Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Sylvi Listhaug fra Frp bruker kirken og kristendom for å bygge en ekskluderende nasjonal identitet, mener Helge Simonnes.
 Foto: Scanpix/VG/Helge Mikalsen

Sylvi Listhaug fra Frp bruker kirken og kristendom for å bygge en ekskluderende nasjonal identitet, mener Helge Simonnes. Foto: Scanpix/VG/Helge Mikalsen

Mener "folkekirke"-begrepet brukes til å splitte befolkningen

... og at kirken protesterer alt for lite

– Folkekirke-begrepet er problematisk. Det er Den norske kirke for lite bevisst på, mener tidligere redaktør i Vårt Land.

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2019 kl 13:05

Tidligere redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, har nylig markert seg som en tydelig stemme mot populisme i norsk politikk gjennom boka «Kampen om korset i politikken» som kom i august. Boka tar blant annet for seg maktkampen i Krf, og hvordan den folkelige appellen til Sylvi Listhaugs kristen-nasjonalistiske prosjekt spilte inn i prosessen.

– Hvorfor er Den norske kirke så tilbakeholdne med å ta et oppgjør med dette, spurte Simonnes under et frokostmøte på Kirkens hus i Oslo tidligere denne måneden.

Simonnes mener kirken tar for lett på tendenser blant politikere til å koble sammen nasjonal kulturarv og kristendom på en ekskluderende måte.

– Kirken må våge å utfordre når man hører at «Norge er et kristent land» eller at Norge er «velsignet», sa han under møtet.

Vær på vakt hvis du tror du er velsignet

Simonnes har laget en slags åndelig Vær Varsom-plakat som er gjengitt i boken hans. En av tingene han advarer mot, er at man bør være varsom når man fristes til å si at man er mer velsignet enn andre, eller når politikere framstiller seg selv som verdikrigere.

Simonnes oppfordrer Den norske kirke til å protestere hver gang kristne verdier blir misbrukt i politikken.

– Ingen hadde trodd at den politiske debatten rundt statskirken og «folkekirken» skulle bli brukt til å fremme ekskluderende nasjonalisme, men det har skjedd. Det har blitt gjort til et identitetsspørsmål og har fått en voldsom kraft, sa han på frokostmøtet i Kirkens hus.

I Grunnlovens §16 står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Simonnes mener begrepet «folkekirke» er problematisk å ha i Grunnloven fordi det kan tolkes som en støtte til en populistisk tankegang der man opphøyer Den norske kirkes medlemmer til «folket», mens resten av befolkningen blir stående utenfor. Det kan brukes til å bygge opp et skille mellom «ekte nordmenn» og «de andre».

– Kirken har blitt tatt på senga av dette. Jeg vet at kirken egentlig ikke mener det slik, men når de ser at begrepet brukes på denne måten bør de protestere tydeligere. Denne typen splittende populisme bør ikke Den norske kirke bidra til, sier Simonnes til Fri tanke.

Ikke «av folket», men «for folket»

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, presiserer at når Den norske kirke snakker om «folkekirken», er det på ingen måte et forsøk på å ekskludere noen. Hun trekker fram at begrepet kan tolkes på ulike måter. På den ene siden kan det selvsagt tolkes ekskluderende, men det er ikke slik Den norske kirke forstår det, presiserer hun.

– Kirken ønsker å være en folkekirke, i betydningen av at vi er til «for folket», men vi utgjøres ikke «av folket». Vi ønsker å være tilstede for alle som ønsker det – hvis man vil, sier hun.

Nettopp på grunn av at begrepet folkekirke kan tolkes ekskluderende, er ikke Agøy så glad i det og sier at det foregår en intern diskusjon i kirken om hvordan begrepet skal forstås. Det er imidlertid ingen tvil om at begrepet brukes mye av kirken selv, i visjonsdokumenter, men også av ulike grupperinger, som for eksempel den liberale «Åpen folkekirke» og den mer konservative gruppen fra kirkevalget i 2015, «Levende folkekirke».

– Ja, når begrepet står i Grunnloven så blir det jo brukt. Men begrepet i Grunnloven er politikernes verk, ikke kirkens, understreker Agøy.

– Har du inntrykk at folkekirkebegrepet brukes for å bygge skiller mellom «folket» og «de andre»?

– Kanskje ikke folkekirkebegrepet så mye. Da synes jeg heller vage, udefinerte begreper som «kristne verdier» og «kulturarv» blir brukt på den måten. Spesielt når Frp bruker det, blir det litt hult. Hvis kristne verdier skal bety noe i for eksempel flykningdebatten, så må det være å hjelpe dem som trenger det og ikke å lukke grensene, sier hun.

Helge Simonnes (t.v.) diskuterte Den norske kirkes forhold til populisme på et frokostmøte på Kirkens hus i Oslo tidligere i måneden. Se opptak her. Ellers i panelet: Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy (møteleder), nyhetsredaktør i den kristne avisa Dagen, Astrid Dalehaug Norheim, og pensjonert prost Trond Bakkevig. 
 Foto: Even Gran

Helge Simonnes (t.v.) diskuterte Den norske kirkes forhold til populisme på et frokostmøte på Kirkens hus i Oslo tidligere i måneden. Se opptak her. Ellers i panelet: Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy (møteleder), nyhetsredaktør i den kristne avisa Dagen, Astrid Dalehaug Norheim, og pensjonert prost Trond Bakkevig. Foto: Even Gran

Mener kirken er bevisste på saken

Agøy sier at begreper som folkekirken, kristne verdier og kulturarv debatteres mye i kirken, og at kirken er veldig bevisste på å motarbeide den mer ekskluderende, populistiske tolkningen av folkekirkebegrepet.

– Jeg synes vi har en god bevissthet på dette. Jeg møter ikke så mange i Den norske kirke som snakker som om «det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke». Vi har en ganske omforent forståelse av at det å være en folkekirke, er å være en kirke for alle slags folk, altså en inkluderende tolkning. Det blir det samme som katolikkene. De vil også være en folkekirke.

– Mener du Den norske kirke bør protestere tydeligere når populister knytter sammen stat og kristen identitet på en ekskluderende måte?

– Jeg vet ikke om det er behov for å skjerpe dette som veldig. Jeg føler som sagt vi er veldig bevisste på det. Det vi kan bli flinkere til, er å si at vi er en del av mangfoldet – at vi tilhører et større fellesskap. Identiteten vår – tilhørigheten som kirke – bør heller gå til det globale kristne fellesskapet enn til den norske stat. Det er et perspektiv vi bør bli flinkere til å få gehør for, sier hun.

Agøy forstår samtidig hvor frykten for det nye kommer fra.

– Jeg kan forstå at folk som har oppvokst i et mer homogent samfunn reagerer når Norge plutselig har blitt annerledes og for dem fremmed, både når det gjelder kultur- og livssynsmangfold. Da er det menneskelig å etterlyse noe som bandt oss sammen – felleskulturen vår. Her har kirken historisk sett hatt en rolle, så jeg skjønner at Den norske kirke trekkes inn. Men tidene har forandret seg. Kirken har ikke den rollen lenger. Nå er vi et trossamfunn sammen med andre, samt en del av både et globalt luthersk og et felleskristent fellesskap, sier Berit Hagen Agøy.