I de siste dagene har representanter fra Frp, H, Krf, Sp og Ap gått tydelig ut på ulike måter og sagt at de mener skolegudstjenester er viktig for å ta vare på «Norges felles kulturarv».

– Det vil være en unnlatelsessynd hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul, sa for eksempel statsminister Erna Solberg i Stortinget på onsdag.

Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide har gått hardt ut mot Human-Etisk Forbund og på ulikt vis anklaget forbundet for å ha som mål å fjerne kristendom fra samfunnet, på grunn av forbundets motstand mot religionsutøvelse i skolen.

Hva mener Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne?

Den politiske enigheten har så langt vært klar og enstemmig.

Fritanke.no ønsket derfor å finne ut hva de tre stortingspartiene som så langt har vært tause i saken mener om dette, nemlig Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne.

De tre partiene bruker normalt å være mer enig med Human-Etisk Forbunds i livssynspolitiske spørsmål enn de andre partiene.

Men ikke nå.

Venstre: – Det får være opp til skolene og foreldrene

Stortingsrepresentant for Venstre, Iselin Nybø, er den som normalt uttaler seg på vegne av partiet i livssynsspørsmål. Hun har ingen sterke meninger om skolegudstjenester.

– Det er greit å arrangere skolegudstjeneste, men det er også greit å la være. Det får være opp til den enkelte skole, sier hun.

– Hva mener du om utsagnene til Solberg, Hareide og Listhaug?

– Jeg ville ikke ha formulert meg slik. Jeg er definitivt ikke redd for at «vi mister kulturen vår» hvis skolegudstjenestene forsvinner. Ut over det har jeg ingen mening, sier hun.

– Hva tenker du om kritikken mot Human-Etisk Forbund?

– Den får de stå for selv. Jeg ville ikke ha ordlagt meg slik. Human-Etisk Forbund er en medlemsorganisasjon som representerer sine medlemmer. Det er helt greit. Jeg er ikke medlem der, og er ikke enig i alt forbundet står for, men jeg vil selvsagt kjempe for forbundets rett til å kjempe for det de tror på, sier hun.

Samme holdning har Nybø i spørsmålet aktiv påmelding eller avmelding. Det får være opp til skolene og foreldrene i samarbeid. Hun føler ikke noe behov for å blande seg.

SV: – Vi har ingen politikk på dette

Sosialistisk Venstreparti er et annet parti som normalt bruker å være tydelig i denne typen saker. Men ikke nå.

SV ønsker ikke å svare på Fritanke.nos detaljerte spørsmål om utsagnene til Solberg, Hareide og Listhaug, hvorvidt skolene bør eller ikke bør legge til rette for skolegudstjenster, eller om spørsmålet aktiv påmelding vs. avmelding til skolegudstjeneste.

– Vi har ingen vedtatt politikk på dette, og det er ingen jeg har snakket med i partiet som ønsker å uttale seg i saken, sier kommunikasjonssjef i SV Siri Gjørtz til Fritanke.no.

Vi får følgende skriftlige uttalelse fra partisekretær Kari Elisabeth Kaski som svar på våre spørsmål:

– SV er opptatt av religionsfrihet. Vi mener det bør være mulig å finne en løsning der de som ønsker å gå i skolegudstjeneste får gjøre det, mens de som ikke ønsker det, slipper og at skolen da arrangere et godt alternativt opplegg.

OBS: SV har kommet med en presisering av hva de mener.

MDG: – Synes ikke gudstjenester er skolens oppgave

Nasjonal talsperson og førstevara til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm, er ikke kategorisk imot at skolen legger til rette for litt trosutøvelse i skoletiden, selv om De Grønne ønsker en livssynsnøytral offentlig skole.

– Vi er ikke bombastisk imot dette, heller ikke et felles besøk i kirka før jul, skriver hun i en epost til Fritanke.no.

I motsetning til SV og Venstre har imidlertid Bastholm og MDG en mening om det er riktig av skolene å legge til rette for gudstjenester eller ikke. Det synes hun ikke det er.

– Det er ikke skolens oppgave å holde i hevd en kirkelig tradisjon, spesielt ikke når det virker splittende. Om det oppleves som tvang eller sosialt press å dra i kirken, fungerer det uansett ikke opplysende for elevene. Jeg er ikke enig i at kulturarv eller læring er et viktig argument for å arrangere skolegudstjenester, sier hun.

Bastholm støtter at det bør være aktiv påmelding til skolegudstjenester, slik Utdanningsdirektoratet ga råd om i fjor.

– Skolen bør ikke gjøre særinger ut av dem som velger å flette julekurv i stedet for å gå i gudstjeneste. Det å respektere hverandres tro og livssyn i Norge i dag, skal bety å respektere at dette er helt valgfritt, sier MDGs talsperson.

Brun-Pedersen: – Skuffende at SV ikke står opp for en sekulær skole

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er spesielt skuffet over SVs holdning.

– SV har vært et parti å regne med når det gjelder å holde skolen som en rendyrket kunnskapsinstitusjon. Jeg hadde forventet at partiet ville hatt mot og prinsipiell ballast til å stå opp for en sekulær skole, så dette var skuffende, sier han.

Brun-Pedersen synes SV-erne Kjetil Raknes' og Bård Vegar Solhjells nylige, kraftfulle utspill i VG om behovet for sekularisering i Norge, nærmest blir komisk sett i lys av denne uviljen mot å ta stilling til skolegudstjenester.

– Å ikke kunne stå opp for et prinsipp om at religionsutøvelse ikke hører hjemme i offentlige fellesinstitusjoner, virker noe ynkelig. Man kan få inntrykk av at SV har forskjellige standarder når det gjelder muslimsk og kristen religionsutøvelse, sier Brun-Pedersen.

Han tror også Venstre-velgere kommer til å bli skuffet over partiets motvilje til å ta stilling.

– Jeg tror mange av Venstres sympatisører blir skuffet over dette. Samtidig vet vi jo at Venstre sitter på fanget til en blå-blå regjering som har KrF på skulderen, og de har vel noen hestehandler gående. Vanligvis står også dette partiet Human-Etisk Forbund nært i livssynspolitiske spørsmål, sier han.