Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Da Irlands president Michael D. Higgins ble innsatt i 2011, var han grunnlovsforpliktet til å gjøre sitt beste "i nærvær av den allmektige Gud". Foto: MAXWELLS

Presidenten i Irland er forpliktet til å avlegge kristen ed

Og ikke bare han. Nå kan saken havne i Strasbourg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2019 kl 14:03

Irlands grunnlov krever at presidenten og alle medlemmer i presidentens råd (Council of state) avlegger en ed i «nærværet til den allmektige Gud». Det må alle dommere også. De må i tillegg be Gud om hjelp til slutt.

Presidenten og rådsmedlemmene må avlegge følgende ed: «In the presence of Almighty God I do solemnly and sincerely promise and declare that I will faithfully and conscientiously fulfil my duties». Dommere har en litt lengre ed som må avsluttes med «May God direct and sustain me».

Det er ikke mulig å velge bort eden. Det finnes ikke noe ikke-religiøst alternativ, slik vi for eksempel har i Norge og mange andre land. I presidentens råd, der alle må avlegge eden, sitter statsministeren og visestatsministeren samt ledere fra parlamentet og domstolene.

Tvinges til å gå imot egen samvittighet

Nå har politikerne David Norris, Róisín Shortall og John Brady, samt rektor ved Universitetet i Dublin, David McConnell og tidligere regjeringsrådgiver Fergus Finlay, satt i gang en prosess for å få prøvd den grunnlovspålagte religiøse eden i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), skriver The Times.

De fem skriver i et saksframlegg til EMD at det irske presidentskapet og presidentens råd er posisjoner de, som framtredende medlemmer i det irske samfunnet, kan tenkes å være aktuelle for, men som de i dag i praksis er utestengt fra med mindre de bryter med sin overbevisning og samvittighet. De fem understreker at den grunnlovspålagte eden er spesifikt kristen, siden både «den hellige treenigheten» og Jesus Kristus nevnes i innledningen.

– Dagens grunnlov hindrer samvittighetsfulle ikke-kristne og ikke-troende fra å gå inn i landets ledende verv, skriver de.

En av de fem, universitetsrektor David McConnell, er ærespresident i Humanist Association of Ireland, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i landet.

Ingen tvil om at eden må fjernes

Den irske regjeringen har i dag ingen planer om å fjerne grunnlovskravet.

Róisín Shortall, en av lederne i det irske sosialdemokratiske partiet og en av de som er med på utspillet, sier ifølge The Times at det er god grunn til å tro at mange irer ikke tror på Gud, og at det derfor ikke bør være noen tvil at lovkravet må fjernes raskest mulig.

For å få en sak opp i Strasbourg må man ha prøvd saken i det hjemlige rettssystemet først. Så vidt Fri tanke kjenner til har ikke dette blitt gjort i denne saken. Michael Nugent fra Atheists Ireland skriver i en epost at saken trolig vil bli forsøkt løftet direkte til EMD, men er usikker på hvordan dette skal gjøres.

Egen kampanje for å bli kvitt eden

Organisasjonen Atheist Ireland lanserte i november i fjor kampanjen «One oath for all» for å bli kvitt den irske grunnlovens krav om religiøs edsavsvergelse.

Irish Times skriver at Irlands visestatsminister Eamon Gilmore, en av de som er forpliktet til å avlegge eden, erklærte seg som agnostiker og fikk juridisk rådgiving på hvordan han måtte forholde seg til grunnlovskravet i 2013. Atheist Ireland oppfordret ham den gangen til å ta kampen. De mente Gilmore hadde mulighet til å skrive seg inn i historiebøkene.

– Enten vil du bli sett på som en prinsippfast politiker som skriver deg inn i historiebøkene, eller så vil du videreføre ideen om at en slik ed egentlig ikke betyr noe for noen, uttalte Michael Nugent, leder for Atheist Ireland, til Irish Times.

Fjernet blasfemiforbud i 2018 men ikke religiøs ed

Irlands sittende president, Michael D. Higgins, støttet i 2011 et forslag om å sette ned en utvalg som skulle utrede om eden burde fjernes, skriver The Times, men det ble ikke ble noe av.

– Det er viktig at presidentskapet og alt rundt dette vervet passer for en moderne stat med en befolkning som har mange ulike trosretninger, så vel som ingen tro, sa Higgins i 2011.

Presidenten betegnet seg den gangen som «spirituell men ikke religiøs».

I 2013 tok seks medlemmer av presidentens råd initiativ til å få kravet fjernet, og i 2014 ba FNs menneskerettighetsråd Irland om å fjerne både den religiøse eden og datidens blasfemiforbud. I 2018 ble det flertall i en folkeavstemning for å fjerne blasfemiforbudet, men kravet om religiøs edsavleggelse ble stående og ikke stemt over.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...