Sikkerhetsekspert Christian Meyer i Norsk Senter for Informasjonssikring karakteriserer trossamfunnenes tilgang til Folkeregisteret som «et mulig sikkerhetshull», og mener rettigheten bør tas opp til ny vurdering. Foto: Norsk Senter for Informasjonssikring

– Trossamfunns folkeregistertilgang kan utgjøre et sikkerhetshull

– Det er lett å forestille seg at noen med ekstrem ideologi kan etablere et trossamfunn for å få tilgang til Folkeregisteret og fødselsnumre. At hvermansen skal ha tilgang blir helt feil, mener sikkerhetsekspert Christian Meyer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sikkerhetsekspert Christian Meyer i Norsk Senter for Informasjonssikring karakteriserer trossamfunnenes tilgang til Folkeregisteret som «et mulig sikkerhetshull», og mener rettigheten bør tas opp til ny vurdering.

Fritanke.no har tidligere skrevet at over 700 ulike trossamfunn med statsstøtte kan enkelt få direkte tilgang til folks fødselsnummer. Trossamfunnene kan finne navn og adresse på en person i telefonkatalogen, og deretter søke opp annen informasjon som fødselsnummer. Hvem som helst kan i prinsippet opprette et trossamfunn og registrere det hos Fylkesmannen. Meyer stiller spørsmål ved hvordan kontrollen utføres fra myndighetens side.

– Det burde finnes god kontroll med trossamfunn med en slik tilgang. Hvem er med og hvorfor er samfunnet etablert? Hvilken vurdering blir gjort av dem som etablerer trossamfunnene, av den som er grunnlegger og de som sitter i styret, spør Meyer.

Kan brukes til identitetstyveri

– Man kan gjøre mye galt med et med et fødselsnummer, fordi identiteten til den som bruker et slikt nummer sjelden blir verifisert, understreker Meyer.

– Vi vet at fødselsnummer blir brukt i identitetstyveri. Man kan få tilgang til sosial og finansiell informasjon om en person. Man kan få trykket opp et pass eller førerkort på et falskt trykkeri, påført et stjålet personnummer. Person-informasjon er den nye handelsvaren og er en stor industri, sier han.

Misbruk kan også skje i form av bestillinger over internett, som en mobiltelefon. En kan også skaffe seg informasjon fra banker og legekontorer.

Regnes ikke som sensitiv opplysning

Selv om fødselsnummer av myndighetene ikke regnes som en sensitiv opplysning, blir det av mange oppfattet og praktisert som at det er det. Fødselsnummer blir ofte i praksis brukt som en form for identifisering.

– I dag oppfattes fødselsnummer som noe midt imellom et passord og et brukernavn, og det er et problem, sier Meyer.

Kan misbrukes grovt

Ifølge Datatilsynet er det klare grenser for bruken av fødselsnummeret, selv om det ikke er taushetsbelagt. Tidligere har Datatilsynet gått ut i media og varslet hvor alvorlig fødselsnummer på avveie kan være. I 2008 sendte Skatteetaten ved en feil slike opplysninger sammen med skattelistene til mediebedrifter. Datatilsynet kalte hendelsen for «en skandale» og understreket at fødselsnummer kan misbrukes grovt.

– Alle bør miste tilgangen

Spørsmålet mange stiller seg er da: Hvorfor skal trossamfunn ha en slik tilgang, når det strengt tatt ikke er nødvendig? Opplysningene blir mye brukt til kontroll av medlemsdata og til automatisk innmelding av barn. Men en stor organisasjon som Human-Etisk Forbund har gjennom flere år vist at man fint kan greie seg uten. Man kan enkelt og greit spørre sine egne medlemmer om personlige data.

På bakgrunn av Human-Etisk Forbunds erfaringer bør trossamfunnenes rett til tilgang tas opp til ny vurdering, mener Meyer.

– Innstillingen Human-Etisk Forbund har, og det at de utmerket klarer å drifte sin egen organisasjon uten å benytte Folkeregisteret, sier meg at denne rettigheten bør tas opp til vurdering på nytt. Jeg er mer tilhenger av at alle mister tilgangen enn at alle får beholde den, sier han.

–En god tilnærming

– Det er bra hvis Human-Etisk Forbund kan stå inne for at de har et godt fungerende register uten en tilgang til Folkeregisteret. Det er lett å være enig i at det er en god tilnærming, sier Helge Veum i Datatilsynet.

Han mener imidlertid at erfaringen ikke nødvendigvis kan overføres til andre trossamfunn.

– Human-Etisk Forbund har kanskje en type medlemsmasse som gjør dette mulig, sier avdelingsdirektøren.

– Stoler på myndighetene

Han er imidlertid enig i at innsyn i data som fødselsnummer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

– En tilgang til et offentlig register vil kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko, og den kan misbrukes. Men her må vi stole på at myndighetene har gjort en god avveining. Vi må stole på at vi har gode nok kontrollrutiner for å unngå at misbruk skjer, sier han.

– Tilliten har vist seg å ha blitt brutt nylig av et stort kirkesamfunn som har lurt til seg penger. Synes du tilliten bør revurderes?

– Den saken er under politietterforskning, og vi må avvente ytterligere kommentarer til politiet har gjort sin jobb.

– Hvordan blir personer som av ulike årsaker bor på hemmelig adresse beskyttet i dette? I en telefonkatalog kan man reservere seg, men man kan ikke reservere seg mot å stå oppført i Folkeregisteret?

– Jeg regner med at de har en tilgang som er tilpasset behovet, og at de ikke kan hente ut skjermet bostedsinformasjon. Vesentlig færre skal kunne se slike opplysninger, sier han.

Politikernes bord

Christian Meyer mener flere av spørsmålene i denne saken er politikernes bord. Men sikkerhetseksperten savner muligheten til selv å kunne se hvem som har søkt opp hans fødselsnummer, slik man nå kan med skattelistene.

– Dersom jeg ser at det er en bank er det greit. Dersom Petter fra en eller annen ukjent forening har søkt opp mitt fødselsnummer, ville varsellampene mine begynne å blinke, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...