Dette er partiene som i 1996 syntes det var greit at kirken fortsatte med å registrere nyfødte barn av kirkemedlemmer som "tilhørige".

Ap, Høyre, Sp og KrF stemte for tilhørig-ordningen

Da Stortinget behandlet ny kirkelov i 1996, syntes Ap, Høyre, Sp og KrF at kirkens tilhørig-ordning var helt ok. Den ivrigste motstanderen var en Frp-utbryter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2015 kl 15:59

I 1996 behandlet Stortinget ny kirkelov. I den sammenhengen behandlet de også kirkens praksis med å registrere alle nyfødte barn som "tilhørig", forutsatt at minst en av foreldrene er medlem. Les mer om denne ordningen her.

Verken Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet eller KrF hadde noen problemer med dette, viser protokollen fra stortingsbehandlingen. Partiene hadde heller ingen problemer med kravet om at man den gangen ikke kunne melde seg ut av kirken uten dåpsattest.

De fire partiene, som utgjorde et flertall, uttrykte eksplisitt at "barn bør høre til samme trossamfunn som foreldrene", og at "når en av foreldrene hører til Den norske kirke, og foreldrene ikke bestemmer noe annet, så skal barnet høre til Den norske kirke".

Forutsetter aktiv handling fra foreldrene

Motstandere av forslaget var to av Aps åtte komiterepresentanter (Oddbjørg Ausdal Starfelt og Tomas Norvoll), SVs ene representant (Øystein Djupedal), samt Frp-utbryteren Ellen Chr. Christiansen.

Mindretallet protesterte mot flertallets opplegg med automatisk innmelding av barn på grunnlag av foreldrenes medlemsskap. De slo fast at ingen bør bli regnet som tilhørig med mindre foreldrene aktivt melder fra om dette. Det ble også vist til at statskirkene i Sverige og Danmark ikke praktiserer en slik ordning.

Frp-utbryter ivrigst

Ellen Chr. Christiansen fra Fridemokratene (utbrytere fra Frp) leverte en lang protokolltilførsel. Hun mente flertallets opplegg var i strid med religionsfriheten.

Christiansen slo fast at medlemskap i kirken bør være knyttet til dåpen, og at all annen kirketilhørighet for barnet bør komme fordi foreldrene aktivt ønsker dette.

Hun reagerte også på at tilhørig-statusen ikke strykes før barnet blir 18 år, til tross for at den livssynsmessige myndighetsalderen i Norge er 15 år.

- Når man har fylt 15 år, kan man selv kan velge sin religiøse tilhørighet. (...) Jeg mener det er naturlig at man også ved sletting av tilhørighet benytter alderen 15 år dersom vedkommende ikke ved aktiv handling uttrykker ønske om noe annet, skrev Ellen Chr. Christiansen.

Hun reagerte videre på at kirken den gangen krevde dåpsattest fra alle som ønsket å melde seg ut.

- Jeg kjenner ikke til at det for utmeldelse i noen annen organisasjon kreves at man fremlegger innmeldingsblanketten for å få lov til å melde seg ut, skrev hun.

Ti år senere, i 2006, fikk Christiansen viljen sin. Da sluttet Den norske kirke å kreve dåpsattest fra folk som ønsker å melde seg ut.

- For meg er det prinsipielle viktigst

Ellen Chr. Christiansen er i dag fylkesdirektør for NAV i Akershus. Hun har ikke endret oppfatning siden hun behandlet saken som stortingsrepresentant i 1996.

- Jeg har ikke fulgt saken tett siden den gangen, men for meg handler dette om prinsipper. Ingen bør bli medlem noe sted uten å ha foretatt en aktiv handling, konstaterer hun.

- Hva mener du om at tilhørige fortsatt blir stående i kirkeregisteret fram til de er 18 år, mens den livssynsmessige myndighetsalderen er 15 år?

- Hvis man hadde hatt aktiv innmelding, så ville ikke dette være noe problem. Da vet man at man er innmeldt, og kan melde seg ut igjen når man er gammel nok, sier Christiansen.

Hun ønsker ikke å kommentere Fritanke.nos utregninger om at HEF taper 1,6 millioner kroner i året på dagens tilhørig-ordning.

- Jeg vil helst ikke si noe om det. Jeg har ikke fulgt saken tett, og da vil jeg helst bare uttale meg på et prinsipielt grunnlag, sier hun.

Les mer:

Fritanke.no sendte i forrige uke e-post til alle de politiske partiene og til Kultur- og kirkedepartementet for å få svar på hvilke holdninger de har til tilhørig-ordningen. Vi kommer tilbake til saken når vi får svar på disse henvendelsene.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...