Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, har vært en viktig premissleverandør i diskusjonen rundt forbud mot omskjæring av gutter.

Gule liker imidlertid ikke vedtakene som ble fattet i hovedstyret i fjor høst og av landsstyret den 16. juni i år. Det som irriterer ham mest er at forbundet subsidiært, hvis det ikke er flertall for et forbud, går inn for at omskjæring av gutter må skje på offentlige sykehus.

– Her opptrer landsstyret og hovedstyret som livssynspolitiske amatører. Hvis man mener at omskjæring av guttebarn er et overgrep, så er det tullete å åpne for å lovregulere det. Da har man legalisert og institusjonalisert det. Da blir det mye vanskeligere å få til et eventuelt forbud senere. Da er det bedre å la det være som det er, og heller starte en langsiktig dialog med sikte på å få fjernet tradisjonen, sier han.

– Her opptrer landsstyret og hovedstyret som livssynspolitiske amatører.

Gule synes også de styrende organene hopper alt for raskt til konklusjonen, og at man heller burde ha etterspurt en skikkelig utredning.

– Jeg har sympati med forslaget om lovforbud, men jeg kunne nok heller ha tenkt meg et vedtak der man sier at målet er å få avskaffet tradisjonen, og at man derfor vil utrede muligheten for et forbud. Forbundet burde ha vært mer tydelig på hva målet er, men mer bevegelig på hvordan målet skal nås. Det som er skummelt her, er at en stemningsbølge på Stortinget kan føre til et knapt flertall for forbud. Så havner det hele i Strasbourg og så blir Norge dømt for brudd på foreldretten og livssynsfriheten. Hva skal Human-Etisk Forbund gjøre da? spør han.

Forbundet burde ha vært mer tydelig på hva målet er, men mer bevegelig på hvordan målet skal nås.

Forbud trenger ikke være rett virkemiddel

Gule mener at debatten blir for enkel når alt bare handler om forbud eller ikke forbud.

– Dette burde ha handlet om hvordan man skal komme en praksis til livs som er uønsket, sett fra et barnerettighets- og et humanistisk livssynsstandpunkt. Det er skikken med omskjæring vi ønsker å få en slutt på. Forbud kan være et riktig virkemiddel, men det trenger ikke være det. Et alternativ kunne være å alliere seg med jøder og muslimer som tar avstand fra omskjæring, og jobbe for holdningsendring. Da ville man ha unngått en del av de mest overspente anklagene om antisemittisme også, sier han.

Et alternativ kunne være å alliere seg med jøder og muslimer som tar avstand fra omskjæring, og jobbe for holdningsendring.

En annen viktig del av den utredningen han ønsker seg, er en grundig vurdering av foreldreretten og religionsfriheten opp mot barnets rettigheter.

– Det er sterkt beklagelig at Human-Etisk Forbund ikke etterspør dette. Det er så mange ubesvarte spørsmål her. Hva med forholdet til likestillingsloven og milde former for kvinnelig omskjæring? Hva med andre former for irreversible, tradisjonelle inngrep mot barn, som for eksempel arring som praktiseres i en del afrikanske kulturer? Hvis vi ikke utreder dette, kan vi få en praksis der den norske staten legitimerer og gjennomfører en rekke tradisjonsdefinerte inngrep mot forsvarsløse barn. Vi er nødt til å finne ut hvor grensa skal gå, og vite hvorfor den skal gå akkurat der. Det er ikke gjort så langt, slår han fast.

Et overgrep?

Gule synes det er merkelig at det bare er forslaget om forbud som skal bli møtt med argumenter om at det vil «gjøre det umulig for jøder å bo i Norge». Også departementets forslag er et alvorlig angrep på den jødiske tradisjonen, mener han.

– Jøder er svært opptatt av at dette er et seremonielt inngrep som må skje i privat regi, av en jødisk mohel. Helse- og sosialdepartementet foreslår at det må skje på sykehus i regi av helsevesenet. Det er også et alvorlig angrep på tradisjonen. Betyr også departementets forslag at det vil bli «umulig for jøder å bo i Norge»? Det vet vi ikke. Uansett er departementets forslag kun en gradsforskjell unna Human-Etisk Forbunds ønske om totalforbud. Begge forslag forbyr gutteomskjæring i dagens form, sier Gule.

Departementets forslag er kun en gradsforskjell unna Human-Etisk Forbunds ønske om totalforbud. Begge forslag forbyr gutteomskjæring i dagens form.

Gule er også litt oppgitt over påstandene om at omskjæring gir helsegevinster.

– Hvis det er slik, så får folk omskjære seg når de blir myndige da, som Human-Etisk Forbund går inn for. Det er forhåpentligvis ikke så mange småbarn som sprer HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Da er det vel heller ingen grunn til å gjøre inngrepet rett etter fødselen. Dette er veldig dårlige prinsipielle argumenter, sier han.

Gule mener lakmustesten på om det er et godt prinsipielt argument, er å spørre om vi hadde funnet på det i dag. I tilfellet omskjæring av nyfødte guttebarn, må svaret opplagt være nei, mener han.

– Man skal være forsiktig med å bruke ord som overgrep, fordi da beskylder man foreldrene for å være overgripere. Samtidig er det jo på mange måter et overgrep, noe også departementet understreker i sitt høringsbrev. Her slåes det fast at omskjæring av guttebarn trolig vil rammes av Straffelovens §229 (om legemsbeskadigelse), men at foreldreretten overstyrer dette, sier han.

Et godt tegn at det tar tid

Fritanke.no har i dag vært i kontakt med Helse- og sosialdepartementet og spurt om det snart kommer noen forslag til Stortinget i denne saken. Ting kan jo tyde på at noe er i gjære når Senterpartiet gikk ut som de gjorde for noen uker siden.

Pressemedarbeideren vi får kontakt med kjenner saken, og kan ikke si noe som helst om hvilken form dette vil få, og hvor grundig regjeringen kommer til å gå inn i problematikken.

– Hvis du tar kontakt igjen over sommerferien, så kan vi kanskje gi deg et bedre svar, får vi høre.

Lars Gule mener dette er et godt tegn.

– Når dette tar litt tid, kan det bety at de har skjønt at dette var litt mer komplisert enn de egentlig trodde, og at de har fått en del ting å tenke på. Det er jo et positivt tegn, sier Gule.

Bernt Hagtvet ut mot HEF

En annen viktig ideolog for Human-Etisk Forbund, Bernt Hagtvet, er enda mer kritisk til landsstyrets vedtak enn Gule. I en artikkel i tidsskriftet Humanist råder han forbundets styrende organer til å tenke seg om en gang til. Han viser til Øyvind Strømmens kritikk av hovedstyrets vedtak, og slutter seg til denne.

– Strømmen karakteriserer HEFs vedtak som å sette seg opp på en høy, hvit hest og HEFs holdning som et utslag av en form for ”pliktetisk humanetikk utan kompromissvilje og utan forstand”. (…) Etter grundig overveielse er jeg på linje med Øyvind Strømmen og ber hovedstyret i Human-Etisk Forbund tenke gjennom sin posisjon en gang til, skriver Hagtvet.

Se høringen fra Helse- og sosialdepartementet.