– Ingen er mindre opptatt av døden enn suicidale. Fokuset deres ligger ikke på hva det vil si å dø. Fokuset ligger på smerten i livssituasjonen, forteller psykiater Arne Thorvik. Foto: Istockphoto

«Det ville være lettere å ha en grav å gå til, i stedet for å måtte slite med meg»

Hvordan tenker en selvmordskandidat? De fleste er ensomme, ambivalente og vil spare sine nære for påkjenningene ved selvmord. Andre mener familien vil være tjent med at de dør. – Møter man mennesker med slike holdninger, bør varsellampene blinke, sier psykiater Arne Thorvik.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Opp gjennom historien har selvmord blitt ansett som galt, feigt, ukristelig. Eller eventuelt en mulighet enhver har frihet og rett til å velge. Men hva mener de suicidale selv?

Psykiater Arne Thorvik har skrevet doktorgradsavhandlingen Suicid som etisk fenomen. Avhandlingen er basert på dybdeintervjuer med personer som har vært i faresonen for å ta sitt eget liv. Under onsdagens debattmøte på Humanismens hus la han fram noen av resultatene. Det sensitive temaet engasjerte publikum.

Snøballen begynner å rulle…

«Hvis du greier å stå imot før det går for langt, har du litt mer kontroll. Men dette er en sånn ond sirkel. Hvis du først kommer inn i den, og lar den få lov til å male, forsterker den atter en gang de tankene. Og til slutt er du ordentlig ute å kjøre.»

Slik beskrives selvmordstankene av en av pasientene Thorvik har snakket med.

– Tankene begynner å leve sitt eget liv, som en snøball som begynner å rulle, utdyper han. – De bærer preg av å være tanker man ikke selv tenker.

Thorvik har intervjuet 40 personer, som på grunn av alvorlig selvmordsrisiko har vært innlagt ved psykiatrisk akuttpost. Intervjuene fant sted på et tidspunkt da pasientene ble vurdert som ikke å være til fare for seg selv lenger.

– Jeg forsøkte å ta deres perspektiv, forstå hva som ga mening for dem og ba dem beskrive sin situasjon, forteller han.

Gjennom samtalene med pasientene fikk han et innblikk i deres tankegang, følelser og etiske perspektiver rundt det å ta livet sitt.

Ensomhet og ambivalens

Thorvik tror at alle mennesker vil kunne oppleve livet som uutholdelig fra tid til annen, og at det er allmennmenneskelig å ville vekk fra livet iblant. Men hva er det som kjennetegner tenkemåten til dem som faktisk bestemmer seg for å ta sitt liv?

– Fellesnevneren for de som har gjennomført selvmordsforsøk, er tristhet, ensomhet, følelsen av ikke å være knyttet til noen.

– Fellesnevneren for de som har gjennomført selvmordsforsøk, er tristhet, ensomhet, følelsen av ikke å være knyttet til noen. De har en subjektiv opplevelse av å være alene, selv om de har mennesker rundt seg.

– Mange har også en nederlagsfølelse, de liker ikke livet sitt.

20 av Thorviks 40 intervjuobjekter har hatt psykotiske lidelser, som innebar blant annet hallusinasjoner eller vrangforestillinger. For noen av disse var selvmordsforsøket i tillegg psykotisk motivert, som for eksempel ved at stemmer i hodet ba dem om å skade seg.

Et annet fellestrekk ved suicidale personer – både psykotiske og ikke-psykotiske – er følelsen av ambivalens.

– Alle jeg snakket med kjente en dragning mot å dø. Samtidig kjente de på noe i seg selv som ville leve, forteller Thorvik.

– Det er noe paradoksalt livsbejaende ved selvmordet. Man hadde forventninger til livet – man trodde det skulle bli noe. Men så ble det ikke slik.

– Det er noe paradoksalt livsbejaende ved selvmordet.

– Ingen er mindre opptatt av døden enn suicidale

Mange tenker at mennesker som vil ta livet sitt har dystre tanker om fremtiden. At de ikke klarer å se for seg fremtidige oppturer eller gleder. Dette er ikke Thorviks erfaring.

– De jeg intervjuet følte at det ikke var noen fremtid. De hadde en umiddelbar opplevelse av at «de andre har en fremtid, men jeg har ingen fremtid».

De suicidale personenes opptatthet av nåtiden kommer tydelig fram i samtaler om døden.

– Ingen er mindre opptatt av døden enn suicidale, uttaler Thorvik. – Fokuset deres ligger ikke på hva det vil si å dø. Fokuset ligger på smerten i livssituasjonen.

Dette gjelder overraskende nok også for religiøse, forteller Thorvik. Man skulle at tro disse menneskene hadde en forestilling om himmelsk herlighet etter sin død. På sitt mest suicidale hadde de imidlertid bare ett ønske: å bli borte.

Vil ikke utsette de etterlatte for påkjenningen

Thorvik ønsket også å undersøke pasientens etiske refleksjoner omkring selvmord: Hva tenker de selv om fenomenet selvmord? Er det rett eller galt i deres øyne?

– Noen ga en religiøs begrunnelse: «Det er mord, og mord er galt.» Et annet religiøst perspektiv som kom fram under intervjuene, var at man har fått livet i gave og derfor ikke må skusle det vekk.

– Men det som absolutt alle jeg snakket med ga uttrykk for, var en form for konsekvensetikk: Det å ta livet av seg fører til negative konsekvenser for de nærstående. De hadde en tanke om at «hvis jeg dør, vil de rundt meg få det vondt, og det vil jeg ikke utsette dem for».

– Dette går imot den populære oppfatningen at de med selvmordstanker bare tenker på seg selv, påpeker Thorvik.

– Det var også noen som snudde konsekvensetikken på hodet, fortsetter han. – De begynte å tenke slik at konsekvensene av ens død ville være bedre for de nærstående enn at man lever. Som en av dem sa: «Det ville være lettere for de rundt meg å ha en grav å gå til, i stedet for å måtte slite med meg.»

– Hvis man hører noen si noe sånt, bør varsellampene begynne å blinke. For det er et uttrykk for at vedkommendes oppfatning av verden er i ferd med å endre seg vesentlig.

Men selv for personer med alvorlige selvmordstanker, kan tankegangen kanskje vendes om, skal vi tro Thorvik.

– En av pasientene sa at hvis han fikk snakke med andre, hvis for eksempel en kamerat ringte, så kunne prosessen i beste fall reverseres. Hvis man klarer å ta kontakt med omverdenen, kan man kanskje få en realitetsorientering, og se at verden ikke er så skrekkelig som ens tanker tilsier.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...