– Jeg mener at vi fortsatt har statskirke i Norge, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, og får støtte fra SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, men motbør fra Høyres Svein Harberg (t.h.). Foto: Anniken Fleisje

– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

Stat og kirke må skille lag fullstendig. Dette var den enstemmige konklusjonen etter onsdagens paneldebatt i Oslo.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2012 kl 10:37

– Vi må skille kirken fra staten, dersom vi skal kunne oppnå religions- og livssynslikestilling. Kirkeforliket er et skritt i riktig retning, men vi har fortsatt en vei å gå.

Dette var det unisone budskapet under onsdagens debattmøte på Humanismens Hus i Oslo, som tiltrakk 30 engasjerte tilhørere. I panelet satt fagsjef i Human-Etisk Forbund Bente Sandvig, Svein Harberg (Høyre) og Hallgeir H. Langeland (SV).

Kirkeforliket blir til

I de sene nattetimer 10. april 2008 ble statskirkeforliket unnfanget. Samtlige partier på Stortinget forpliktet seg da til en felles avtale for å løsne båndene mellom stat og kirke. Denne avtalen binder partiene seg til fram til stortingsvalget i 2013.

Kirkeforliket innebærer visse endringer i Norges Grunnlov. Disse ble vedtatt 21. mai i år. Grunnlovens nye paragrafer 2 og 16 lyder som følger:

§ 2:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

§ 16:
«Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»

Innholdet i paragrafene er problematisk, skal vi tro debattantene.

Fortsatt tette bånd

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund og nestleder i utvalget for gjennomgang av tros- og livssynspolitikken, samt tidligere leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Hun pekte på hvordan Den norske kirke – selv etter at grunnlovsendringene ble vedtatt – fortsatt er tett knyttet til staten.

– Partene ble enige om å videreføre en del elementer i det vi kaller statskirkeordningen, sa hun.

Sandvig utdypet ved å sitere momenter fra avtalen:

  • Den norske kirke skal ha en særskilt forankring i Grunnloven.
  • Den norske kirke skal også ha en egen kirkelov som er gitt av Stortinget, og kirken får ikke lov til å bli selvstendig rettssubjekt.
  • Det å være eget rettssubjekt, slik andre organisasjoner er, innebærer blant annet å kunne gå til sak mot staten hvis man er misfornøyd med noe. Dette kan altså ikke Den norske kirke.

Sandvig mener et annet problematisk aspekt ved kirkeforliket, er at staten fortsatt skal ha ansvaret for prester og gesitlige.

– De er statstjenestemenn, presiserte Sandvig. Og la til, en tanke sarkastisk: – Dette er en pussighet når man samtidig sier at kirken skal fristilles.

Menneskerettighetene inn i Grunnloven
– I tillegg er kirken pålagt å innføre en demokratireform for å få lov til å utnevne egne biskoper, fortsatte Sandvig.

En konsekvens av at kirken selv utnevner egne biskoper og proster, er at behovet for en kirkelig statsråd faller bort. Videre fjernes kravet om at halvparten av regjeringens medlemmer må tilhøre Den norske kirke, noe som tidligere var nedfelt i Grunnloven. Sandvig anser dette som positive virkninger av kirkeforliket.

Hun synes også det er positivt at Norge ikke lenger har en offentlig religion. Imidlertid er kirkeordningen nå for første gang skrevet inn i Grunnloven, noe hun er skeptisk til.

– Jeg er veldig interessert i hvordan de internasjonale menneskerettighets-overvåkingsorganene kommer til å reagere på dette. For én ting er å ha det vi kaller en anakronistisk kirkeordning skrevet inn i en grunnlov fra 1814. Men noe helt annet er å skrive inn dette på nytt, i en grunnlov av 2012, poengterte hun.

Sandvig mener vi må bringe Grunnloven i nærmere overensstemmelse med menneskerettighetserklæringen - et synspunkt hun ikke ser gjenspeilet i kirkeforlikets lovendringer.

– «Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter.» Det bør være vaskeseddelen for en moderne stat, konstaterte hun.

– Vi har fortsatt en statskirke

De tette båndene mellom stat og kirke får Sandvig til å konkludere:

– Jeg mener at vi fortsatt har statskirke i Norge.

Hun fikk støtte fra stortingsrepresentant for SV, Hallgeir H. Langeland. Han presenterte SV-forslaget om å skille stat og kirke.

Svein Harberg er av en annen oppfatning. Harberg er stortingsrepresentant for Høyre, og sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. I likhet med Sandvig og Langeland, mener han at stat og kirke må skilles. Og ifølge Harberg, har vi tatt det første skrittet.

– Prinsipielt har vi ikke en statskirke, For prinsippene som er lagt til grunn for det arbeidet som er gjort så langt, er et skille mellom kirke og stat, slo han fast i møtet.

Harberg mener at det er viktig å anerkjenne dette, dersom en fullstendig splittelse av stat og kirke skal kunne oppnås.

– Det prinsipielle standpunktet er det som gir lys i tunnelen for veien videre. Det er noen som ønsker at vi skal si at vi fortatt har statskirke. Jeg har ikke lyst til at vi skal gi den tanken «mat», for å si det sånn, sa han.

Nasjonalsosialistiske assosiasjoner

Harberg mener at alternativet til det vi kjenner som «statskirken» også er problematisk.

– Det som er det underlige i kirkeforliket, er at det innføres et begrep som ingen kan gi meg en definisjon på: «Folkekirken». Ingen vet hva det innebærer å være en folkekirke. Grunnlaget for dette må avklares, konstaterte han.

Begrepet får også Sandvig til å rynke på nesen. Hun mener at ideen om en folkekirke ikke hører hjemme i et flerkulturelt samfunn.

– Det gir meg nasjonalsosialistiske assosiasjoner, grøsser hun.

«Skilsmisse» nødvendig for likebehandling

På tross av kirkeforlikets antatte feil og mangler, har det bidratt til noen viktige framskritt for samfunnet, mener Harberg. – Men vi kom ikke helt dit mange av oss skulle ønske. Det er en halvveis-løsning.

– Hvor går veien videre?

– Vi må slutte å skille mellom kirken og de andre trossamfunnene. Vi må få en felles lov, sier Harberg.

– Men aller først må vi fullføre det som startet hele samarbeidet med kirkeforliket, nemlig å skille kirken helt ut av staten. Først da kan vi fullt ut se hvordan vi skal likebehandle tros- og livssynssamfunnene, poengterer han.

– Det er trøblete å få til reell likebehandling og likestilling slik det er nå, samtykker Sandvig.

Langeland setter punktum for debatten – eller snarere et utropstegn:

– Frigjør staten fra kirken – basta bom!

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...