Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Jeg mener at vi fortsatt har statskirke i Norge, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, og får støtte fra SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, men motbør fra Høyres Svein Harberg (t.h.).
 Foto: Anniken Fleisje

– Jeg mener at vi fortsatt har statskirke i Norge, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, og får støtte fra SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, men motbør fra Høyres Svein Harberg (t.h.). Foto: Anniken Fleisje

– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

Stat og kirke må skille lag fullstendig. Dette var den enstemmige konklusjonen etter onsdagens paneldebatt i Oslo.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2012 kl 10:37

– Vi må skille kirken fra staten, dersom vi skal kunne oppnå religions- og livssynslikestilling. Kirkeforliket er et skritt i riktig retning, men vi har fortsatt en vei å gå.

Dette var det unisone budskapet under onsdagens debattmøte på Humanismens Hus i Oslo, som tiltrakk 30 engasjerte tilhørere. I panelet satt fagsjef i Human-Etisk Forbund Bente Sandvig, Svein Harberg (Høyre) og Hallgeir H. Langeland (SV).

Kirkeforliket blir til

I de sene nattetimer 10. april 2008 ble statskirkeforliket unnfanget. Samtlige partier på Stortinget forpliktet seg da til en felles avtale for å løsne båndene mellom stat og kirke. Denne avtalen binder partiene seg til fram til stortingsvalget i 2013.

Kirkeforliket innebærer visse endringer i Norges Grunnlov. Disse ble vedtatt 21. mai i år. Grunnlovens nye paragrafer 2 og 16 lyder som følger:

§ 2:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

§ 16:
«Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»

Innholdet i paragrafene er problematisk, skal vi tro debattantene.

Fortsatt tette bånd

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund og nestleder i utvalget for gjennomgang av tros- og livssynspolitikken, samt tidligere leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Hun pekte på hvordan Den norske kirke – selv etter at grunnlovsendringene ble vedtatt – fortsatt er tett knyttet til staten.

– Partene ble enige om å videreføre en del elementer i det vi kaller statskirkeordningen, sa hun.

Sandvig utdypet ved å sitere momenter fra avtalen:

  • Den norske kirke skal ha en særskilt forankring i Grunnloven.
  • Den norske kirke skal også ha en egen kirkelov som er gitt av Stortinget, og kirken får ikke lov til å bli selvstendig rettssubjekt.
  • Det å være eget rettssubjekt, slik andre organisasjoner er, innebærer blant annet å kunne gå til sak mot staten hvis man er misfornøyd med noe. Dette kan altså ikke Den norske kirke.

Sandvig mener et annet problematisk aspekt ved kirkeforliket, er at staten fortsatt skal ha ansvaret for prester og gesitlige.

– De er statstjenestemenn, presiserte Sandvig. Og la til, en tanke sarkastisk: – Dette er en pussighet når man samtidig sier at kirken skal fristilles.

Menneskerettighetene inn i Grunnloven
– I tillegg er kirken pålagt å innføre en demokratireform for å få lov til å utnevne egne biskoper, fortsatte Sandvig.

En konsekvens av at kirken selv utnevner egne biskoper og proster, er at behovet for en kirkelig statsråd faller bort. Videre fjernes kravet om at halvparten av regjeringens medlemmer må tilhøre Den norske kirke, noe som tidligere var nedfelt i Grunnloven. Sandvig anser dette som positive virkninger av kirkeforliket.

Hun synes også det er positivt at Norge ikke lenger har en offentlig religion. Imidlertid er kirkeordningen nå for første gang skrevet inn i Grunnloven, noe hun er skeptisk til.

– Jeg er veldig interessert i hvordan de internasjonale menneskerettighets-overvåkingsorganene kommer til å reagere på dette. For én ting er å ha det vi kaller en anakronistisk kirkeordning skrevet inn i en grunnlov fra 1814. Men noe helt annet er å skrive inn dette på nytt, i en grunnlov av 2012, poengterte hun.

Sandvig mener vi må bringe Grunnloven i nærmere overensstemmelse med menneskerettighetserklæringen - et synspunkt hun ikke ser gjenspeilet i kirkeforlikets lovendringer.

– «Mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter.» Det bør være vaskeseddelen for en moderne stat, konstaterte hun.

– Vi har fortsatt en statskirke

De tette båndene mellom stat og kirke får Sandvig til å konkludere:

– Jeg mener at vi fortsatt har statskirke i Norge.

Hun fikk støtte fra stortingsrepresentant for SV, Hallgeir H. Langeland. Han presenterte SV-forslaget om å skille stat og kirke.

Svein Harberg er av en annen oppfatning. Harberg er stortingsrepresentant for Høyre, og sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. I likhet med Sandvig og Langeland, mener han at stat og kirke må skilles. Og ifølge Harberg, har vi tatt det første skrittet.

– Prinsipielt har vi ikke en statskirke, For prinsippene som er lagt til grunn for det arbeidet som er gjort så langt, er et skille mellom kirke og stat, slo han fast i møtet.

Harberg mener at det er viktig å anerkjenne dette, dersom en fullstendig splittelse av stat og kirke skal kunne oppnås.

– Det prinsipielle standpunktet er det som gir lys i tunnelen for veien videre. Det er noen som ønsker at vi skal si at vi fortatt har statskirke. Jeg har ikke lyst til at vi skal gi den tanken «mat», for å si det sånn, sa han.

Nasjonalsosialistiske assosiasjoner

Harberg mener at alternativet til det vi kjenner som «statskirken» også er problematisk.

– Det som er det underlige i kirkeforliket, er at det innføres et begrep som ingen kan gi meg en definisjon på: «Folkekirken». Ingen vet hva det innebærer å være en folkekirke. Grunnlaget for dette må avklares, konstaterte han.

Begrepet får også Sandvig til å rynke på nesen. Hun mener at ideen om en folkekirke ikke hører hjemme i et flerkulturelt samfunn.

– Det gir meg nasjonalsosialistiske assosiasjoner, grøsser hun.

«Skilsmisse» nødvendig for likebehandling

På tross av kirkeforlikets antatte feil og mangler, har det bidratt til noen viktige framskritt for samfunnet, mener Harberg. – Men vi kom ikke helt dit mange av oss skulle ønske. Det er en halvveis-løsning.

– Hvor går veien videre?

– Vi må slutte å skille mellom kirken og de andre trossamfunnene. Vi må få en felles lov, sier Harberg.

– Men aller først må vi fullføre det som startet hele samarbeidet med kirkeforliket, nemlig å skille kirken helt ut av staten. Først da kan vi fullt ut se hvordan vi skal likebehandle tros- og livssynssamfunnene, poengterer han.

– Det er trøblete å få til reell likebehandling og likestilling slik det er nå, samtykker Sandvig.

Langeland setter punktum for debatten – eller snarere et utropstegn:

– Frigjør staten fra kirken – basta bom!

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.

#TemamøteVis flere

- Forbrukerpress skaper endringer

- Forbrukerpress skaper endringer

Den norske motebransjen omsetter for om lag 40 milliarder kroner årlig. Men gjør forbrukere nok for å bedre forholdene som klærne produseres under? (26.2.2015)

– Foreldre må fremme barnas evne til å tenke kritisk
– Ekstremister mangler kunnskap om verden

– Ekstremister mangler kunnskap om verden

Ekstremistiske holdninger skyldes blant annet manglende kunnskap om verden. Konsekvensene av denne typen ekstremisme er ofte fatale. (15.2.2013)

#kirkeforlikVis flere

#folkekirkeVis flere

Mener "folkekirke"-begrepet brukes til å splitte befolkningen
– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

– Kirkeforliket er en halvveis-løsning

Stat og kirke må skille lag fullstendig. Dette var den enstemmige konklusjonen etter onsdagens paneldebatt i Oslo. (19.10.2012)