Både Hareide og Listhaug, men også Solberg, fisker i populistisk vann når de knytter norsk identitet så tett til kristendommen og til noe som er (eller kan bli) truet.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.11.2016 kl 15:17

KOMMENTAR: Etter Donald Trumps grøssende seier i det amerikanske presidentvalget forrige uke, virket skolegudstjenester i Norge som et litt smått tema å være opptatt av. En stund.

Men den siste ukens utspill fra Knut Arild Hareide, Erna Solberg og Sylvi Listhaug har avdekket at det er her kampen for Norge nå står. Ja, etter deres uttalelser å dømme, står og faller opprettholdelsen av den norske kulturen på om våre barn får delta på kristen gudstjeneste i skoletiden. Minst en gang hvert år, i alle sine 10 grunnskole-år.

Av alle ting skulle altså de populistiske sporene fra den amerikanske valgkampen gjenfinnes i vår hjemlige og årvisse krangel om skolegudstjenestene.

Hva står krangelen om? Vanligvis er utgangspunktet at:

1) Mange foreldre reagerer på sammenblandingen av religiøs forkynnelse og skole.

2) De ønsker bedre informasjon om påmelding og alternativer til skolegudstjenestene.

3) de reagerer på overdreven bruk av skoletimer på øving til disse skolegudstjenestene og manglende tilbud eller fritaksmuligheter for de elevene som ikke skal delta.

4) Human-Etisk Forbund kritiserer at religiøs forkynning foregår i skoletiden, at skolegudstjenester brukes som skoleavslutning før jul og krever aktiv påmelding (at foreldre må ta stilling til om deres barn skal delta i skolegudstjenesten eller, når skolen faktisk har det, det alternative tilbudet), og gode alternativer til de barna som ikke skal delta.

Abdikasjon og unnlatelsessynder

Den nye tvisten i år er at en del skoler i år har hørt på Utdanningsdirektoratets retningslinjer fra i fjor og innført aktiv påmelding, eller sågar bestemt at skolen skal takke nei til invitasjonen fra kirken.

Det har fått Knut Arild Hareide til å anklage skolene for å «abdisere for Human-Etisk Forbund», som ifølge KrF-lederen har som mål å fjerne kristendommen fra skolen. Onsdag uttrykte han sin bekymring i Stortingets spørretime, og fikk beroligelse fra statsminister Erna Solberg:

– I Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen vi har, konstaterte hun.

Solberg mener altså at vi begår en unnlatelsessynd hvis vi ikke tillater religiøs forkynnelse i skoletiden. Vel og merke ikke i KRLE-faget, får vi håpe, der slik forkynnelse er forbudt, men sånn ellers. Da mener Solberg det ikke bare er helt greit, men nærmest en plikt for landets rektorer å legge til rette for denslags.

Gudstjeneste som kultur

Vårt bånd til vår historiske bakgrunn står og faller tydeligvis på om skolebarna tas med til gudstjeneste. Samtidig er det færre som døpes år for år, færre gifter seg i kirken, færre konfirmeres (knapt 60 prosent av femtenåringene) og færre går til gudstjeneste generelt.

Også på julaften, da visstnok «alle» går i kirka, går det nedover. I 2015 deltok drøye halvmillionen, 562 674 personer. Vi er 5 213 985 her i landet. Det speiler vel resultatet av undersøkelsen Vårt Land gjennomførte nylig: Bare 14 prosent svarte at juleevangeliet og kirkebesøk er en viktig del av jula. For de fleste handler jul først og fremst om kos, mat og familie.

Videre innebærer statsministerens uttalelser at det tydeligvis bare er prestene i den grunnlovsfestede norske folkekirken som kan formidle til våre barn «hvorfor vi feirer jul og hvorfor vi har denne tradisjonen i vår del av verden».

Så liten tiltro har altså statsministeren til norske læreres evne til å formidle dette i skolefag som norsk, samfunnsfag og KRLE.

I denne virkelighetsforståelsen finnes det knapt noe skille mellom religionsutøvelse og kultur/tradisjon. Alt er «kulturarv og tradisjon». Derfor kan statsministeren mene at alle barn – uavhengig av familiens livssyn – har godt av å være med på en slik gudstjeneste, minst en gang i året i ti skoleår. Ifølge Den norske kirke selv, er det slik at «misjon har sitt sentrum i gudstjenesten. Samtidig er gudstjenesten i seg selv også misjon. Her møter vi evangeliet om frelsen i Kristus». Jeg bare minner om det.

Statsministeren personlig mener det er «mer naturlig» med avmelding enn aktiv påmelding på skolegudstjenester. Og her er hun i godt selskap med integreringsminister Sylvi Listhaug, som skjønner at her er det rørt kristenvelgervann å fiske i, så hun istemmer overfor den kristne avisa Dagen:

– For min del, personlig, tenker jeg det er mest praktisk om man aktivt kan melde seg av, slik at det er lettere for foreldrene som da slipper å måtte gi tilbakemelding.

Og så kjører hun på med kritikk av Human-Etisk Forbund, som hun beskylder for å «føre et korstog mot kristendommen». (Ja, du leste riktig.) Det er den samme kritikken som Hareide også har framført – nemlig at Human-Etisk Forbund skyver muslimer foran seg i kampen for å rense skolen for kristendom.

Og selvsagt, nesten alltid ledsaget av påstanden om at «ingen andre religioner (les: islam) noensinne blir kritisert».

Kristne verdier under angrep?

Både Hareide og Listhaug, men også Solberg, fisker i populistisk vann når de knytter norsk identitet så tett til kristendommen og til noe som er (eller kan bli) truet. Solberg, som i andre sammenhenger har vært flink til å understreke det mangfoldige Norge, går langt i å antyde at det å være norsk innebærer å ha tilhørighet til kristendom.

Hareide og Listhaug driver rett og slett et urent spill når de fremstiller Human-Etisk Forbunds prinsipielle kamp mot religiøs forkynnelse i skolen som en manisk kamp mot kristendommen. Men det passer godt inn i virkelighetsforståelse til et segment i befolkningen som opplever det som at kristne verdier – og dermed «det norske» – er truet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...