Foto: Mostphotos/Jörg Röse-Oberreich

I dag kan nok en blasfemilov falle

I dag skal irene si ja eller nei til fjerning av blasfemiloven i en folkeavstemning. Meningsmåling viser ja-flertall.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.10.2018 kl 09:08

I dag går irene til urnene for å velge president – men også for å bestemme om landets blasfemilov skal skrotes eller opprettholdes.

Irland er det eneste vestlige landet som har introdusert ny blasfemilovgivning i dette århundret. Loven ble vedtatt i 2009, ble gjeldende fra 2010 og forbyr publiseringer eller ytringer som er «grovt fornærmende eller respektløse» overfor saker og forhold som holdes hellige av religioner, «og gjennom det med forsett forårsaker forargelse blant et betydelig antall tilhenger av den aktuelle religionen».

Bakgrunnen for at en slik lov ble introdusert i det 21. århundret ligger i den irske grunnloven. For da den ble skrevet i 1937 ble det lagt inn en henvisning til blasfemi, hvor det het at «Publisering eller uttalelser av blasfemisk, opprørsk eller uanstendig art er et lovbrudd som skal straffes i samsvar med loven». Men den loven eksisterte ikke, for den gamle blasfemiloven hørte til den engelske rettsordningen.

Slik var det altså helt til dagens lov ble vedtatt i 2009, og mens den tidligere loven bare beskyttet kristendommen, skulle den nye inkludere all religion – og den som finnes skyldig etter dagens lov kan dømmes til å betale en bot på inntil 25 000 euro.

Stephen Fry

Loven vakte naturlig nok en annen type forargelse blant Irlands sekulære og fritenkere – inkludert Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjoner – samtidig som den ble et rettferdiggjøringsargument for land med mindre symbolske blasfemilover, som Pakistan, der folk fortsatt kan idømmes dødsstraff for blasfemi.

Mange var hoderystende til at en moderne stat vedtok en blasfemiparagraf i det 21. århundret, men det var først etter at komiker og skuespiller Stephen Fry ble etterforsket for blasfemi at det ble virkelig oppmerksomhet rundt blasfemiparagrafen.

I et intervju på den irske tv-kanalen RTÉ i 2015 ble Fry spurt hva han ville ha sagt til Gud om han fikk anledning. Det var da komikeren kom med de kritiske merknadene: «Hvorfor skal jeg respektere en lunefull, slem og dum Gud som skaper en verden så full av urettferdighet og smerte?»

Uttalelsene ble anmeldt til politiet av en seer, og en etterforskning ble startet. Den ble seinere henlagt, men oppmerksomheten alt dette skapte ble ikke henlagt. Og videoklippet med Frys uttalelser har seinere gått viralt på internett.

Det var da Irland fikk ny regjering i 2016, at det ble vedtatt at blasfemiloven skulle opp til folkeavstemning i år. Irene har allerede vært gjennom én folkeavstemning dette året – der en av Europas strengeste abortlover ble skrotet.

Meningsmåling

I morgen skal velgerne i Irland altså svare på spørsmålet om de ønsker å fjerne ordet blasfemi fra 1937-konstitusjonen. Meningsmålinger gjort for Irske Times forrige uke viser at 51 prosent av de spurte sa de ville svare ja til å fjerne blasfemibestemmelsen, 19 prosent sa de ville stemme for å beholde den, mens 25 var usikre og 4 prosent sa de ikke ville stemme, ifølge The Guardian.

Men selv om tallene peker mot et ja, er det mange usikkerhetsmoment. En «sovende» paragraf som ikke har hatt praktisk betydning engasjerer mindre enn abortlov og ekteskapslov for alle. At avstemningen skjer samtidig med et presidentvalg som tar oppmerksomhet og i skyggen av Brexit-bekymringer, gjør også at det er forventet et lavt oppmøte til avstemningen.

Lederen for Atheist Ireland, Michael Nugent, står i bresjen for Ja-kampanjen og er bekymret. Særlig det at så mange sier de ikke vet hva de skal stemme, forteller han til BBC.

Men slår meningemålingen til, vil Irland ta nok et skritt i sekulær retning.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...