Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Foto: NTB-Scanpix

HEF og kirken uenige om tolkning av kirketall:

- Slik kan man ikke lese tallene

HEF har gjennomgått tallene i Borg bispedømmes medlemsundersøkelse og finner at flertallet sier de ikke tror på Gud. - Nei, det er de facto flere som er sikre på at Guds finnes enn som er sikre på at Gud ikke finnes, svarer kirken.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2019 kl 13:01

Sist uke presenterte Borg bispedømme en ny medlemsundersøkelse. I undersøkelsen kommer det frem at av medlemmene som har et ganske avklart forhold til egen tro, er det et flertall som svarer at de ikke tror på gud.

Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2018. 1000 medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme, som dekker områdene Østfold og Akershus, unntatt Asker og Bærum svarte på spørsmål om hvor ofte de besøker kirke og kirkegård og i hvilken grad de tror på gud.

Human-Etisk Forbund har gjennomgått tallene, og dersom man kun ser på de som svarte bekreftende eller avkreftende på spørsmålet om gudstro, er de ikke-troende i flertall. Hele 37 prosent av kirkemedlemmene svarte at de ikke tror på Gud, mens 33 prosent, svarte at ja, de tror. De resterende 27 prosentene av medlemmene fordeler seg på 15 prosent som svarte «Jeg tror av og til på gud, og av og til tror jeg ikke på gud» . 12 prosent svarte «Vet ikke».

Disse samlede tallene samsvarer i stor grad med befolkningsundersøkelser som Norsk Monitor, og HEFs egen undersøkelse fra 2016, der det også er et flertall som svarer bekreftende på at de ikke tror på gud.

Bekrefter ikke-kristent samfunn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, synes det er interessant at det selv ikke blant kirkens egne medlemmer er et er et flertall troende.

- Dette bekrefter jo det vi vet fra før, at Norge ikke er et kristent samfunn. Politikerne må innse dette, og avvikle særordningene Den norske kirke fortsatt nyter godt av. Staten må behandle alle livssyn på en likeverdig måte, sier han.

Enger håper departementet og politikerne merker seg resultater som dette i det pågående arbeidet med ny tros- og livssynslov.

Vil bedre kommunikasjon

Undersøkelsen i Borg er den første i sitt slag blant kirkens medlemmer. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Karianne Hjørnevik Nes i Borg bispedømmeråd er Kirkerådet imidlertid også i gang med en landsomfattende undersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsene er et ledd i Kirkens kommunikasjonsarbeid.

- Vi er Norges største medlemsorganisasjon. Vi kan ikke snakke til alle medlemmene på samme måte på samme tid. Vi vet at vi snakker veldig godt med mange av medlemmene, men vi vet også at det er mange vi ikke snakker godt nok med. Derfor må vi vite mer om hvordan vi treffer disse medlemmene bedre, sier Nes til Fri tanke.

Les hele undersøkelsen her.

Misforstår tall

- I undersøkelsen kommer det frem at det er flere ikke-troende enn troende ...

- Nei, det gjør det ikke. Det er det som er den store misforståelsen. Denne undersøkelsen viser det motsatte av det tidligere undersøkelser viser. Denne undersøkelsen viser at det bare er 14 prosent som sier at de er helt sikre på at de ikke tror. Det er et veldig lavt tall.

Nes underbygger svaret med at undersøkelsen derimot får frem nyanser som forsvinner i undersøkelser som bare spør om et ja eller nei på spørsmålet om respondentene tror på gud. Hun er uenig i at det er mulig å legge sammen tvilerne innenfor de ulike kategoriene.

- Nyanseringen åpner tvert imot for mulighetene til å skape nye samtaler om hva tro er. Folk er mer eller mindre religiøse. I folkekirken må du ikke tro. Det er rom for tvil, og de færreste tror like sterkt hele tiden.

- Kan du forstå at noen leser disse funnene annerledes?

- Nei, det har jeg ingen forståelse for. Det er derfor vi la den ut fordi det ikke skulle oppstå noen synsing. Folk kan selv sjekke og se tallene. Vi vil videre i debatten om vi lever i et kristent samfunn eller ikke, bort fra ja og nei. Religiøsitet handler like mye om tvil som om tro for mange.

- Det som er interessant for oss som folkekirke er å være i kontakt med medlemmene våre.

Fargekoder

I kirkens egenpresentasjon av undersøkelsen er respondentene i stedet for en todeling delt i tre kategorier; rød, grønn og gul. Rød gruppe, som utgjør 23,8 prosent av medlemmene er definert som «Støttemedlemmer», dvs at de «går så å si aldri i kirken, og er avvisende til kristen tro», grønn gruppe utgjør 20 prosent av medlemmene. Disse har «aktiv bruk, går ofte i kirken og tror på Gud». Den største gruppen er dermed den gule, med sporadisk deltakelse. Disse «går sjelden i kirken, og bruker den i glede og sorg.» Oppdelingen er inspirert av en liknende undersøkelse i den svenske kirken.

- Vi vil bort fra begreper som er stigmatiserende, som kirkenære vs kirkefremmede, superkristne-kjernekristne. Det er også biskopen i Borg tydelig på. I tillegg, rent kommunikasjonsfaglig, er farger mer nøytrale.

- Om du er gul eller grønn vil være en blanding av om du tenker at du tror, og hvor ofte du har vært i kirken det siste året. Du kan for eksempel også være veldig sikker på at gud ikke finnes, men har du vært i kirken 13 ganger det siste året vil du ikke være kategorisert som rød, men gul.

- Vi spør jo også hva slags gudsbilde folk har. Og dette er interessant. De grønne har et annet gudsbilde enn de gule og røde. Dette gir oss dermed en mulighet til å kommunisere bedre.

Religiøs tvil

Nes mener ikke at det er noe utvidet religiøsitetsbegrep de her har valgt å benytte, hverken i fargekoder eller på spørsmål om tvilende blir karakterisert som troende.

- Nei. Jesus tviler. Tvil og tro hører sammen. Det å tvile er en del av det å være religiøs. Det er da ingen, eller i hvert fall svært få, som tror hele tiden. Salmenes bok er jo full av tvil og kritikk av Gud. Det er overraskende at tvilens plass i troen er nytt for Human-Etisk Forbund.

- Borg har 50 års jubileum i år. Og der er også tvil et tema. Vi har en kampanje som heter Du er ikke alene, den favner blant andre dem som føler seg alene om sin tvil i felleskapet. Det er viktig for både oss, og folkekirken å møte, sier Nes.

Ikke redelig

Trond Enger i Human-Etisk Forbund er ikke enig i at det hverken er noen misforståelse, eller uredelig, å konsentrere seg om de som faktisk svarer ja eller nei på kirkens spørsmål «Tror du på Gud».

- Gjør man det, ser man hvordan det fordeler seg. Det man ikke kan gjøre, hvis man vil gjengi dette redelig, er å ta de 27 prosentene i kirkens undersøkelse som svarer «vet ikke» eller at de «av og til tror og av og til ikke tror», og legge de på toppen av de som faktisk tror, og på den måten konstruere et flertall «troende», sier Enger

Enger synes for så vidt det er et interessant poeng i seg selv at rundt én av fire kirkemedlemmer ikke vet, eller svarer ambivalent, på om de tror på Gud, men HEF mener altså det er mest redelig å se bort fra denne gruppa og heller konsentrere seg om de som svarte på spørsmålet.

- Det kan være at Kirken føler det som en styrke at 27 prosent er ambivalente eller ikke vet om de tror på gud, men det synes jeg er en underlig vurdering fra deres side.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...