Etter snart 20 år i Norge, ble plutselig Susana Escobar oppført som medlem i Den katolske kirke.

Ble plutselig innmeldt i Den katolske kirke:

– Kan de ha funnet navnet mitt i telefonkatalogen?

Susana Escobar flyttet fra Spania til Norge i 1993, og meldte seg etter hvert inn i Human-Etisk Forbund. I 2011 ble hun plutselig innmeldt i Den katolske kirke.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.11.2011 kl 14:37

Susana Escobar er født i Spania, og som de aller fleste spanjoler ble hun døpt i den katolske kirke. I 1993 flyttet hun til Norge, og meldte seg etter hvert inn i Human-Etisk Forbund.

Nå i høst fikk hun plutselig medlemsbladet til den katolske kirke i Norge i posten. Det hadde hun aldri fått før. Da hun undersøkte saken, fikk hun vite at hun nettopp hadde blitt innmeldt i Den katolske kirke i Norge.

Hva kan ha skjedd?

Escobar er opprørt over dette, og skjønner ikke hvordan den katolske kirke i Norge har fått tak i navnet hennes.

– Jeg tok nattverd 1981, og etter det har jeg ikke hatt noen kontakt med Den katolske kirke før jeg nå altså blir innmeldt 30 år senere uten å ha blitt spurt i det hele tatt. Det skal ikke være mulig for Den katolske kirke i Spania å finne ut om jeg er utflyttet og til hvor. Det skal heller ikke være mulig for Den katolske kirke i Norge å vite om spanske borgere som bor her. Så hvorfor har de ført meg inn i registeret? spør Escobar.

Den beste teorien hun kommer på, er at katolikkene leter gjennom telefonkatalogen på jakt etter navn som er vanlige i land der katolisismen er dominerende, som Spania, Italia, Frankrike og Polen. Så sjekker de om de står i medlemsregisteret, og hvis de ikke finner dem, fører de dem opp.

– Jeg kan ikke se noen bedre forklaring. Jeg kan ikke tenke meg at noen har tystet på meg. Jeg kan heller ikke tenke meg at Den katolske kirken i Norge har fått informasjon fra den spanske staten om at jeg har flyttet hit. Det blir for merkelig, sier hun.

– Er du døpt, er du medlem

Vidar Eide er datamedarbeider med spesielt ansvar for medlemsregisterene hos Den katolske kirke i Norge. Han forteller at de hele tiden arbeider med å føre opp folk som er døpt i Den katolske kirke som registrerte medlemmer.

– Den katolske kirke er et verdensomspennende trossamfunn. Er du døpt katolsk, er du medlem i hele verden. I Norge bor det mange innvandrere som er døpt katolsk, men som ikke står oppført i vårt register. Det taper vi offentlig støtte for, samt at vi gjerne vil nå våre medlemmer med informasjon. Derfor har vi et løpende arbeid for å finne medlemmer som ikke er oppført hos oss, forteller han.

Han bekrefter at Susana Escobar ble ført inn i registeret nå i sommer, men kan ikke si hvordan de har fått tak i hennes navn.

– Det blir helt feil av meg å spekulere i det. Jeg ser her i databasen hvem som har ført henne opp, så dette skal jeg undersøke. Mer kan jeg ikke si nå, sier han.

Helt legitimt

Eide understreker at oppføringen er helt legitim, siden Escobar er døpt katolsk og dermed pr. definisjon en katolikk. Men han legger til at det ikke er noe problem å bli strøket fra registeret.

– Den normale måten å meldes seg ut på, er at medlemmene henvender seg skriftlig til trossamfunnet. Men i de få tilfellene der folk absolutt ikke vil gjøre dette, er vi fleksible og stryker folk som medlemmer fra vårt norske register så fremt vi kan være rimelig sikre på at vi snakker med rette vedkommende. Da vil det legges en klausul på den utmeldtes navn, slik at man ikke kommer inn igjen, med mindre den enkelte aktivt ønsker det da, forteller Eide.

Han understreker at dette ikke er en utmeldelse i juridisk forstand, verken etter norsk lov eller etter katolsk kirkerett.

– Da må medlemmet sende oss en skriftlig henvendelse med opplysninger om dåpsmenighet og omtrentlig dåpstidspunkt. Vi vil da kontakte dåpsmenigheten for å få registrert utmeldelsen i dåpsboken hvor det er ført at vedkommende er døpt, forteller han.

Eide legger til at en enkel stryking fra medlemsregisteret til Den katolske kirke i Norge likevel i praksis fungerer som en utmeldelse i Norge. Da vil man ikke lenger få noen henvendelser fra Den katolske kirke, og det vil heller ikke bli søkt offentlig støtte for vedkommende.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...