Staten anbefaler aktiv påmelding

Det ene alternativet skal ikke gies forrang foran det andre. Staten anbefaler alle skoler å organisere deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på skolegudstjeneste eller et alternativt likeverdig opplegg.

Skolegudstjenester:

Staten anbefaler aktiv påmelding

En kampsak for Human-Etisk Forbund har fått gjennomslag. I dag gikk Utdanningsdirektoratet ut og anbefalte alle skoler å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.11.2015 kl 12:50

Se bildet større

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med at Utdanningsdirektoratet nå anbefaler skolene å ha aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

Se bildet større

Den 5.11. gikk Halvor Nordhaug, biskop i Den norske kirke, ut i Bergens Tidende og advarte mot den løsningen som Utdanningsdirektoratet nå anbefaler.

– Vi er redd for at vi da vil kunne få en situasjon preget av konflikt og konkurranse. På bakgrunn av den plass kirken har i norsk tradisjon og kultur ser vi det ikke som naturlig å måtte «selge inn» en gudstjeneste som et tilbud der man aktivt må melde seg på, skriver han.

Biskopen antyder at skolen går inn i rollen som livssynsaktør når den lager et opplegg som presenteres i konkurranse med gudstjenesten.

Det normale er at skolegudstjenesten ligger til grunn og arrangeres for alle, og at de som ikke ønsker å delta må be om fritak. Skolene er så forpliktet til å arrangere et likeverdig alternativ for de som ikke drar i kirken.

Human-Etisk Forbund og andre har i lang tid kjempet for å likestille de to alternativene ved å kreve likeverdig aktiv påmelding til begge deler.

Forbundet har ment at skolene må slutte å ta det for gitt at alle elever skal i kirken, og så arrangere et alternativ for «de andre» som ikke deltar. Kirke eller ikke-kirke må framstilles som et fritt, likestilt valg.

Mange skoler har allerede innført en slik ordning, men de fleste gjør det fortsatt på gammelmåten og legger til grunn at alle skal på gudstjeneste.

Anbefaler aktiv påmelding

I dag kom Utdanningsdirektoratet med en tolkningsuttalelse av regelverket som gjelder gudstjenester i skoletiden.

Direktoratet anbefaler at «skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på». De presiserer at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.

Utdanningsdirektoratet presiserer også at fritaket fra skolegudstjeneste også omfatter øving til skolegudstjeneste. Dette er i tråd med det Fylkesmannen i Hordaland presiserte i klagesaken Øystein Garnes Brun anla mot Garnes barneskole i 2013.

Direktoratet gjentar kravet fra de gamle retningslinjene om at skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for de som melder fritak. Det sies imidlertid ingenting spesifikt om dette kravet også gjelder øvingene til skolegudstjeneste.

Utdanningsdirektoratet har videre endret et «skal» til «bør» i retningslinjene. Tidligere het det at «en avslutning skal være samlende for alle elever på skolen». I tolkningsskrivet som kom i dag, står det at «en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen».

– Jeg tror ikke det er noen grunn til å legge så stor vekt på dette. Vi leser ikke dette som noen realitetsendring. En anbefaling om hva skolene bør gjøre, er egentlig det sterkeste direktoratet kan komme med, sier livssynspolitisk rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

– Skolene kan ikke legge gudstjenesten til grunn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med det nye tolkningsskrivet fra Utdanningsdirektoratet.

– Så lenge skolene arrangerer skolegudstjenester, så bør aktiv, likestilt påmelding være regelen. Kravene om at tilbudene skal være likeverdige betyr at verken gudstjenesten eller det andre tilbudet kan gis forrang på noen måte. Da er det ingen vei utenom en løsning med aktiv, likestilt påmelding, sier hun.

– Hva med de som ikke leverer inn lappen – de som ikke melder seg på noen av alternativene?

– Hvis man skal ha likeverdighet, så kan ikke ett av alternativene legges til grunn. Det kan ikke være slik at du automatisk skal i kirken hvis du ikke svarer, for eksempel. Da har man ikke likeverdighet lenger. Ut over det har jeg ikke lyst til å si så mye om hvordan det bør løses. Dette er en utfordring for de skolene som velger å arrangere skolegudstjenester, og som de nesten må finne en løsning på selv, innenfor rammene av likeverdighetsprinsippet, sier Mile.

Hun mener de nye retningslinjene er klare på at foreldre og barn også har krav på et ikke-diskriminerende tilbud når det arrangeres øvinger til skolegudstjenester i skoletiden.

– Det står i retningslinjene at fritaksretten også gjelder øvinger til gudstjeneste. Da vil det generelle kravet om at skolen må tilby ikke-diskriminerende, likeverdige tilbud gjelde også her, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

 
Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Det var bred enighet på årsmøtet om å pensjonere det gamle navnet.

Oslo-skole inviterer til «krybbevandring» uten å informere om fritak

– Dette er snik-kristning, sier oppgitt far.