De ugudelige skal fordømmes til evig pine, heter det i ett av bekjennelsesskriftene til Den norske kirke. Men det skal vi ikke bry oss så mye om, sier Trond Bakkevig.

Statskirken står på sitt:

Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

De som ikke tror rent og uforfalsket på statskirkens versjon av kristendom skal fortsatt ”uten tvil gå evig fortapt” og kan se fram til å ”pines uten ende”.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2011 kl 11:14

Nylig leverte prost og utvalgsleder Trond Bakkevig sin tredje kirkeutredning i tilknytning endringene i statskirkeordningen. Rapporten heter ”Kjent inventar i nytt hus”. Her foreslås det mange oppdaterte presiseringer og tolkninger av hvordan kirkens trosgrunnlag skal forstås.

Til tross for at det ofte sies at kirken har ”avskaffet helvete”, benytter ikke utvalget seg av sjansen til å gjøre noe med de sentrale bekjennelsesskriftene der det ikke levnes noen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro.

Dermed ligger det an til at den ordkirkelige athanasianske trosbekjennelsen samt den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530 (Confessio Augustana) får stå uforandret som sentrale deler av statskirkens trosgrunnlag.

Evig fortapt

Slik lyder de to første punktene i Den athanasianske trosbekjennelsen:

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Den Augsburgske trosbekjennelsen følger opp med følgende formulering, i artikkel 17:

”De fromme og utvalgte skal han (Jesus Kristus) gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.”

Den Augsburgske trosbekjennelsen inneholder ellers en lang rekke fordømmelser av annerledes troende og er svært konfliktorientert. Ordet ”fordømme” brukes tolv ganger i teksten. Her er et lite utdrag:

Fra artikkel 1: (Våre menigheter) fordømmer alle vranglærer som er oppkommet mot denne artikkel, som f.eks. manikeerne, som hevder at det er to opprinnelige makter, en god og en ond, like ens valentinianerne, arianerne, eunomianerne, muhammedanerne og alle av liknende slag. De fordømmer også samosatenerne…

Fra artikkel 17: (Våre menigheter) fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer. De fordømmer også andre som nå sprer jødiske meninger om at før de døde står opp, skal de fromme tilegne seg herredømmet over verden, etter at de ugudelige alle steder er slått ned.

...fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer....

Disse formuleringene var sist oppe til behandling på Kirkemøtet i 2007. Delegatene vedtok da følgende formulering:

”Den norske kirkes læregrunnlag videreføres. Dette er Den hellige Skrift, sammenfattet i den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse, samt i den uforandrede augsburgske konfesjon av 1530 og Luthers lille katekisme”. (vår utheving)

Alle bekjennelsesskriftene kan leses på Den norske kirkes hjemmesider.

– Ber om vurdering, men foreslår ikke fjerning

Den nye kirkerapporten ”Kjent inventar i nytt hus” foreslår som nevnt ikke å fjerne noen av disse formuleringene, men en liten åpning for endring er det likevel. Utvalget mener nemlig at Den athanasianske trosbekjennelsens fordømmelsesparagrafer i forhold til annerledes
troende ”ikke gjør den spesielt egnet som bekjennelsesgrunnlag for vår kirke og
for vår kirke i vår tid”. Derfor ønsker de at fjerning av dette bekjennelsesskriftet ”bør vurderes” i kirken, men foreslår det ikke selv.

Utvalget nevner ingenting om de mange fordømmelsene og lovnaden om at de ugudelige skal pines uten ende fra Den augsburgske trosbekjennelsen fra 1530.

– Disse formuleringene er en del av vår historie, og vi kan ikke bare fjerne dem. Det er ikke meningen at dette skal tas så veldig bokstavelig. Grunnprinsippet for oss er at alle tekster, både i Bibelen og bekjennelsesskriftene, må tolkes i lys av helt grunnleggende verdier i troen vår, som for eksempel nestekjærligheten, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Han forklarer at det er mange passasjer i Den Augsburgske trosbekjennelsen som på en god måte definerer hva det vil si å være en luthersk kirke. Derfor er det viktig å ha den med. Og skal den først med, må hele den historiske bekjennelsen være med. Man kan ikke redigere i den.

Bakkevig: – Dette er en del av vår historie.

Bakkevig har et annet syn på den Den athanasianske trosbekjennelsen.

– Den kan vi godt klare oss uten i dag, mener jeg. Trosgrunnlaget vårt er godt nok beskrevet i den apostoliske og den nicenske trosbekjennelsen.

– Hvorfor foreslår dere da ikke å fjerne den?

– Fordi det ville ha vært en avsporing i forhold til det vi tar opp i rapporten, nemlig ny kirkeordning etter statskirkeforliket. Vi ønsker ikke en stor debatt om disse bekjennelsesskriftene nå, sier han.

Bakkevig avviser at det er noen stor diskusjon mellom liberale og konservative i kirken, der den ene vil fjerne de mest fordømmende passasjene, mens noen andre vil beholde dem.

– Nei, dette er ingen stor debatt. Vi er alle ganske enige om hvordan vi skal forstå disse historiske formuleringene, sier han.

På bakgrunn av dette bekymrer det ikke Bakkevig at det ligger fordømmelser om evig pine til de ugudelige bare to klikk unna Den norske kirkes hjemmeside.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...