestene er statstjenestemenn.

– Men det er jo et argument som går ut på dato om et år. Det er også pussig at ikke Lovavdelingen ser det paradoksale i at akkurat denne delen av prestelønnen av en eller annen grunn ikke skal tas inn i beregningsgrunnlaget, mens resten av lønnen er innberegnet, sier hun.

Videre påstås det at det bare er enkeltindivider, og ikke tros- og livssynssamfunn som kan gjøre krav på å være utsatt for diskriminering. Det synes Sandvig lyder merkelig når man ser ordlyden som gir klare rettigheter til nettopp tros- og livssynssamfunn i Grunnloven.

– Stortinget mente det som en rettighetsbestemmelse

Sandvig peker videre på at Lovavdelingen i saksutredningen viser til sin egen advarsel mot å velge den formuleringen man faktisk gjorde i ny paragraf 16, om at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes «på lik linje», fordi den kan oppfattes som en rettighetsbestemmelse.

– Likevel valgte Stortinget aktivt nettopp denne ordlyden da de endret Grunnloven, og med det bekreftet Stortinget intensjonen om at dette faktisk skulle fungere som en rettighetsbestemmelse, sier Sandvig.

Hun ville gjerne ha sett vurderinger av dette fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Senter for menneskerettigheter, Eivind Smith med flere før Stortinget gjør noe som kan se ut som et brudd på Grunnloven.

– Jeg har merket meg med interesse at Njål Høstmælingen mente dette var en sak som burde prøves rettslig, og at sakens utfall burde være klart, sier Sandvig.

Gammel forskjellsbehandling i ny drakt

Hun understreker at om dette skulle få flertall i Stortinget, til tross for den unisone motstanden, er ikke siste ord sagt.

– Jeg tror dette kan bli en spiker i kista for dagens finansiering av Den norske kirke. Legitimiteten blir kraftig svekket når man reverserer utviklingen gjennom å endre loven og den utviklingen vi har hatt i retning likebehandling gjennom de siste 45 årene. Her innfører man en direkte diskriminering, i stedet for å gjøre som et samlet Stålsett-utvalg anbefalte: Legg de overføringene til Den norske kirke som i dag skjer på andre budsjettposter, inn i beregningsgrunnlaget for å gjøre opp for historisk ulikebehandling, poengterer Sandvig.

Hun slår fast at Venstre og regjeringen isteden velger å gå i motsatt retning og aktivt å videreføre gammel forskjellsbehandling i ny drakt.

Takk til Guri Melby

På slutten legger Bente Sandvig inn en takk til Venstres Guri Melby, som gikk ut i Vårt Land i går og protesterte mot beslutningen i stortingsgruppa til hennes eget parti.

– Midt i all skuffelsen skal det deles ut en stor takk. Guri Melby har vist at hun ser hva dette handler om, og har valgt å gå ut mot sitt eget partis gruppe i denne saken, sier Sandvig.

Endelig voteringsoversikt fra stortingsbehandlingen 11.12.2015