Trond Bakkevig skriver om sitt syn på begrepet «folkekirke» i boka Folkekirke Nå, utgitt på Verbum forlag i 2015. Foto: Til høyre: Wikimedia commons @Consecutiosykkelisten
Bakkevig: – Den norske kirke har aldri kjempet for begrepet «folkekirke»
– Det var noe politikerne diktet det opp i en sen nattetime, sier prost Trond Bakkevig.
Trond Bakkevig er prost i Vestre Aker prosti. Han er en av kirkens tydeligste profiler i debatten rundt stat og kirke. Bakkevig ledet blant annet arbeidet med utvalgsrapporten Samme kirke – ny ordning (2002) og NOU-rapporten Styrket demokrati i Den norske kirke (2008).
Misbrukt av nazistene
Bakkevig sier til Fritanke.no at han ikke er spesielt begeistret for begrepet «folkekirke», slik det er formulert i Grunnlovens §16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».
Han forklarer synet sitt i detalj i boka «Folkekirke Nå», som ble gitt ut i 2015.
– Begrepet kom opp på slutten av 1700-tallet. Det ble lansert som en slags romantisk størrelse der det folkelige og det religiøse smeltet sammen. Begrepet ble også misbrukt av nazistene, så det har en problematisk historie, sier han.
I dag brukes imidlertid begrepet på en annen måte, mener han.
– Nå handler det om å inkludere folk i et fellesskap. Slik sett er det et godt retorisk begrep, men det er ikke stort annet det duger til, sier han.
– Opplever du at begrepet brukes som et maktmiddel, som fremmedgjør nordmenn som ikke er del av Den norske kirke?
– Jeg ser selvsagt at det kan brukes slik. Store deler av «folket» er jo ikke en del av denne «folkekirken». Det at du spør er jo også et tegn på det. Men det er ikke et slikt maktmiddel, og jeg vet at det i hvert fall ikke er ment slik. Grupper som «Åpen folkekirke» har for eksempel ingen intensjoner om å ta noe slags eierskap til «folket». Det vet jeg, sier han.
Det blir det samme som «Kristelig folkeparti»
Bakkevig mener det hele kan sammenlignes med politiske partier og andre organisasjoner som også bruker begrepet «folk», selv om de på ingen måte representerer noe flertall.
– Vi har jo for eksempel Kristelig folkeparti eller det gamle Sosialistisk folkeparti. Frp sier de er «for folk flest». Vi heter jo også Den norske kirke. Andre organisasjoner har tilsvarende navn; «Den norske redningstjenesten» for eksempel. Slike navn er ikke ment å bli tolket bokstavelig. Det er mer et uttrykk for at man ønsker å være for alle, sier Bakkevig.
– Blir det ikke litt annerledes når det står i Grunnloven at Den norske kirke skal være Norges «folkekirke»?
– Jo det kan du si, men her er det viktig å presisere at Den norske kirke aldri presset på for å få dette inn i Grunnloven. Ingen foreslo det, og vi bruker aldri dette begrepet om oss selv. Formuleringen «folkekirke» var noe politikerne fant på i en sen nattetime på Stortinget. Vi har ingen tradisjon for dette i Norge. Begrepet er importert fra Danmark.
– Du har tidligere antydet at den lave dåpsandelen gjør at Den norske kirke ikke lenger kan kalle seg «folkekirke». Mener du at begrepet bør avvikles hvis medlemsandelen i befolkningen synker under et visst nivå?
– Det har jeg ingen synspunkter på. Jeg liker ikke begrepet, men det er ikke så nøye fordi begrepet uansett ikke er ment å blir tolket så bokstavelig, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres i 90 dager etter at abonnementet er utløpt eller til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
