Oppslutningen om det humanstiske livssyn ser ut til å øke. Det går fram av en befolkningsundersøkelse som TNS Gallup har gjort for Human-Etisk Forbund.

I 2008 var det 25 prosent som svarte at det livssynet som ligger nærmest deres eget er «det human-etiske eller humanistiske livssyn uten en bestemt gudstro». I 2012 har denne andelen steget til 31 prosent av befolkningen, mens oppslutningen om det kristne livssynet har falt fra 59 til 50 prosent.

– Dette er en positiv utvikling for oss. Her ligger det naturlig nok et stort vekstpotensial for Human-Etisk Forbund, sier kommunikasjonssjef Ellen Jahren til Fritanke.no.

I dag er drøyt 80.000 medlemmer av forbundet. Det utgjør ca. 1,9 prosent av befolkningen over 15 år. Hadde 30 prosent av befolkningen over 15 år meldt seg inn i Human-Etisk Forbund, ville forbundet hatt over 1,2 millioner medlemmer.

Oppfattes som livssynsorganisasjon

Undersøkelsen viser ellers at befolkningen først og fremst ser på Human-Etisk Forbund som en livssynsorganisasjon, mens alternativene «interesseorganisasjon» og «seremonileverandør» får svakere oppslutning. Kommunikasjonsjef Ellen Jahren konstaterer at dette er i tråd med hvordan forbundet ønsker å bli oppfattet.

Videre går det fram at rundt halvparten mener «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter» i Grunnloven er viktigere enn formuleringen «vår kristne og humanistiske arv».

Det er svært få (2 prosent) som krysser av for at Human-Etisk Forbund "kverulerer og er arrogante". Her er det valget «livssyn, etikk og moral» som i størst grad forbindes med forbundet (35 prosent), fulgt av «alternative seremonier» (22 prosent) og «forening for ikke-troende» (18 prosent).

Nesten alle har hørt om Human-Etisk Forbund

Hele 98 prosent av befolkningen svarer at de kjenner til Human-Etisk Forbund. Forbundet er med andre ord godt kjent i hele befolkningen, og har en meget sterk merkevare. Resultatet var på samme nivå i 2008.

Undersøkelsen viser ellers at over halvparten av de spurte (52 prosent) ønsker et fullstendig skille mellom stat og kirke. 34 prosent svarer at de er fornøyd med resultatet fra årets delvise skilsmisse mellom stat og kirke, der kirken får utnevne sine egne biskoper, mens prester og biskoper fortsatt er ansatt i staten og at Stortinget vedtar kirkens lover.

Undersøkelsen viser videre at tilhørigordningen til Den norske kirke er lite kjent blant folk. Kun 18 prosent svarer at de kjenner til denne. Det er en nedgang blant de som støtter denne ordningen, nemlig at barn som ikke døpes likevel føres opp som tilhørig i kirken. 56 prosent mente dette var riktig i 2008, mens kun 30 prosent mener det er riktig nå. Motstanden mot tilhørigordningen er størst blant de yngre. 64 prosent i aldersgruppen 15-25 år mener dette er feil i 2012, mens snittet for alle aldersgrupper på er 45 prosent.