Dette kommer fram i en representativ befolkningsundersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Human-Etisk Forbund.

På spørsmål om «Hvilke saker mener du blir viktige for Human-Etisk Forbund fremover?» krysser klart flest (41 prosent) av for «Jobbe for et inkluderende og mangfoldig samfunn». Dernest kommer «Jobbe for religionsfrihet» (33 prosent) og «Bidra til dialog mellom religioner» (27 prosent).

De mer kritiske alternativene scorer lavere. 18 prosent krysser av for at Human-Etisk Forbund «bør bedrive religionskritikk der religion brukes til å diskriminere folk og begrense ytringsfrihet». 16 prosent krysser av for at forbundet bør bidra til mer kritisk tenkning, mens bare 11 prosent krysser av for at det er viktig «å jobbe videre med å skille stat og kirke».

Det har vært mulig å krysse av for flere alternativer.

Halvparten svarte at de står nærmest et ikke-religiøst livssyn

Human-Etisk Forbunds ferske befolkningsundersøkelse byr på mer enn det. På spørsmål om «Hvilket livssyn vil du si ligger nærmest opp til ditt eget?» svarer 50 prosent «Det human-etiske eller humanistiske livssyn uten noen bestemt gudstro», mens 43 prosent svarer «Det kristne livssyn».

De andre svaralternativene var «Andre religioner» (to prosent) og «Vet ikke» (fem prosent). De som ikke svarte på spørsmålet, er inkludert i «vet ikke»-kategorien.

Tallene tyder på en sterk økning for «Det human-etiske eller humanistiske livssyn uten noen bestemt gudstro», sammenlignet med Human-Etisk Forbunds befolkningsundersøkelser fra 2008 og 2012 der henholdsvis 25 og 31 prosent svarte det samme. Tallene er imidlertid ikke nødvendigvis sammenlignbare, skriver TNS Gallup i en kommentar, fordi respondentene hadde flere alternativer å velge blant de to foregående årene. «Tvil/ingen mening» og «Et annet livssyn» ble fjernet som alternativer i 2016.

Human-Etisk Forbund har også spurt respondentene om de «tror på Gud». 30 prosent svarer ja, mens 48 prosent svarer nei. Dette er en betydelig høyere score for ikke-tro enn Ipsos/Norsk monitor fikk da de stilte samme spørsmål i sin siste undersøkelse.

Forbindes mindre med seremoniene

En generell tendens man kan se i undersøkelsen, er at stadig flere ser på Human-Etisk Forbund som en politisk aktør, mens forbundets seremoniaktiviteter har kommet mer i bakgrunnen.

Når folk blir spurt hva de først og fremst oppfatter Human-Etisk Forbund som, har andelen som oppfatter Human-Etisk Forbund først og fremst som en seremonileverandør, sunket fra henholdsvis 16 og 17 prosent i 2008 og 2012, til åtte prosent i 2016. Tilsvarende har andelen som først og fremst oppfatter Human-Etisk Forbund som en interesseorganisasjon steget fra henholdsvis 21 og 17 prosent i 2008 og 2012, til 27 prosent i 2016.

Oppfatningen av Human-Etisk Forbund som en partipolitisk nøytral organisasjon har svekket seg i perioden. 70 prosent mente Human-Etisk Forbund var partipolitisk nøytral i 2008. Nå i 2016 har ja-andelen på dette spørsmålet gått ned til 56 prosent, via 60 prosent i 2012.

De som svarer nei på spørsmålet om Human-Etisk Forbund er partipolitisk nøytral har imidlertid ikke styrket seg tilsvarende. Isteden er det flere som svarer at de ikke vet eller unnlater å svare.

Sterkt økende motstand mot tilhørigordningen

Til tross for at Human-Etisk Forbund i mindre grad forbindes med sine seremonier, er det en moderat økning i interessen for seremoniene, spesielt hvis vi sammenligner med 2012. Det er imidlertid fortsatt et stykke igjen til de svært positive seremoniresultatene fra 2008.

Undersøkelsen avslører videre en sterkt økende motstand mot Den norske kirkes lovhjemlede praksis om å føre opp barn som ikke døpes, som tilhørende Den norske kirke hvis minst en av foreldrene er medlem der (tilhørigordningen). Bare 24 prosent mente dette var en gal ordning i 2008. Dette økte betydelig i 2012, til 45 prosent. Andelen som mener dette er galt i 2016, er 56 prosent.

Andre momenter fra undersøkelsen:

• Færre mener tros- og livssynssamfunn bidrar til positive verdier for det norske samfunnet.
• En økende andel mener «Demokrati, Rettsstat og Menneskerettigheter» i Grunnlovens §2 er viktigere enn «Vår kristne og humanistiske Arv» fra samme paragraf.
• Holdningene til aktiv dødshjelp er noenlunde uforandret.
• 63 prosent mener at kommunene bør tilby seremonirom som passer for alle, uansett tros- og livssyn. 24 prosent er uenig.
• 71 prosent mener offentlige institusjoner (som fengsler, skoler, sykehus, militæret) bør ha ikke-religiøse alternativer til de religiøse tilbudene som finnes i dag (prestesamtaler og gudstjenester).
• 62 prosent mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltning. 27 prosent mener Den norske kirke bør beholde eneansvaret for dette.
• Det er seks prosentpoeng flere i 2016 enn i 2012 som mener Human-Etisk Forbund er en viktig samfunnsaktør. Sammenlignet med 2008 er det imidlertid en nedgang.

Marit Gjølstad fra TNS Gallup melder at det var bare 32 som ikke fullførte undersøkelsen etter å ha startet på den. Bortfallet av disse respondentenes svar påvirker ikke resultatet, sierhun.

Det er viktig å presisere at det er et representativt utvalg av hele befolkningen som har svart i denne undersøkelsen. Hadde man bare spurt folk som er medlem av Human-Etisk Forbund, kunne svarene ha blitt annerledes.

Les også:

Folk som melder seg ut av HEF vil ha mer toleranse for andre livssyn, ikke mindre

HEF-medlemmer vil ikke ha religionskritikk