Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Når Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret, må også de andre få det. Men hvorfor skal tros- og livssynssamfunnene ha tilgang til Folkeregisteret, når andre organisasjoner ikke har det?
 Foto: Collage: Even Gran

Når Den norske kirke har tilgang til Folkeregisteret, må også de andre få det. Men hvorfor skal tros- og livssynssamfunnene ha tilgang til Folkeregisteret, når andre organisasjoner ikke har det? Foto: Collage: Even Gran

Over 700 trossamfunn kan ha tilgang til Folkeregisteret

– Dette forundrer meg. Hvorfor kan de ikke heller kontakte medlemmene sine direkte, spør Merethe Helstad, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen.

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2015 kl 22:59

Nylig ble det kjent at Den katolske kirken har misbrukt sin tilgang til Folkeregisteret ved å fiske ut fødsels- og personnummer og registrere intetanende mennesker som medlemmer. Slik kan kirken ha mottatt rundt 50 millioner kroner for mye i statsstøtte. Den katolske kirken er nå siktet for grovt bedrageri.

Katolikkene er langt fra det eneste trossamfunnet med tilgang til fødsels- og personnummer. Den statlige tilskuddsordningen omfatter flere enn 700 tros- og livssynssamfunn. Skattedirektoratet anslår at de fleste av disse har direkte tilgang til søk i Folkeregisteret.

– Det føres ingen statistikk over dette, men jeg vil anta de fleste som mottar støtte har slik tilgang, sier Thomas Aleksander Ege, senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet til Fritanke.no.

– Hva brukes tilgangen til?

– Den blir brukt til innhenting av fødselsnummer på medlemmer som det søkes tilskudd for, svarer han.

– Jeg vil anta de fleste som mottar støtte har slik tilgang.

Fylkesmannens jurist er forundret

– Det forundrer meg at veldig mange trossamfunn har en slik tilgang, sier Merethe Helstad som er avdelingsdirektør ved Juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Når de har et innmeldingsskjema fra et medlem, så har de opplysningene de trenger for å kontakte medlemmene direkte, poengterer hun.

Helstad stiller spørsmål ved hvorfor trossamfunnene trenger direkte tilgang til Folkeregisteret.

– Jeg er usikker på hvor mye dette blir brukt, og det er mulig vi må se på problemstillingen. Vi må kanskje ta dette opp med trossamfunnene og finne ut hvordan de bruker tilgangen, sier hun.

– Er du bekymret over at ordningen kan misbrukes?

– Jeg vil avvente og finne ut mer før jeg kommenterer den saken, svarer Helstad.

Hun legger til at det er alvorlig dersom flere har benyttet lignende metoder som Oslo Katolske Bispedømme.

Katolikkene ville ha enda større tilgang

Den katolske kirken brukte opplysninger i Folkeregisteret til å registre intetanende mennesker, noe som er ulovlig. Blant de registrerte var mange med utenlandske navn.

En epost Fritanke.no har fått tilgang til viser at de utenlandske navnene tidlig skapte utfordringer for katolikkene. Kirken forsøkte å løse problemet i 2005 ved å søke Skattedirektoratet om utvidet tilgang til Folkeregisteret. De forsøkte med andre ord å få til en særordning der kirken fikk en større tilgang enn andre norske trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Årsaken var at den katolske kirken slet med å finne opplysningene de trengte i Folkeregisteret på grunn av feilstavinger, eller fordi navnene var skrevet i uriktig rekkefølge. De forsøkte derfor å få tilgang til å kunne søke kun på fødselsnummer, og dermed få opp informasjonen de manglet.

Men skattedirektoratet sa nei. Begrunnelsen var at personene det søkes etter må være hundre prosent identifiserbare.

De kan alle bruke opplysninger fra telefonkatalogen

Ifølge dagens regelverk kan tros- og livssynssamfunn utføre søk på én person av gangen. Søkeren må fra før av ha enten navn og fødselsdato, navn og fødselsnummer eller fullt navn og informasjon om adresse og bosted. De kan med andre ord hente ut fødselsnummeret dersom de fra før av har navn og adresse, samt poststed eller kommune. Slike opplysninger kan hentes ut fra en telefonkatalog, og det var slik den katolske kirken kunne forlenge medlemslistene sine uten samtykke.

Når statskirken får, må også de andre få

Tros- og livssynssamfunnene står i en særstilling når det gjelder tilgang til Folkeregisteret. Andre organisasjoner har færre rettigheter og må basere seg på direkte kontakt med medlemmene. Heller ikke frivillige organisasjoner kan hente ut personnummeret til medlemmer, selv om det er nødvendig for at medlemmene skal få skattefradrag for medlemsavgift og gaver.

Trossamfunnenes posisjon henger tett sammen med de privilegier Den norske kirke historisk har hatt og fortsatt har. Som statskirke har kirken vært del av statsapparatet, og det var tidligere Den norske kirke – ved kirkebøkene – som registrerte fødsler i Norge, uavhengig av om foreldrene var medlemmer i kirken eller ikke.

Som følge av at andre tros- og livssynssamfunn skal behandles på lik linje med Den norske kirke, må også de andre tros- og livssynssamfunnene få lov når kirken får lov.

HEF har ikke tilgang til Folkeregisteret

Human-Etisk Forbund (HEF) har sagt nei til denne særbehandlingen.

– Vi ønsker å spørre våre medlemmer direkte i stedet for å gå via andre kilder. Derfor har vi takket nei til en direkte tilgang til Folkeregisteret, opplyser medlemsrådgiver Per Hansen.

HEF avstår også fra automatisk og varig innmelding av barn slik mange trossamfunn praktiserer, etter modell fra statskirken. HEF mener foreldrene må bli spurt.

– Vi vil at medlemmene våre frivillig oppgir barna sine som støtteberettigede, sier Hansen.

Han legger til at når barnet er 15 år, får barnet og dets foresatte brev om at barnet blir strøket, men at barnet, som nå har blitt voksent, kan bli selvstendig medlem ved aktiv innmelding om det ønsker det.

HEFs frivillige registrering av barn er et forsøk på å veie opp for litt av effekten som kommer av den automatiske innmeldingen av barn som praktiseres i Den norske kirke og i mange trossamfunn utenfor statskirken. Les mer om hvordan det fungerer her.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.