Papua New Guinea: I begynnelsen av februar ble den 20-årige småbarnsmoren Kepari Leniata anklaget for å ha forårsaket en seksårings død gjennom hekseri. Hun ble kledd naken, torturert og deretter brent levende. Foto: Scanpix

– Ekstremister mangler kunnskap om verden

– Det er forferdelig trist at det fortsatt finnes mennesker som mangler elementær kunnskap om virkeligheten og derfor inntar ekstreme posisjoner, sier filosof Lars Gule. Det blir farlig når man ut fra slik virkelighetsoppfatning tror det fins hekser og demoner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2013 kl 10:50

En kvinne i Ny-Guinea blir brent levende, anklaget for å være heks. Helsearbeidere i Pakistan blir drept for å gjennomføre vaksinasjon. Aktivistene i Profetens Ummah går inn for global Jihad. Partiet Norges kristne vil «gjenkristne Norge» gjennom «Guds ord». Kvinner, homofile og andre blir undertrykt verden over, på bakgrunn av religiøs tro.

Alt dette er uttrykk for religiøs ekstremisme, ifølge innlederne på sist onsdags temamøte i Humanismens hus. Ekspertpanelet bestod av Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær for Islamsk råd og nå rådgiver i Antirasistisk senter; Anne Sender, tidligere forstander i Det Mosaiske trossamfunn; og Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, filosof og samfunnsdebattant. Gule ga i fjor ut boka Ekstremismens kjennetegn.

I selskap med ivrige tilhørere forklarte de hva som gjør slike ekstreme holdninger så farlige, hva som kan være bakgrunnen for dem, og hvordan vi kan gå dem i møte.

– Ekstremister mangler kunnskap om verden

En form for religiøs ekstremisme innebærer en ekstrem virkelighetsoppfatning, mener filosof og samfunnsdebattant Lars Gule. Han tror ekstremistiske holdninger skyldes blant annet manglende kunnskap om verden. Det finnes mange eksempler på denne type ekstremisme verden rundt, og konsekvensene er fatale.

– I dagens verden er kunnskap om biologi, medisin og vaksinasjon utbredt, begynner Gule.

– Det er forferdelig trist at det fortsatt finnes mennesker som mangler elementær kunnskap om virkeligheten, og derfor inntar ekstreme posisjoner. Det blir farlig når man ut fra denne virkelighetsoppfatningen tror det finnes for eksempel hekser og demoner.

Ifølge Gule finner vi lignende holdninger – dog ikke like ekstreme – også blant norske innvandrere.

– Jeg tror vi har folk med innvandrerbakgrunn som rett og slett mangler en del kunnskaper om hvordan verden er sydd sammen, og derfor har problemer med å forholde seg til for eksempel moderne medisin.

Man ser det man ønsker å se

Gule får støtte av Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk råd. Sultan poengterer imidlertid at det ikke er bare mangel på kunnskap som gir næring til ekstreme virkelighetsoppfatninger.

– Hvis det bare handlet om kunnskap, skulle man tro at det å gi den nødvendige kunnskapen ville gjøre at den type holdninger forsvinner.

– Men vi vet fra vårt eget samfunnslag at sånn er det ikke. Slike holdninger finnes jo også hos folk som ikke har noen religiøs bakgrunn for det – for eksempel innen alternativ medisin. Man ønsker å se noen strukturer som forklarer hvordan verden er – uansett hvor ulogiske de måtte være.

Sultan mener det ofte er mennesker som faller utenfor i samfunnet, som trekkes inn i de ekstreme religiøse miljøene.

– For å si det sånn: det er få vinnere som blir ekstreme. I likhet med det kriminelle bander gjør, går man til de ungdommene som på en eller annen måte ikke fungerer helt. Man gir dem anerkjennelse, kameratskap, et miljø å være i. Disse unge menneskene finner da plutselig en mening med livet. Når de kanskje begynner å få noen tanker om dette ikke var så lurt, har de kommet så langt inn i det at det er vanskelig å slippe taket.

Konspirasjonsteorier uten kritisk tenkning

Både Sultan og Gule trekker fram konspirasjonsteorier som en del av den feilaktige virkelighetsoppfatningen vi finner hos mange religiøse ekstremister. Ett eksempel er konspirasjonsteorien basert på dokumentet Sions vises protokoller, som beskriver hvordan jødene skal få verdensherredømme. Et annet eksempel er The Project – den muslimske parallellen til Sions vises protokoller – som altså handler om hvordan Det muslimske brorskapet skal ta over Europa og USA.

Sultan er opprørt over at mennesker i dagens ellers opplyste samfunn tror på slike konspirasjoner – særlig med tanke på likheten mellom de to dokumentene.

– Parallellene er slående – man har nærmest kjørt søk-erstatt-funksjonen i word. Og det er ekstremt merkelig at de som er sterkt uenig i det ene og tror på det andre, ikke ser dette. Jeg tenker at kritiske spørsmål er det som konspirasjonsteoriene lever på at ingen stiller.

– Når konspirasjonsteorier fører til antisemittisme, har man en ekstrem – og fullstendig gal – virkelighetsoppfatning, supplerer Gule.

– Det blir et problem når dette omsettes i hatefulle holdninger og handlinger.

«Religiøs» er ikke lik «ekstremist»

Den aller farligste formen for ekstremisme, er den som handler om hvilke normer som burde gjelde, mener Gule.

– Når våre beste normer – demokrati og menneskerettigheter – settes til side til fordel for religiøst inspirerte oppfatninger om hva som er rett og galt, kan vi få uhyggelige oppfatninger. Da blir det for eksempel legitimt å hetse homofile, med utgangspunkt i Guds angivelige ord.

– Dette er holdninger som finnes innenfor mange ulike miljøer, men de er nok mer utbredt i en del innvandrermiljøer enn i resten av det norske samfunn, legger Gule til.

Både Anne Sender og Shoaib Sultan mener imidlertid det er viktig å spre budskapet om at slike ekstreme holdninger ikke er representative for deres trosretninger. Og at mange religiøse nettopp begynner å signalisere dette til resten av samfunnet.

– Jeg tror det er en voksende erkjennelse blant muslimer at det er viktig å ta til motmæle – å si fra at vi ikke vil ha noe med dette å gjøre, sier Sultan.

– Dialog er viktig, mener Sender.

Både overfor samfunnet, og mellom de ulike trossamfunnene. Hun synes vi bør fokusere på det positive ved religion, uten dermed å miste faren for ekstremisme av syne. Og å bruke ord som våpen for å bekjempe nettopp det.

– Jeg er for den grunnleggende tenkning at religionene våre har masse konstruktivt å by på. Det negative er der i massevis. Men det er de faktiske handlingene man blir dømt ut ifra. Det betyr at man må få folk til å handle på en annen måte. Og det gjør vi ved å bruke ord som gjør at de kan endre også sine handlinger.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...