– Alle har godt av å være med på julegudstjeneste, mener statsminister Erna Solberg. Foto: Stortinget

Erna Solberg:

– I Norge har jula primært dreid seg om Jesus og Gud, ikke om nisser og juletrær

Full støtte til KrF fra statsministeren i Stortinget. Enigheten var massiv. Human-Etisk Forbund er skuffet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.11.2016 kl 18:14

KrF-leder Knut Arild Hareide tok opp skolegudstjenester i spørretimen på Stortinget i dag. Han ville vite hva statsminister Erna Solberg mente om skolegudstjenester, spesielt nå før jul.

Hareide understreket flere ganger gjennom innlegget sitt hvor viktig denne tradisjonen er for røttene våre, norsk kultur og tradisjon osv. Han trakk også fram eksempelet fra Voss kommune, der det i forrige uke kom fram at samtlige rektorer har sagt nei til julegudstjeneste.

– Jeg tror rektorene er redde for å støte noen bort, mente Hareide, samtidig som han også presiserte at det skal være full fritaksrett.

Hareide understreket at Norge ønsker å være et livssynsåpent samfunn, og at det da er viktig å løfte religionen fram, og ikke gjemme den bort ved for eksempel å si nei til skolegudstjenester.

Han ville vite hvilket verdibudskap statsministeren ønsket å sende i debatten.

Solberg: «Norske barn skal også lære om de andre»

Erna Solberg svarte med å si seg helt enig med Hareide, og slo fast at man blir mer trygg og åpen ved å være trygg på sin egen historie.

– I Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen vi har, konstaterte hun.

Solberg mente det ville være en unnlatelsessynd «hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul og hvorfor vi har denne tradisjonen i vår del av verden».

Hun mente alle har godt av å være med på julegudstjeneste, også barn fra ikke-kristne familier:

– Jeg vil håpe at flest mulig med en annen religiøs bakgrunn og vil synes det er viktig å utøve nysgjerrighet, kunnskap og lære om hva dette er, på samme måte som det er utrolig viktig at norske barn og norske ungdommer lærer om jødedom, islam, hinduisme, og buddhisme, og kanskje også få oppleve noen av tradisjonene som finnes der, sa hun fra talerstolen.

Hun mener det blir et historisk brudd hvis man nå blir redd for å ha skolegudstjenester av frykt for å støte noen eller lage forskjeller mellom barn.

– Dette er en del av vår kulturhistorie, slo statsministeren fast.

Solberg uenig i aktiv påmelding

Hareide takket for «det tydelige budskapet statsministeren sender», og fulgte opp med å be Solberg klargjøre det han beskrev som en «uklarhet i om det skal være aktiv påmelding eller avmelding til skolegudstjenester».

Han satte Utdanningsdirektoratets formelle anbefaling om dette opp mot uttalelser i pressen fra kulturministeren om at bør være en avmeldingsordning, noe Hareide naturlig nok også er enig i.

Erna Solberg presiserte i sitt svar at dette kanskje blir litt detaljstyring, men sa seg likevel enig med KrF-lederen.

– Hvis skolen lager et arrangement, så er det mer naturlig at man melder fra om at man ikke skal delta, enn at man gjør dette til et frivillig arrangement som man kan melde seg på. Da kan det være mye annet som er gøy, svarte hun.

Mener elever bør delta i religiøse handleringer fra ulike religioner

I den følgende replikkvekslingen tok Anders Tyvand (KrF), Hadia Tajik (Ap) og Anne Tingelstad Wøien (Sp) ordet.

Alle var enig om at julegudstjenester er veldig viktig for den norske kulturen og tradisjonen.

Solberg svarte på spørsmål fra Anders Tyvand at hun er bekymret for at stadig flere sier nei til å delta, «fordi vi da mister noe av den felles kulturen og tradisjonen vår». Det samme gjelder å fjerne religiøse sanger fra skolen, mente hun.

Hun presiserte også at det å delta og oppleve er en viktig del av det å lære, og synes elever bør få tilsvarende opplevelser med andre religioner også.

– Det å si nei til skolegudstjenester er å ta bort muligheten til å lære hva en gudstjeneste faktisk er. Med utgangspunkt i dette, er det faktisk viktig å delta på religiøse handlinger i ulike religioner, sa hun.

Ingen av Stortingets representanter tok ordet og argumenterte for et annet syn.

– Splittende og konfliktskapende

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er skuffet over svarene til statsministeren.

– Hun hopper over at store deler av den norske juletradisjonen fra gammelt av ikke har noe med kristendommen å gjøre. Ordet «jul» har et norrønt opphav for eksempel. Man kan trygt feire tradisjonell norsk jul uten å involvere kristendom, sier han.

Helgestad reagerer også på at Solberg i sterk grad setter likhetstegn mellom det å være kristen og det å være norsk.

– Når hun snakker om at «norsk barn og ungdom» skal lære om jødedom, islam osv. så er det underforstått at det mest «norske» er å være kristen. Det blir en oppstilling av «oss norske og kristne» på den ene siden, i kontrast til «de andre». Dette er en splittende og konfliktskapende språkbruk som lager et skille mellom oss og dem, sier han.

Helgestad er bekymret for hvordan disse sterke signalene fra landets statsminister kan bli brukt rundt om i Norge.

– Hvor lett tror statsministeren det er å være den eneste familien i bygda som ikke deltar på skolegudstjenester når landets statsminister går ut på denne måten? Hun bidrar ikke å fremme den frivilligheten hun for skams skyld sørger for å nevne. Jeg er redd Solbergs holdninger vil bidra til å øke det sosiale presset om å bli med i kirken rundt, samt å skjerpe de sosiale sanksjonene mot de som ikke ønsker å delta, sier han.

Livssynsrådgiveren reagerer også på Solbergs antydning om at skolen også bør delta på religiøse handlinger i andre religioner.

– Hvis vi skal ta henne på ordet, mener hun altså at norske elever for eksempel bør dra i en moske og delta aktivt i fredagsbønn. Det skulle i så fall blitt litt av et rabalder, sier han.

Han synes det er synd at statsministeren ikke vil støtter Utdanningsdirektoratets anbefaling om å ha aktiv påmelding, og minner om Den norske kirkes egen definisjon av hva en gudstjeneste er:

«Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud».

– Bare 14 prosent er opptatt av julas kristne innhold

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, presiserer at det bare er et lite mindretall som setter de kristne tradisjonene sentralt i julefeiringen.

– Kun 14 prosent av den norske befolkningen anser juleevangeliet og kirkebesøk som viktig del av jula, viser en fersk undersøkelse. Undersøkelsen ble presentert av den kristne avisa Vårt Land, som åpenbart har gått god for den, sier han.

Han synes det er nedslående at Solberg ikke ser nødvendigheten av å skille mellom deltakelse i religiøse handlinger og kunnskapsformidling om religioner i en offentlig fellesskole.

– Kanskje statsministeren kunne forklare oss som ikke er kristne logikken i at det ikke er tillatt med forkynnelse i KRLE-timen, men i øvrig skoletid? spør han.


Se debatten fra Stortinget
(starter etter 22:47)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...