Steinar Ims er prest og daglig leder for Kirkelig dialogsenter i Oslo. Han synes kirken bør gå i seg selv og reflektere over hvilken rolle den skal ha når det skjer nasjonale katastrofer som terrorbomben i Oslo og massemordet på Utøya den 22. juli.

– Selvsagt måtte kirken ta opp terroraksjonen i gudstjenestene den påfølgende søndagen. For svært mange er kirken et naturlig samlingspunkt når man er i sorg. Det må være hovedsaken for kirken i en slik situasjon. Men når NRK, regjeringen og kongehuset melder sin ankomst, slik de gjorde i Oslo domkirke den 24. juli, må kirken og de involverte også ta innover seg at gudstjenesten i realiteten blir en nasjonal sørgehøytidelighet, og at dette er problematisk hvis man ønsker å inkludere hele befolkningen i sorgen, sier han.

Det er ikke så rart at det ble slik, poengterer han.

– Kirken er en helproff seremoniarrangør. Hvem andre kunne arrangert en like flott og verdig seremoni på så kort varsel for en befolkning i sjokk og sorg? spør han.

Bør komme en diskusjon om kirkens rolle

Ims synes likevel kirken nå bør ta en grundig diskusjon om hvilken rolle den skal ha når nasjonale katastrofer inntreffer.

– Vi må gå i oss selv som kirke, og spørre hva som skjedde her. Den norske kirke er fortsatt en statskirke, så formelt sett er denne rollen som felles samlingspunkt i sorgen naturlig. Men samtidig må man spørre seg om det er riktig av kirken å akseptere denne felles, nasjonale rollen, når dette fører til at mange av de sørgende føler seg utestengt eller inkludert i noe de ikke opplever, eller tidligere ikke har opplevd, som sitt eget midt i en særlig sårbar situasjon, sier Ims.

Selv om Ims synes kirken bør ta en runde i tenkeboksen i denne saken, er det også nødvendig for regjeringen og NRK å gjøre det samme, mener han.

– Kirken arrangerer gudstjeneste uansett, og man kan jo ikke nekte noen å komme. Da må også kirken være tydelig på gudstjenestens form og funksjon, og mulighetene i gudstjenesten for å reservere seg fra deltagelse. Det kunne blitt tematisert innledningsvis på en ryddig måte. Jeg synes ikke nødvendigvis det ville ha vært riktig av kirken å tone ned det religiøse innholdet i gudstjenesten, av hensyn til de mange som har behov for en religiøs ramme rund sorgen. Men mangfoldet må tydelig tematiseres også av kirken. Her har regjeringen et særlig ansvar. I denne sammenheng kunne det for eksempel vært gjort ved at statsministeren i sin tale satte ord på at gudstjenesten bare var ett av flere steder hvor mennesker samlet seg i sorg og fortvilelse og pekte på at markeringer som ivaretok alle troende og ikke-troende ville komme. Jeg tror ting kunne ha blitt mye bedre kun med noen små justeringer, sier Ims.

Stor forståelse for HEFs reaksjon

Han har stor forståelse for at humanister og andre ikke-kristne følte seg utestengt slik det hele ble.

– Ja, selvsagt har jeg forståelse for det. Gudstjenesten hadde jo egentlig ingen offisiell funksjon, men fikk det i praksis når regjeringen og kongefamilien møtte opp, og NRK sendte direkte. Da er det lett å forstå at mange ikke-kristne, og kanskje særlig ikke-troende, følte seg tilsidesatt i forhold til gudstjenesten den 24. juli, sier Steinar Ims.

Han tar forøvrig opp denne problemstillingen i lederen i Nytt Norsk Kirkeblad, nr. 6/2011. Les artikkelen her.

Bakkevig: – Kirken har bare holdt dørene åpne

Fritanke.no har også tatt en prat med Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker prosti, Oslo. Det var han som hadde hovedansvaret for minnegudstjenesten i Oslo domkirke søndag den 24.7.

Bakkevig synes ikke det er noen grunn til å ta selvkritikk på hvordan dette ble løst verken fra kirkens eller fra det offentlige Norges side. Han har heller ingen forståelse for at noen føler seg utestengt på grunn av måten det hele ble løst på.

– Vi tenkte hele tiden at dette skulle være en ordinær gudstjeneste. Vi inviterte ikke NRK, regjeringsmedlemmene eller kongefamilien. De kom av egen fri vilje, noe vi selvsagt ikke hadde noe imot. Statsministeren ønsket å si noe, og det var selvsagt greit. Alle er velkommen i kirken. At gudstjenesten fikk preg av det som hadde skjedd to dager tidligere, var jo en selvfølge. Kongefamilien er konstitusjonelt knyttet til kirken, og ingen bør bli overrasket over at de følte behov for å søke til sitt eget trossamfunn etter en slik traumatisk hendelse, konstaterer Bakkevig overfor Fritanke.no

– Vurderte dere på noe tidspunkt å tone ned det religiøse innholdet i gudstjenesten, da dere så at dette kom til å bli en nasjonal sørgebegivenhet?

– Nei, vi gjorde ikke det. Vi ønsket ikke at dette skulle være noen ”nasjonal sørgebegivenhet”. Fra vår side var dette hele tiden ment å være en vanlig gudstjeneste for våre egne medlemmer, som naturlig nok tok opp det grusomme som hadde skjedd. Så får andre tros- og livssynsorganisasjoner gjøre det samme på sin måte. Det er jo nettopp hvis vi hadde endret opplegget, og tonet ned det religiøse innholdet, at vi hadde tatt på oss rollen som ”nasjonal seremonimester”. Det ville vi ikke, poengterer Bakkevig.

Han understreker at hvis det er noe kirken har lært i alle debattene rundt stat og religion, så er det hva det vil si å leve i et pluralistisk samfunn. Samtidig understreker han at historien ikke begynner på et nullpunkt.

– At kirken får en tung symbolkraft etter en slik hendelse er naturlig, vår historie tatt i betraktning. Det var folket selv som lagde et blomsterhav utenfor Oslo domkirke. Det var ikke vi, poengterer han.

– Tross alt dette, har du likevel forståelse for at ikke-kristne følte seg ekskludert av det som mange oppfattet som en felles, nasjonal sørgehøytidelighet?

– Nei, jeg har ikke forståelse for det. Vi befinner oss i en situasjon der livssyn lever side ved side. Jeg ser ikke hva vi kunne gjort annerledes. Jeg skjønner at humanetikere ikke betrakter en kirkelig seremoni som sin, men vi kan ikke nekte kongefamilien, statsråder og NRK å komme til kirken. Vi har ikke tenkt at dette ”i praksis” ville føre til noe som helst, og jeg synes heller ikke det er kirkens rolle å advare mot dette. Jeg er igrunnen ganske enig med Anne Holt. Vi har bare holdt dørene åpne slik vi alltid gjør, sier Trond Bakkevig.

STL-leder også kritisk til gudstjenesten

Daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), Lise Tørnby, er også kritisk til hvordan gudstjenesten søndag den 24.7. ble gjennomført.

– Den norske kirkes gudstjeneste i Oslo domkirke 24. juli fikk preg av å være en nasjonal minnemarkering ved at landets regjering og konge deltok, og ved at den ble kringkastet via NRK. Bedre informasjon om gudstjenestens karakter i forkant ville vært en fordel. Før eller under gudstjenesten ville en understreking av regjeringens ønske om også å delta under andre tros- og livssynssamfunns markering i den påfølgende uken også vært nyttig, skriver Tørnby i en pressemelding lagt ut på STLs nettsider i dag.

Flere meningsytringer om saken:

• Da Norge ble hvitt og kristent (Jens Brun-Pedersen)
• Vi er kulturelt kristne (Anne Holt)
• Et bredere fellesskap (Oda Martine Øverhaug)
• Er Anne Holt vår målestokk? (Andreas Heldal-Lund, med påfølgende svar fra Anne Holt og videre debatt)