Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Da Irlands president Michael D. Higgins ble innsatt i 2011, var han grunnlovsforpliktet til å gjøre sitt beste "i nærvær av den allmektige Gud".
 Foto: MAXWELLS

Da Irlands president Michael D. Higgins ble innsatt i 2011, var han grunnlovsforpliktet til å gjøre sitt beste "i nærvær av den allmektige Gud". Foto: MAXWELLS

Presidenten i Irland er forpliktet til å avlegge kristen ed

Og ikke bare han. Nå kan saken havne i Strasbourg.

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2019 kl 14:03

Irlands grunnlov krever at presidenten og alle medlemmer i presidentens råd (Council of state) avlegger en ed i «nærværet til den allmektige Gud». Det må alle dommere også. De må i tillegg be Gud om hjelp til slutt.

Presidenten og rådsmedlemmene må avlegge følgende ed: «In the presence of Almighty God I do solemnly and sincerely promise and declare that I will faithfully and conscientiously fulfil my duties». Dommere har en litt lengre ed som må avsluttes med «May God direct and sustain me».

Det er ikke mulig å velge bort eden. Det finnes ikke noe ikke-religiøst alternativ, slik vi for eksempel har i Norge og mange andre land. I presidentens råd, der alle må avlegge eden, sitter statsministeren og visestatsministeren samt ledere fra parlamentet og domstolene.

Tvinges til å gå imot egen samvittighet

Nå har politikerne David Norris, Róisín Shortall og John Brady, samt rektor ved Universitetet i Dublin, David McConnell og tidligere regjeringsrådgiver Fergus Finlay, satt i gang en prosess for å få prøvd den grunnlovspålagte religiøse eden i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), skriver The Times.

De fem skriver i et saksframlegg til EMD at det irske presidentskapet og presidentens råd er posisjoner de, som framtredende medlemmer i det irske samfunnet, kan tenkes å være aktuelle for, men som de i dag i praksis er utestengt fra med mindre de bryter med sin overbevisning og samvittighet. De fem understreker at den grunnlovspålagte eden er spesifikt kristen, siden både «den hellige treenigheten» og Jesus Kristus nevnes i innledningen.

– Dagens grunnlov hindrer samvittighetsfulle ikke-kristne og ikke-troende fra å gå inn i landets ledende verv, skriver de.

En av de fem, universitetsrektor David McConnell, er ærespresident i Humanist Association of Ireland, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i landet.

Ingen tvil om at eden må fjernes

Den irske regjeringen har i dag ingen planer om å fjerne grunnlovskravet.

Róisín Shortall, en av lederne i det irske sosialdemokratiske partiet og en av de som er med på utspillet, sier ifølge The Times at det er god grunn til å tro at mange irer ikke tror på Gud, og at det derfor ikke bør være noen tvil at lovkravet må fjernes raskest mulig.

For å få en sak opp i Strasbourg må man ha prøvd saken i det hjemlige rettssystemet først. Så vidt Fri tanke kjenner til har ikke dette blitt gjort i denne saken. Michael Nugent fra Atheists Ireland skriver i en epost at saken trolig vil bli forsøkt løftet direkte til EMD, men er usikker på hvordan dette skal gjøres.

Egen kampanje for å bli kvitt eden

Organisasjonen Atheist Ireland lanserte i november i fjor kampanjen «One oath for all» for å bli kvitt den irske grunnlovens krav om religiøs edsavsvergelse.

Irish Times skriver at Irlands visestatsminister Eamon Gilmore, en av de som er forpliktet til å avlegge eden, erklærte seg som agnostiker og fikk juridisk rådgiving på hvordan han måtte forholde seg til grunnlovskravet i 2013. Atheist Ireland oppfordret ham den gangen til å ta kampen. De mente Gilmore hadde mulighet til å skrive seg inn i historiebøkene.

– Enten vil du bli sett på som en prinsippfast politiker som skriver deg inn i historiebøkene, eller så vil du videreføre ideen om at en slik ed egentlig ikke betyr noe for noen, uttalte Michael Nugent, leder for Atheist Ireland, til Irish Times.

Fjernet blasfemiforbud i 2018 men ikke religiøs ed

Irlands sittende president, Michael D. Higgins, støttet i 2011 et forslag om å sette ned en utvalg som skulle utrede om eden burde fjernes, skriver The Times, men det ble ikke ble noe av.

– Det er viktig at presidentskapet og alt rundt dette vervet passer for en moderne stat med en befolkning som har mange ulike trosretninger, så vel som ingen tro, sa Higgins i 2011.

Presidenten betegnet seg den gangen som «spirituell men ikke religiøs».

I 2013 tok seks medlemmer av presidentens råd initiativ til å få kravet fjernet, og i 2014 ba FNs menneskerettighetsråd Irland om å fjerne både den religiøse eden og datidens blasfemiforbud. I 2018 ble det flertall i en folkeavstemning for å fjerne blasfemiforbudet, men kravet om religiøs edsavleggelse ble stående og ikke stemt over.