Tirsdag skrev vi at Kulturdepartementet vil endre loven slik at de kan gi statskirkeprester 50.000 kroner i lønnstillegg uten å betale ut tilsvarende til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, slik dagens lov krever.

Årsaken til lønnstillegget er at prestene vil miste den økonomiske fordelen det er å leie boliger langt under markedspris.

Men presteboligene er bare en del av dette. Når Den norske kirke nå skal etableres som en selvstendig organisasjon fristilt fra staten, i tråd med utredningen «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille» fra i fjor høst, dukker det opp mange ytelser som Den norske kirke så langt har fått gratis av staten, og som de nå må betale for selv.

Dette gjelder blant annet økonomi- og personalforvaltning med tilhørende IKT-systemer. Det gjelder også kurs og rådgivning innen organisasjonsutvikling, juridisk bistand fra advokater, samt forsikring og, som nevnt, svært billige boliger til ansatte.

Kirken har ikke hatt pensjonsutgifter

En økonomisk sett enda større skjult ytelse staten har gitt kirken i alle år, er pensjonsutgifter. Som en del av staten har kirken nytt godt av å være med i Statens pensjonskasse (SPK). De fleste statlige virksomheter betaler ikke pensjonspremie til SPK, slik fristilte organisasjoner og bedrifter må betale til sine pensjonskasser. Isteden kommer disse pengene direkte til SPK over statsbudsjettet.

Pengene har med andre ord ikke gått via kirkebudsjettet, og har derfor aldri vært en del av det offisielle kirkebudsjettet som danner grunnlag for utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene. Kirkeavdelingen i Kulturdepartementet bekrefter overfor Fritanke.no at dette er riktig oppfattet. Saken drøftes også i Stålsett-utvalgets rapport (NOU 2013:1, side 370+408).

Utredningen «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille» slår fast at dette er noe kirken nå må begynne å betale for selv når de skal etableres som selvstendig organisasjon. I tillegg kommer arbeidsgiveravgiften som betales for disse pensjonsytelsene. Dette har heller ikke blitt belastet kirken.

Minst 200 millioner

Hvor mye penger dette utgjør, er vanskelig å beregne nøyaktig, men departementet anslår i utredningen at verdien av pensjonsytelsene de så langt har fått gratis av SPK, inkludert arbeidsgiveravgiften, er 160 millioner kroner årlig (side 81).

Legger vi til verdien av gratistjenestene Den norske kirke har fått innenfor økonomi og personalforvaltning, IKT-systemer og så videre, er det et moderat anslag at verdien av de årlige skjulte gratistjenestene beløper seg til minst 200 millioner kroner.

Kulturdepartementet er forsiktige med å love kirken ekstrabevilgninger på grunn av bortfallet av gratistjenestene, men skriver heller at eventuell kompensasjon for bortfallet av tjenester vil bli vurdert senere (side 88).

– Fra nå av må det ryddes opp

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er ikke overraskende kritisk til at disse store summene har vært holdt unna beregningsgrunnlaget i alle år.

– Alt dette er reell statlig støtte til Den norske kirke, og burde ha ført til utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene, sier hun.

Mile synes ikke det er noen unnskyldning at dette er gammel praksis.

– En feil rettes ikke opp av å ha blitt gjort over lang tid. Dette er skjulte bevilgninger som vi andre ikke har vært klar over. Jeg forventer at det ryddes opp i dette nå. Hele den reelle kirkebevilgningen må blir kjent, og tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken må få bevilgninger på grunnlag av hele summen, og ikke bare deler av den. Hvorvidt vi får støtte kan jo ikke være avhengig av at vi vet om alt det kirken får, sier hun.

– Kan det være aktuelt å gå til sak mot staten på grunn av alle disse pengene som har blitt holdt unna beregningsgrunnlaget i lang tid? Dette har jo Human-Etisk Forbund tapt mye penger på?

– Vi skal ikke lage så mye bråk om det som har skjedd, men framover må det ryddes opp. Den nye grunnlovsformuleringen er veldig klar. Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal understøttes på lik linje. Da må selvsagt all støtte til Den norske kirke være kjent og tallfestet, sier Mile.