Kontakt
Ole Inge Bekkelund, avdelingsdirektør i Kirkerådet, er fornøyd med at Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret og befolkningens fødselsnummer. Foto: Den norske kirke
Mens trossamfunns tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret blir kritisert fra flere hold, er Kirkerådet mest opptatt av at dagens ordning er enkel.
Kai Eldøy Nygaard
Publisert: 12.03.2015 kl 16:17
Sist oppdatert: 12.03.2015 kl 18:12
Fri Tanke har tidligere skrevet at flere enn 700 trossamfunn i Norge kan ha tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret.
Det er langt fra uproblematisk. En tilgang til fødselsnummer kan misbrukes, slik Den katolske kirke har gjort.
En sikkerhetsekspert karakteriserte nylig trossamfunnenes tilgang til Folkeregisteret som «et mulig sikkerhetshull», og tar til orde for at alle trossamfunn bør miste tilgangen.
– Dette er et viktig tema. Slike søk kan misbrukes. All bruk utenom det loven gir adgang til medfører risiko for tiltale, lyder kommentaren fra Ole Inge Bekkelund, avdelingsdirektør i Kirkerådet.
Men han er fornøyd med at Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret og fødselsnummer.
– Dette er et gode fra den norske staten som aktivt støtter tros- og livssynsamfunn, og det sparer oss for mye tid og krefter. Vi kan importere endringer i stedet for å ha ansatte som oppdaterer eksempelvis folks adresse-endringer, noe som ville være en kjempejobb. Jeg antar at vi sparer mange årsverk på dagens ordning, sier han.
– Human-Etisk Forbund har gjennom flere år vist at det går an å administrere et stort medlemsregister uten en slik tilgang. Man kan kontakte medlemmene direkte. Hvorfor kan ikke kirken gjøre det samme?
– Kirkens kriterium for medlemskap er dåp. Når foreldre velger dåp for sitt barn er dette et veldig aktivt valg og en offentlig handling. Kirkens hovedbruk av Folkeregisteret er at vi da ikke trenger å registrere døpte medlemmers flytting. Vi ser at vi sparer tid og årsverk ved å ha tilgangen til Folkeregisteret og ønsker at det skal fortsette å være slik, svarer han.
Mens trossamfunn har tilgang til å hente ut fødselsnummer fra Folkeregisteret, må de fleste andre organisasjoner henvende seg til medlemmene direkte. Et eksempel er miljøorganisasjoner som via brev ber nye medlemmer om å sende inn fødselsnummer dersom de ønsker skattefradrag. Hvorfor skal religiøse samfunn stå i en såpass særstilling når det gjelder tilgang til Folkeregisteret og fødselsnummer?
– Det er et politisk spørsmål. Alt som handler om religion og livssyn er et viktig offentlig anliggende i Norge, og offentligheten er tjent med at det fins ryddige ordninger, mener Bekkelund.
Kirken bruker tilgangen også til å melde inn barn av kirkemedlemmer uten at foreldrene informeres.
– Dette gjelder barn som fødes inn i kirken, som tilhørende, fordi de har foreldre som er medlemmer fra før av melder vi inn på den måten. Dette får vi melding om fra Folkeregisteret.
– Hvorfor kan ikke kirken la foreldre selv ta et aktivt valg om de skal meldes inn eller ikke?
– Foreldre som bringer barn til dåpen gjør dette som et aktivt valg. Men staten har en tenkning om at barn fra fødselen av tilhører trossamfunnene. Det er et prinsipp som går over trossamfunnenes egne regler, og som er likt for alle, svarer han.
Bekkelund påpeker at det fins en forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og andre trossamfunn på ett punkt.
– Dersom en av foreldrene er medlem av Den norske kirke og det andre i et annet trossamfunn blir barna automatisk innmeldt i kirken. Kirkerådet ønsker ikke at det skal være slik. Her tror jeg at det vil komme en endring i nær framtid.
– Humanistisk Ungdom ønsker 15 års aldersgrense for å bli registrert som medlem i trossamfunn. Hva tenker dere om det?
– Vi praktiserer barnedåp, og at man blir medlem gjennom dåpen. Det vil ikke kirken forandre på, og ingen andre har noe med det. Om staten velger andre kriterier i forhold til offentlig økonomisk støtte, er helt opp til staten selv, svarer han.
Automatisk innmelding av barn kan kun gjøres med tilgang til fødselsnummer gjennom Folkeregisteret. Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) mener medlemmene bør spørres direkte i stedet for å gå via andre kilder.
– At Den norske kirke fører barn inn i sitt register uten at foreldrene blir informert eller spurt, er problematisk, mener generalsekretæren i HEF.
Flere velger å la være å døpe de små, men oppdager senere ut at barna har stått oppført i kirkens register i årevis. Praksisen er velsignet av norsk lov, og tilgangen til fødselsnummer i Folkeregisteret gjør det mulig å motta statsstøtte for barna.
– Ordningen er ikke lovstridig, men vi mener det er feil at loven legger opp til at barn kan meldes inn i et trossamfunn uten at foreldrene får vite det. Man burde i det minste sende en melding og informere om at barnet er registrert, sier Mile.
Human-Etisk Forbund har sagt nei til automatisk og varig innmelding av barn, og lar heller foreldrene frivillig oppgi barna som støtteberettigede, men ikke som medlem. Når barnet fyller 15 år får barnet og de foresatte brev om at barnet blir strøket, men at det kan bli selvstendig medlem ved aktiv innmelding.
HEF har avstått fra å ha tilgang til Folkeregisteret, men bruker en kommersiell aktør for å kontrollere adresser når medlemmer flytter uten å si ifra.
– Da sjekker vi adressen til medlemmer som fra før av har meldt seg inn hos oss. Det er en viktig forskjell, sier Mile.
– Er det forståelig at en så stort kirkesamfunn som Den norske kirke er, trenger Folkeregisteret til å holde orden på medlemsmassen?
– Vi mener prinsipielt at alle trossamfunn bør føre sine egne medlemsregistre, svarer hun.
Etter medlemsrotet i Den katolske kirke har flere begynt å stille spørsmål ved trossamfunnenes særegne goder i Norge. Aftenposten har tidligere i år på lederplass slått et slag for kontingent. «Den som betaler en hundrelapp i året gir et klart signal om at man både vet man er oppført som medlem, og ønsker å forbli det,» heter det i lederen.
Dette er et syn også Human-Etisk Forbund har gitt uttrykk for, sist i sitt høringssvar til Kulturdepartementets høringsnotat om større skille mellom stat og kirke. Forbundet ønsker velkommen en debatt om medlemmenes ansvar for å finansiere sine egne organisasjoner og skriver «(…) en mulighet staten har til å stimulere en slik utvikling er kun å gi økonomiske tilskudd på bakgrunn av antall medlemmer som kan dokumentere innbetalt medlemsavgift. En kontingentordning vil også være en effektiv måte å rydde opp i Dnks medlemsregister».
Også tidligere rot med medlemstallene i Den norske kirke blir brukt som et argument for medlemsavgift. I 1997 ble Folkeregisteret benyttet som grunnlag for et nytt kirkeregister, og kirken fikk en plutselig medlemsøkning på 200.000. De som ville ut, måtte selv be om å bli strøket. I 2005 måtte en ny opprydning til, da Brønnøysundregistrene oppdaget at 75.000 nordmenn feilaktig var registrert som medlemmer i statskirken, ifølge Aftenposten.
Ole Inge Bekkelund påpeker at det ikke var Kirkerådet som ønsket å bruke Folkeregisteret på den måten, men de norske politikerne.
– Avgjørelsen ble tatt i Stortinget i 1997, og det skjedde mot Kirkerådets ønsker og anbefalinger, forteller han.
Avdelingsdirektøren presiserer at Den norske kirke ikke mottar offentlig støtte basert på antall medlemmer, og at en økning i medlemsmassen ikke påvirker bevilgningene fra stat og kommune.
– Men dersom medlemstallene til kirken hadde vært for eksempel femti prosent lavere, er det ikke sikkert viljen på Stortinget hadde vært like stor, sier han.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tidligere reagert på måten Den katolske kirken brukte sin tilgang til Folkeregisteret på. Juridisk avdeling hos Fylkesmannen var ikke klar over at trossamfunnene hadde tilgang til fødselsnummer gjennom søk i Folkeregisteret, og er kritisk til at en slik tilgang fins. Holdningen deles av flere.
– Jeg var heller ikke klar over at de kunne gjøre det. Dersom de fører sitt medlemsregister slik det skal gjøres, så skal det være oppdatert til enhver tid. Da skal de ikke trenge en slik tilgang, sier Sissel Jørgensen, som er ansvarlig for godkjenning og utbetaling til trossamfunn hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
– Hvordan vurderer du Folkeregister-tilgangen til Den norske kirke?
– Det ønsker jeg ikke å uttale meg om, svarer hun.
Lite tyder hittil på at norske politikere er villige til å endre på trossamfunnenes spesielle posisjon i Norge. I 2013 foreslo rådmannen i Drammen kommune å kutte kirkebevilgningene for 2014, fordi utgiftene spiste opp de øvrige kulturtilbudene i kommunen. Men kommunepolitikerne sa nei.
Teologiprofessor Oddbjørn Leirvik mener religion og livssyn blir ansett som et velferdsgode i Norge.
– Norge har en veldig spesiell og særegen ordning for støtte til trossamfunn. Det fins knapt noe lignende internasjonalt, sier han.
– Jeg tror dette handler om velferdsstatens logikk. I praksis blir religion og livssyn ansett som et velferdsgode og noe staten ønsker å støtte opp under. Det blir finansiert over statsbudsjettet på linje med andre velferdsordninger og blir dermed sosialt utjevnende, sier Leirvik som tilhører Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Trossamfunnenes gunstige tilgang til fødselsnummer har utspring i en praksis fra 2005, da fødselsnummer ble en forutsetning for å få utbetalt statsstøtten.
– En ting er tilgang i en periode under konvertering av registre, men hvorfor skal de ha tilgang også ti år etter?
– Det har jeg ingen mening om, sier Leirvik, som legger til at han er tilhenger av dagens statsstøtte-ordning.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Mens trossamfunns tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret blir kritisert fra flere hold, er Kirkerådet mest opptatt av at dagens ordning er enkel. (12.3.2015)