Et rekordhøyt antall av denne gjengen ønsker hjelp fra "«Gud den Almægtige og Alvidende!». I går kunne vi også lese at bare en av statsrådene står utenfor Den norske kirke.

Gudsregjeringen

Ønsket om hjelp fra "Gud den allmektige og allvitende!" har økt kraftig med den nye regjeringen. Hele 76 prosent ønsker slik hjelp. Bare en statsråd står utenfor statskirken.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2013 kl 11:04

Fritanke.no har gått gjennom alle de drøyt 700 edsavleggelsene som ligger ute på regjeringens nettsider. Grunnloven forplikter Kongen, statsråder, og embetspersoner til å avlegge en ed der man sverger troskap og påkaller hjelp fra «Gud den Almægtige og Alvidende!». Fra 1981 har det vært lov å be om fritak.

Embetspersoner mer ikke-religiøse

Plukker vi ut de som nå for første gang har blitt utnevnt til statsråder og statssekretærer i Solberg-regjeringen, ber hele 76 prosent om hjelp fra oven. Tilsvarende tall for statsråder og statssekretærer som fikk registrert edsavleggelse under den forrige regjeringen, er 33 prosent. Se hele oversikten her.

I snitt ønsker 56 prosent av alle de statsrådene og statssekretærerene som har fått eden sin publisert på Regjeringen.no siden 1990, en kristen ed.

Trekker vi inn alle de andre som også har avlagt ed, embetspersoner som dommere, sorenskrivere, fylkesleger og politimestre mm, synker snittet dramatisk. Da er snittet nede på 30 prosent som ber om overnaturlig hjelp.

Svært lav kristenandel de siste fem årene

Ser vi alle de edspliktige under ett, var byråsjef, senere høyesterettsdommer, Karin Maria Bruzelius den første som fikk fritak fra den kristne eden. Det skjedde i 1976. I årene fram mot 1981, da fritaksretten ble lovfestet, sank kristne edsavleggelser fra 100 prosent i 1978 til rundt 20 prosent i 1981.

Så gikk det litt opp igjen. Det kom en topp på rundt 80 prosent i årene 1984 og 1985, før den sank til 14 prosent i 1986, den inntil da laveste kristenandelen. Neste bunnotering kom i 1991 med sju prosent. Etter den tid har tallet variert mellom 20 og 40-50 prosent, med et toppunkt på 61 prosent i 1998, rett etter at den Krf-ledede regjeringen Bondevik tok over.

De siste fem årene har andelen religiøse edsavleggelser vært eksepsjonelt lave. I 2010 ønsket ingen av de 22 som har fått publisert eden sin på Regjeringen.no å påkalle hjelp fra oven. Tallet for 2009 var åtte prosent. I 2011 og 2012 var tallene på henholdsvis to og sju prosent.

Kristen regjering

Men så, i 2013, med den nye regjeringen Solberg, øker det meget kraftig. 76 prosent av de nye statsrådene og statssekretærene som har blitt utnevnt etter valget ber om hjelp fra "Gud den allmektige og allvitende". Ingen regjering siden 1990 har hatt så høy andel kristne eder.

Fortsatt har ingen embetspersoner fått registrert sin ed på Regjeringen.no i 2013. Når det skjer, vil kanskje snittet jevne seg ut noe.

Regjeringen Solberg er den første som ikke har krav på seg til å ha minst 50 prosent medlemmer i statskirken. Den ville imidlertid ikke ha hatt noen problemer med å bestå det gamle 50 prosent-kravet.

I går fikk vi nemlig vite at bare en statsråd, Ketil Solvik Olsen, står utenfor statskirken. Han er ikke medlem noe sted og meldte seg ut i 2009 som en reaksjon på at biskopene gikk inn for vern av Lofoten og Vesterålen. Overfor Vårt Land forsikrer han om at han tross dette har "god direktekontakt med vårherre".

– Ingen regjering siden 60-tallet har vært så kompakt folkekirkelig som Erna Solbergs, skriver avisa.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...