Kulturminister Thorhild Widvey (H) har foreslått noe for Stortinget som et samlet tros- og livssynsmiljø, inkludert Den norske kirke, mener er i strid med Grunnloven. Foto: av Widvey: Ilja C. Hendel

Fremmer forslag for Stortinget:

Departementet trosser alle høringsinstanser

Alle høringsinstansene enige om at forslaget er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. – Tros- og livssynsorganisasjonene må vurdere rettssak hvis dette blir vedtatt, sier Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2015 kl 09:07

Tilbakemeldingene på Kulturdepartementets lovendringsforslag er samstemmige. Den norske kirke, Norges kristne råd, Human-Etisk Forbund, Islamsk råd, STL med flere mener forslaget er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. Ingen høringsinstanser støtter forslaget. Les alle høringssvarene her.

Likevel ble forslaget stemt gjennom i statsråd på fredag, og er dermed lagt fram for Stortinget.

Det departementet ønsker, er å innføre et unntak fra den generelle regelen om at alle tros- og livssynssamfunn skal få like mye penger pr. hode som Den norske kirke. Departementet vil gi prester lønnsøkning uten å være forpliktet til å utbetale tilsvarende til andre tros- og livssynssamfunn.

Vil ikke kompensere for lønnsøkning

Bakgrunnen er at staten nylig har gått med på at prester skal få mer lønn fordi de ikke lenger kan bo i subsidierte, billige presteboliger. Lønnsøkningen som staten har akseptert at prestene skal få, utgjør til sammen ca. 70. millioner kroner.

Det er dette beløpet staten nå ønsker å holde unna beregningsgrunnlaget til de andre.

Den generelle regelen når det gjelder bevilgninger til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene, er at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal ha «om lag det som staten har budsjettert til Den norske kirke». Dette prinsippet er nedfelt i Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969 (§19) og Lov om tilskott til livssynsamfunn fra 1981, §2. I 2012 ble prinsippet også nedfelt i Grunnlovens §16.

I praksis fungerer det slik at bevilgningen til Den norske kirke blir delt på antall kirkemedlemmer, og deretter ganget opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunnene.

Forslaget til Kulturdepartementet innebærer et unntak fra denne regelen. De ønsker å skrive følgende unntak inn i de to lovene som regulerer dette:

«Løyvingar som kjem som ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i Den norske kyrkja har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet.»

Det innebærer at staten kan gi ekstra penger til prestene i Den norske kirke, uten å være nødt til å betale tilsvarende til de andre tros- og livssynssamfunnene.

I høringsutkastet var det lagt inn en formulering om at unntaket også skulle gjelde «i lignende tilfeller», og ikke bare dette som handler om prestelønn. Dette generelle unntaket er nå fjernet. Lovendringsforslaget gjelder bare lønnsøkningen som prester får fordi de ikke lenger har «boplikt» - dvs. plikt til å bo i subsidierte presteboliger i det sognet der de er prest, noe de naturlig nok har spart mye penger på.

Mener forslaget ikke er i strid med Grunnloven

Høringsinstansene, inkludert Human-Etisk Forbund, mener at dette bryter med likebehandlingsprinsippet som er nedfelt i menneskerettighetene, samt med Grunnlovens §16, der det står at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» som Den norske kirke.

Departementet begrunner forslaget sitt med at budsjettvirkningen er nøytral for Den norske kirke. Det de tidligere har fått som en slags "naturalytelse", har nå blitt omgjort til direkte bevilgning. Derfor er det urimelig at tros- og livssynssamfunnene skal få den kompensasjonen som dagens lov sikrer dem, mener departementet. Derfor ønsker de å legge inn en unntaksbestemmelse.

Departementet er uenig i høringsinstansenes påstander om at forslaget er i strid med prinsippet om likebehandling. De viser til en vurdering de har bestilt av Lovavdelingen i Justisdepartementet, som gjengis i lovforslaget. Her konkluderer Lovavdelingen med at forslaget verken er i strid med Norges menneskerettighetsforpliktelser eller Grunnlovens §16.

Begrunnelsen for dette kan leses i lovforslaget Kulturdepartementet nå har sendt over til Stortinget.

Billige presteboliger har vært en del av beregningsgrunnlaget

I lovforslaget kommer det fram at fordelen prestene har hatt av å bo i subsidierte presteboliger, har vært en del av beregningsgrunnlaget. 54,3 millioner kroner ble denne fordelen beregnet til i kirkebudsjettet for 2015.

Det er disse millionene som nå isteden skal utbetales som en ren pengebevilgning, beregnet til 70 millioner, og som staten ønsker å unndra fra grunnlaget som støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes ut fra.

– Departementet underkommuniserer lovgivers ønske

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er ikke spesielt imponert over utredningen til Lovavdelingen i Justisdepartementet. De konkluderer med at forslaget ikke er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven.

Hun viser til et råd Lovavdelingen ga til politikerne i 2008, som er sitert i lovforslaget. Den gang uttalte Lovavdelingen at hvis politikerne ønsker å redusere muligheten for at Grunnlovens §16 skal oppfattes som en rettighetsbestemmelse om likebehandling for tros- og livssynssamfunnene, så bør de velge en mindre direkte formulering enn at «tros- og livssynssamfunnene skal understøttes på lik linje».

Formuleringen ble ikke fjernet, men ble vedtatt og skrevet inni Grunnloven. Dette er et klart signal, mener Bente Sandvig.

– Når Stortinget valgte å beholde denne formuleringen, til tross for det Lovavdelingen skrev den gangen, så er det et meget klart signal fra lovgiver om at paragrafen skal tolkes som en klar styrking av likebehandlingsprinsippet. Her underkommuniserer departementet lovgivers uttrykte ønske, sier Sandvig.

Sandvig peker også på at verdien av de subsidierte boligene til prestene faktisk har vært en del av beregningsgrunnlaget hele tiden, noe som tidligere har vært uklart.

– Realiteten i saken blir dermed at staten prøver å fjerne noe fra beregningsgrunnlaget som tidligere har vært der, og det gjør jo saken enda vanskeligere å forsvare prinsipielt for dem, sier hun.

Dårlig forsøk på å spare penger

Sandvig synes det hele minner om et dårlig forsøk fra staten på å spare penger. Hun er glad for at departementet har fjernet utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde også «i lignende tilfeller», men er redd det vil føre til en lang rekke lovendringsforslag fra departementet av denne typen.

– Det kan komme mange lignende saker. Den norske kirke har i alle år for eksempel fått gratis pensjonsytelser fra staten. Når de nå skal bli fristilt, må de begynne å betale pensjonene selv. Dette må de får en ekstrabevilgning for. Bare dette utgjør ca. 160 millioner ekstra i året, en sum jeg antar staten også har lyst til å unnta fra beregningsgrunnlaget. Når staten ikke fikk gjennom formuleringen «i lignende tilfeller», frykter jeg at det kan komme flere lovendringsforslag av denne typen som søker å unnta fra beregningsgrunnlaget hver enkelt ting som kirken tidligere har fått gratis, sier Sandvig.

Håper det ikke blir vedtatt

Sandvig synes ellers staten bør spørre seg hva som er poenget med høringsrunder hvis man ikke skal lytte selv når høringsinstansene er så enstemmige som i dette tilfellet.

– Her er vi enige alle sammen, og gir krystallklare råd. Departementet burde ha trukket forslaget etter så massiv kritikk, sier hun.

– Hva skjer hvis dette blir vedtatt?

– Jeg har ikke noe tro på at dette blir vedtatt. Dette forslaget bør være fullstendig uspiselig for Krf og Venstre. Jeg tror heller ikke Ap eller noen av de andre opposisjonspartiene kommer til å stemme for dette, sier Sandvig.

– Men hvis det skulle bli vedtatt likevel?

– Da må vi vurdere å bestille en uavhengig juridisk gjennomgang som eventuelt kan danne grunnlag for en rettssak. Men det er i så fall noe alle tros- og livssynsorganisasjonene bør gjøre sammen, gjerne i regi av STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Her står vi sammen. Men som sagt tror jeg ikke det vil komme så langt. Dette vil forhåpentligvis bli stoppet i Stortinget, tror Sandvig.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...