Lars Gule har vært en viktig premissleverandør for Human-Etisk Forbund i saken om gutteomskjæring, men er kritisk til hvordan saken har utviklet seg i forbundet. Her fra et debattmøte på Blindern i Oslo. Foto: Even Gran

Lars Gule:

– Et inkonsistent og dumt vedtak

– Human-Etisk Forbund har hoppet alt for raskt til konklusjonen. Hvor er utredningene? Hvor er de strategiske vurderingene om hvordan man bør gå fram for å bli kvitt gutteomskjæring? spør Lars Gule.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.06.2012 kl 17:17

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, har vært en viktig premissleverandør i diskusjonen rundt forbud mot omskjæring av gutter.

Gule liker imidlertid ikke vedtakene som ble fattet i hovedstyret i fjor høst og av landsstyret den 16. juni i år. Det som irriterer ham mest er at forbundet subsidiært, hvis det ikke er flertall for et forbud, går inn for at omskjæring av gutter må skje på offentlige sykehus.

– Her opptrer landsstyret og hovedstyret som livssynspolitiske amatører. Hvis man mener at omskjæring av guttebarn er et overgrep, så er det tullete å åpne for å lovregulere det. Da har man legalisert og institusjonalisert det. Da blir det mye vanskeligere å få til et eventuelt forbud senere. Da er det bedre å la det være som det er, og heller starte en langsiktig dialog med sikte på å få fjernet tradisjonen, sier han.

– Her opptrer landsstyret og hovedstyret som livssynspolitiske amatører.

Gule synes også de styrende organene hopper alt for raskt til konklusjonen, og at man heller burde ha etterspurt en skikkelig utredning.

– Jeg har sympati med forslaget om lovforbud, men jeg kunne nok heller ha tenkt meg et vedtak der man sier at målet er å få avskaffet tradisjonen, og at man derfor vil utrede muligheten for et forbud. Forbundet burde ha vært mer tydelig på hva målet er, men mer bevegelig på hvordan målet skal nås. Det som er skummelt her, er at en stemningsbølge på Stortinget kan føre til et knapt flertall for forbud. Så havner det hele i Strasbourg og så blir Norge dømt for brudd på foreldretten og livssynsfriheten. Hva skal Human-Etisk Forbund gjøre da? spør han.

Forbundet burde ha vært mer tydelig på hva målet er, men mer bevegelig på hvordan målet skal nås.

Forbud trenger ikke være rett virkemiddel

Gule mener at debatten blir for enkel når alt bare handler om forbud eller ikke forbud.

– Dette burde ha handlet om hvordan man skal komme en praksis til livs som er uønsket, sett fra et barnerettighets- og et humanistisk livssynsstandpunkt. Det er skikken med omskjæring vi ønsker å få en slutt på. Forbud kan være et riktig virkemiddel, men det trenger ikke være det. Et alternativ kunne være å alliere seg med jøder og muslimer som tar avstand fra omskjæring, og jobbe for holdningsendring. Da ville man ha unngått en del av de mest overspente anklagene om antisemittisme også, sier han.

Et alternativ kunne være å alliere seg med jøder og muslimer som tar avstand fra omskjæring, og jobbe for holdningsendring.

En annen viktig del av den utredningen han ønsker seg, er en grundig vurdering av foreldreretten og religionsfriheten opp mot barnets rettigheter.

– Det er sterkt beklagelig at Human-Etisk Forbund ikke etterspør dette. Det er så mange ubesvarte spørsmål her. Hva med forholdet til likestillingsloven og milde former for kvinnelig omskjæring? Hva med andre former for irreversible, tradisjonelle inngrep mot barn, som for eksempel arring som praktiseres i en del afrikanske kulturer? Hvis vi ikke utreder dette, kan vi få en praksis der den norske staten legitimerer og gjennomfører en rekke tradisjonsdefinerte inngrep mot forsvarsløse barn. Vi er nødt til å finne ut hvor grensa skal gå, og vite hvorfor den skal gå akkurat der. Det er ikke gjort så langt, slår han fast.

Et overgrep?

Gule synes det er merkelig at det bare er forslaget om forbud som skal bli møtt med argumenter om at det vil «gjøre det umulig for jøder å bo i Norge». Også departementets forslag er et alvorlig angrep på den jødiske tradisjonen, mener han.

– Jøder er svært opptatt av at dette er et seremonielt inngrep som må skje i privat regi, av en jødisk mohel. Helse- og sosialdepartementet foreslår at det må skje på sykehus i regi av helsevesenet. Det er også et alvorlig angrep på tradisjonen. Betyr også departementets forslag at det vil bli «umulig for jøder å bo i Norge»? Det vet vi ikke. Uansett er departementets forslag kun en gradsforskjell unna Human-Etisk Forbunds ønske om totalforbud. Begge forslag forbyr gutteomskjæring i dagens form, sier Gule.

Departementets forslag er kun en gradsforskjell unna Human-Etisk Forbunds ønske om totalforbud. Begge forslag forbyr gutteomskjæring i dagens form.

Gule er også litt oppgitt over påstandene om at omskjæring gir helsegevinster.

– Hvis det er slik, så får folk omskjære seg når de blir myndige da, som Human-Etisk Forbund går inn for. Det er forhåpentligvis ikke så mange småbarn som sprer HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Da er det vel heller ingen grunn til å gjøre inngrepet rett etter fødselen. Dette er veldig dårlige prinsipielle argumenter, sier han.

Gule mener lakmustesten på om det er et godt prinsipielt argument, er å spørre om vi hadde funnet på det i dag. I tilfellet omskjæring av nyfødte guttebarn, må svaret opplagt være nei, mener han.

– Man skal være forsiktig med å bruke ord som overgrep, fordi da beskylder man foreldrene for å være overgripere. Samtidig er det jo på mange måter et overgrep, noe også departementet understreker i sitt høringsbrev. Her slåes det fast at omskjæring av guttebarn trolig vil rammes av Straffelovens §229 (om legemsbeskadigelse), men at foreldreretten overstyrer dette, sier han.

Et godt tegn at det tar tid

Fritanke.no har i dag vært i kontakt med Helse- og sosialdepartementet og spurt om det snart kommer noen forslag til Stortinget i denne saken. Ting kan jo tyde på at noe er i gjære når Senterpartiet gikk ut som de gjorde for noen uker siden.

Pressemedarbeideren vi får kontakt med kjenner saken, og kan ikke si noe som helst om hvilken form dette vil få, og hvor grundig regjeringen kommer til å gå inn i problematikken.

– Hvis du tar kontakt igjen over sommerferien, så kan vi kanskje gi deg et bedre svar, får vi høre.

Lars Gule mener dette er et godt tegn.

– Når dette tar litt tid, kan det bety at de har skjønt at dette var litt mer komplisert enn de egentlig trodde, og at de har fått en del ting å tenke på. Det er jo et positivt tegn, sier Gule.

Bernt Hagtvet ut mot HEF

En annen viktig ideolog for Human-Etisk Forbund, Bernt Hagtvet, er enda mer kritisk til landsstyrets vedtak enn Gule. I en artikkel i tidsskriftet Humanist råder han forbundets styrende organer til å tenke seg om en gang til. Han viser til Øyvind Strømmens kritikk av hovedstyrets vedtak, og slutter seg til denne.

– Strømmen karakteriserer HEFs vedtak som å sette seg opp på en høy, hvit hest og HEFs holdning som et utslag av en form for ”pliktetisk humanetikk utan kompromissvilje og utan forstand”. (…) Etter grundig overveielse er jeg på linje med Øyvind Strømmen og ber hovedstyret i Human-Etisk Forbund tenke gjennom sin posisjon en gang til, skriver Hagtvet.

Se høringen fra Helse- og sosialdepartementet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...