Pedagog og samfunnsviter Heidi Helene Sveen mener barn må oppdras til både lydighet og skepsis til autoriteter. Foto: Anniken Fleisje

– Foreldre må fremme barnas evne til å tenke kritisk

– Vi må oppdra barn til å lytte til autoriteter, uten at de dermed får en blind tiltro til dem. For å få til dette, må vi finne en middelvei mellom en fri og en autoritativ oppdragelse, mener pedagog og samfunnsviter Heidi Helene Sveen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.02.2013 kl 13:47

Barn bør oppdras til lydighet overfor autoritetsfigurer. Samtidig bør barna trenes opp til å være kritiske, og stille spørsmål ved autoriteters pålitelighet. Foreldre kan fremme disse evnene hos barna sine gjennom en oppdragelse som er verken for streng eller for fri.

Dette var budskapet til Heidi Helene Sveen under onsdagens debattmøte på Humanismens hus. Sveen er samfunnsviter, pedagog og skribent, og engasjerte publikum med sine perspektiver på barneoppdragelse.

Lydighet med kritisk blikk

– Vi lever i en svært individualisert og frihetselskende verden. Det er nok mange som lurer på om dette med lydighet egentlig har noen plass i den moderne pedagogikken. For er det ikke frihet vi skal ha nå? innleder Sveen.

– Og jeg er jo enig i det. Men jeg lurer på om det ikke forsvant noe viktig ut med badevannet idet vi begynte å vektlegge frihet så mye som vi har gjort.

Sveen er avvisende til den gammeldagse, autoritære måten å oppdra barn på. Slik foreldre og andre autoritetsfigurer gjennom tidene har kuet barn ved å tilrøve seg en nærmest diktatorisk dominans.

Samtidig er hun kritisk til den såkalt frie oppdragelsen. Barn bør oppdras til å være lydige – eller rettere sagt lydhøre – overfor autoriteter, mener Sveen. For en autoritet, forteller hun, er en person med større innsikt enn det man selv har, og bør følgelig lyttes til.

Men da må barnet også trenes opp til å skille de som faktisk er kyndige – altså de ekte autoritetene – fra dem som bare tilsynelatende bidrar med virkelig innsikt.

– Jeg ønsker at barn skal gis muligheten til å gjenkjenne autoriteter, gjenkjenne hva som er kunnskap, og forholde seg kritisk til det. For lydighet har ingen pedagogisk verdi dersom den ikke samtidig oppfordrer til ulydighet, utspørring og et kritisk blikk.

– Foreldrene må ta ansvaret

Det å forholde seg kritisk til autoriteter blir særlig viktig i møte med dagens mediekultur, som oversvømmes av fakta, fiksjon og feilinformasjon i en salig blanding.

– Internett er kanskje det beste argumentet for kritisk tenkning siden Gud ble oppfunnet, uttaler Sveen.

– Vi ser en mediehverdag hvor grensene mellom fiksjon og virkelighet stadig blir mer utflytende. Avisene er veldig glad i «klikkvinner-saker», og da er det fristende for journalistene å sluntre unna med kildekritikken.

– Derfor må vi øve opp en kreativ medie-skeptisisme hos barna. Vi må trene dem i å stille seg følgende spørsmål: «Hvem har produsert disse fakta, hvordan kom de frem til dem, og hvorfor blir de ansett som viktige?»

Sveen mener at barnets evne til å tenke kritisk ikke nødvendigvis blir stimulert gjennom skolen. Der ligger fokuset nemlig på å lære ferdigheter som å lese og regne. Evnen til å stille kritiske spørsmål forsømmes derimot. Derfor må den enkelte forelder selv ta ansvaret for at barnet trenes i dette. Hvordan kan dette gjøres?

– Man må øve opp barnet i å reflektere, og tenke høyt sammen med det. Se Dagsrevyen sammen med barnet, og snakk om det dere ser, oppfordrer hun.

Middelvei mellom frihet og autoritet

Sveen er opptatt av at barn skal lære å bruke kunnskapen de tilegner seg, slik at de ikke bare blir sittende med teoretisk lærdom som ikke er anvendbar. De skal få hjelp til å utvikle sitt intellektuelle potensiale, og bli selvstendige og ansvarlige individer, som igjen kan bidra med nye perspektiver og kunnskap overfor det samfunnet de lever i.

For å oppnå dette, anbefaler Sveen en middelvei mellom en autoritær og en fri oppdragerstil. Utover dette er hun – og pedagoger generelt – tilbakeholdne med å gi konkrete råd om barneoppdragelse. For alle bør kanskje ikke gå fram på samme måte når de oppdrar sine barn.

– Jo mer konkret man blir, jo mer nærmer man seg en oppskrift. Men vi snakker ikke om kakebaking – et barn er ikke en kake som skal bakes.

Hun tilføyer:

– Vi vil ikke at alle skal bli like. Vi vil at alle skal kunne sette sitt individuelle preg på verden.

– Vern om barnets særegenhet

Sveen presiserer at vi – som oppdragere og som samfunn – må sørge for å verne om barnets særegne fryktløshet og skapertrang. Hun illustrerer dette ved hjelp av en anekdote.

Historien handler om ei lita jente som alltid satt helt stille bakerst i klasserommet, og alltid så ut til ikke å følge helt med. Men en dag, da de skulle ha tegnetime, var hun plutselig intenst opptatt av tegnearket. Læreren gikk bort til henne og spurte hva hun tegnet.

«Jeg tegner Gud», sa hun.

«Men ingen vet hvordan Gud ser ut», bemerket læreren.

«De får vite det snart», svarte jenta.

– For meg er den lille jenta et godt bilde på det unike ved barnet som vi for enhver pris bør bevare: evnen til å forestille seg det ingen noensinne har sett. Uten den evnen er det umulig å forandre verden.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...