Trond Bakkevig er prost i Vestre Aker prosti. Han er en av kirkens tydeligste profiler i debatten rundt stat og kirke. Bakkevig ledet blant annet arbeidet med utvalgsrapporten Samme kirke – ny ordning (2002) og NOU-rapporten Styrket demokrati i Den norske kirke (2008).

Misbrukt av nazistene

Bakkevig sier til Fritanke.no at han ikke er spesielt begeistret for begrepet «folkekirke», slik det er formulert i Grunnlovens §16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Han forklarer synet sitt i detalj i boka «Folkekirke Nå», som ble gitt ut i 2015.

– Begrepet kom opp på slutten av 1700-tallet. Det ble lansert som en slags romantisk størrelse der det folkelige og det religiøse smeltet sammen. Begrepet ble også misbrukt av nazistene, så det har en problematisk historie, sier han.

I dag brukes imidlertid begrepet på en annen måte, mener han.

– Nå handler det om å inkludere folk i et fellesskap. Slik sett er det et godt retorisk begrep, men det er ikke stort annet det duger til, sier han.

– Opplever du at begrepet brukes som et maktmiddel, som fremmedgjør nordmenn som ikke er del av Den norske kirke?

– Jeg ser selvsagt at det kan brukes slik. Store deler av «folket» er jo ikke en del av denne «folkekirken». Det at du spør er jo også et tegn på det. Men det er ikke et slikt maktmiddel, og jeg vet at det i hvert fall ikke er ment slik. Grupper som «Åpen folkekirke» har for eksempel ingen intensjoner om å ta noe slags eierskap til «folket». Det vet jeg, sier han.

Det blir det samme som «Kristelig folkeparti»

Bakkevig mener det hele kan sammenlignes med politiske partier og andre organisasjoner som også bruker begrepet «folk», selv om de på ingen måte representerer noe flertall.

– Vi har jo for eksempel Kristelig folkeparti eller det gamle Sosialistisk folkeparti. Frp sier de er «for folk flest». Vi heter jo også Den norske kirke. Andre organisasjoner har tilsvarende navn; «Den norske redningstjenesten» for eksempel. Slike navn er ikke ment å bli tolket bokstavelig. Det er mer et uttrykk for at man ønsker å være for alle, sier Bakkevig.

– Blir det ikke litt annerledes når det står i Grunnloven at Den norske kirke skal være Norges «folkekirke»?

– Jo det kan du si, men her er det viktig å presisere at Den norske kirke aldri presset på for å få dette inn i Grunnloven. Ingen foreslo det, og vi bruker aldri dette begrepet om oss selv. Formuleringen «folkekirke» var noe politikerne fant på i en sen nattetime på Stortinget. Vi har ingen tradisjon for dette i Norge. Begrepet er importert fra Danmark.

– Du har tidligere antydet at den lave dåpsandelen gjør at Den norske kirke ikke lenger kan kalle seg «folkekirke». Mener du at begrepet bør avvikles hvis medlemsandelen i befolkningen synker under et visst nivå?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg liker ikke begrepet, men det er ikke så nøye fordi begrepet uansett ikke er ment å blir tolket så bokstavelig, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Les også:

Totalt 73 millioner til kirkedemokrati

Leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo: Etterlyser kirkelig selvrefleksjon etter terroren

Statskirken står på sitt: Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

Hvorfor må skolen være involvert? / - hvorfor ikke bare sette opp busser etter skoleslutt?