Human-Etisk Forbund er skuffet over Venstre. Her representert ved generalsekretær Kristin Mile og fagsjef Bente Sandvig. Foto: Agnieszka Bryn/HEF

Svært skuffet over Venstre

Venstre sikrer flertall for å bryte prinsippet om likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn. Venstre vil at Den norske kirke skal få penger alene. – Meget skuffende, sier Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.02.2017 kl 11:54

Regjeringen har foreslått en lovendring slik at prester i Den norske kirke skal få lønnstillegg uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skal få tilsvarende bevilgning. Det er i strid med dagens lov som krever likebehandling. Det er grunnen til at regjeringen har foreslått å endre loven.

Venstre har nå annonsert at de støtter lovendringsforslaget. Det er Vårt Land som har hatt en ringerunde til partiene. Ingen av de andre partiene ville si hva de kom til å stemme.

– Regjeringen har kommet fram til at det ikke er i strid med Grunnloven, og vårt utgangspunkt er derfor å følge regjeringen, sier Iselin Nybø i Venstre til Vårt Land.

Hun begrunner det med at tilskuddet er ment til å kompensere for prestenes boplikt, og er ikke et tilskudd som er gitt til Den norske kirke.

Hvis Venstre står fast på dette, sikrer de flertall for å innføre et unntak fra et likebehandlingsprinsippet som i dag er nedfelt i Trossamfunnslovens §19 og Lov om tilskott til livssynssamfunn.

Et samlet tros- og livssynsmiljø, inkludert Den norske kirke, har protestert mot forslaget. Alle høringsinstansene har gått mot det. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har vært svært tydelige.

Les mer bakgrunn: Over ni milliarder til tro og livssyn

Oppsiktsvekkende brudd på likebehandling

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er skuffet over Venstre.

– Dette er meget skuffende av Venstres stortingsgruppe. Et samlet tros- og livssyns-Norge forventet at alle partiene tok konsekvensene av å hjemle likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, ikke minst Venstre. Ved første korsvei støtter man altså isteden regjeringens forsøk på å undergrave den ferske grunnlovsbestemmelsen om at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, sier hun.

Sandvig understreker at dette sågar er en regjering som har økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn nedfelt i sin regjeringsplattform.

Fagsjefen mener det er oppsiktsvekkende at Venstre velger å bryte med likebehandlingsprinsippet i en sak som er så mangelfullt utredet.

– Regjeringen ikke har fulgt sin egen utredningsinstruks om å gjøre en grundig vurdering av de menneskerettslige sidene ved og konsekvensene av forslaget. Det var ingen slik vurdering med i høringsnotatet, og man har heller ikke invitert de miljøene som kunne bidra til en faglig vurdering av det konstitusjonelle og menneskerettslige ved forslaget til å levere høringssvar. I stedet får vi i etterkant, i selve proposisjonen som skal hastebehandles i Stortinget, en summarisk etterpåskrift fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, sier hun.

Et av kjernepunktene i denne vurderingen er at dette kan passere fordi prestene er statstjenestemenn.

– Men det er jo et argument som går ut på dato om et år. Det er også pussig at ikke Lovavdelingen ser det paradoksale i at akkurat denne delen av prestelønnen av en eller annen grunn ikke skal tas inn i beregningsgrunnlaget, mens resten av lønnen er innberegnet, sier hun.

Videre påstås det at det bare er enkeltindivider, og ikke tros- og livssynssamfunn som kan gjøre krav på å være utsatt for diskriminering. Det synes Sandvig lyder merkelig når man ser ordlyden som gir klare rettigheter til nettopp tros- og livssynssamfunn i Grunnloven.

– Stortinget mente det som en rettighetsbestemmelse

Sandvig peker videre på at Lovavdelingen i saksutredningen viser til sin egen advarsel mot å velge den formuleringen man faktisk gjorde i ny paragraf 16, om at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes «på lik linje», fordi den kan oppfattes som en rettighetsbestemmelse.

– Likevel valgte Stortinget aktivt nettopp denne ordlyden da de endret Grunnloven, og med det bekreftet Stortinget intensjonen om at dette faktisk skulle fungere som en rettighetsbestemmelse, sier Sandvig.

Hun ville gjerne ha sett vurderinger av dette fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Senter for menneskerettigheter, Eivind Smith med flere før Stortinget gjør noe som kan se ut som et brudd på Grunnloven.

– Jeg har merket meg med interesse at Njål Høstmælingen mente dette var en sak som burde prøves rettslig, og at sakens utfall burde være klart, sier Sandvig.

Gammel forskjellsbehandling i ny drakt

Hun understreker at om dette skulle få flertall i Stortinget, til tross for den unisone motstanden, er ikke siste ord sagt.

– Jeg tror dette kan bli en spiker i kista for dagens finansiering av Den norske kirke. Legitimiteten blir kraftig svekket når man reverserer utviklingen gjennom å endre loven og den utviklingen vi har hatt i retning likebehandling gjennom de siste 45 årene. Her innfører man en direkte diskriminering, i stedet for å gjøre som et samlet Stålsett-utvalg anbefalte: Legg de overføringene til Den norske kirke som i dag skjer på andre budsjettposter, inn i beregningsgrunnlaget for å gjøre opp for historisk ulikebehandling, poengterer Sandvig.

Hun slår fast at Venstre og regjeringen isteden velger å gå i motsatt retning og aktivt å videreføre gammel forskjellsbehandling i ny drakt.

Takk til Guri Melby

På slutten legger Bente Sandvig inn en takk til Venstres Guri Melby, som gikk ut i Vårt Land i går og protesterte mot beslutningen i stortingsgruppa til hennes eget parti.

– Midt i all skuffelsen skal det deles ut en stor takk. Guri Melby har vist at hun ser hva dette handler om, og har valgt å gå ut mot sitt eget partis gruppe i denne saken, sier Sandvig.

Endelig voteringsoversikt fra stortingsbehandlingen 11.12.2015

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...