– Vi er nødt til å være pragmatikere og innse at prinsipper fører oss langt, men ikke alltid helt frem til mål, skriver Kjetil Hope, konfirmasjonskursleder for HEF og forfatter. (21.6.2012)
Kjetil Hope
Kjetil Hope er medlem av Human-Etisk Forbund og kursleder for Humanistisk konfirmasjon. Han er en av to redaktører for boka Skepsis. Guide til kritisk tenkning som nettopp kom ut på Humanist forlag.
La oss først ta noen prinsipper som jeg anser som grunnleggende:
Det er mange argumenter for et forbud, og skulle vi vurdert prinsipper mot hverandre, er det liten tvil om hva svaret blir. Vi har ett prinsipp: foreldres rett til å oppdra barn i den troen de ønsker; og et annet: barns rett til å bestemme selv. På samme måte som vi ikke tillater Jehovas Vitner å nekte blodoverføring til barn, er det prinsipielt rett å forby omskjæring av ikke-myndige personer.
Prinsipielt er det rett å forby omskjæring, og jeg antar at de som er imot omskjæring også bruker de argumentene jeg har lagt frem. Problemet er vi ofte er nødt til å være pragmatikere og innse at prinsipper fører oss langt, men ikke alltid helt frem til mål.
Da jeg meldte meg inn i forskjellige klubber som barn, var noe av det som fristet mest den velkomstpakken som fulgte med. Jeg ble en gang med i en frimerkeklubb, og sammen med første medlemsblad kom en eske med frimerker, pinsett, et lite frimerkealbum og et forstørrelsesglass. Det var nesten så jeg ble skuffet da det andre bladet kom uten noen eske.
Argumenterer du for et prinsipp følger det ofte med en velkomstpakke. Det medfølger konsekvenser av dine standpunkter. Jeg har tidligere skrevet om abort, og påpekt hvor selvmotsigende det er å være mot abort, men tillate dette dersom unnfangelsen skyldes voldtekt. Pakken som følger med et slikt standpunkt er for det første at du graderer menneskeliv (fostre) basert på om moren hadde sex frivillig eller ufrivillig, og samtidig vil dette garantert føre til flere falske voldtektsanmeldelser. Jeg føler at de som argumenterer for et slikt syn ikke alltid har åpnet velkomstpakken og kikket på innholdet.
Så hva er det som følger med i velkomstpakken for et forbud mot omskjæring?
For det første, ikke en eneste gutt kommer til å beholde forhuden sin på grunn av dette. Muslimer og jøder kommer til å dra til Sverige eller et annet land og utføre ritualet der, så effekten vil være lik null. Det eneste Norge oppnår er å skaffe seg en form for moralsk overlegenhet og å øke karbonutslippene.
For det andre, så er det ikke sikkert at et forbud er veien å gå. Som journalisten og forfatteren H.L. Mencken sa:
«There is always a well-known solution to every human problem – neat, plausible, and wrong.»
Vi har, slik jeg ser det, to mulige veier å gå, en lett og en vanskelig:
1. Å forby omskjæring.
2. Å jobbe med holdningene til dem som praktiserer omskjæring.
Den første veien er den enkle. Vi bare forbyr, så er problemet ute av verden. Den andre veien er den vanskelige, den kommer til å ta tid, den krever at du setter deg inn i religionen og kulturen, og den krever en pågående dialog. Holdningsendringer er ikke lette å få til, men slik jeg ser det er det den eneste veien å gå. Ja, jeg er enig, jeg gleder meg også til den dagen det ikke forekommer en eneste omskjæring på små gutter, men et forbud er ikke veien å gå.
Da Abraham Lincoln ble nominert til republikansk presidentkandidat i 1861, hadde han allerede i flere år vært en sterk motstander av slaveriet, men han forstod også utmerket godt at dette ikke var realistisk på det tidspunktet, og han ga også klart uttrykk for at han ikke hadde noen intensjon med å forby dette. Selv da han ble valgt til president ville han skrive under på at det var delstatene selv som skulle velge om de ville tillate dette eller ikke. Det eneste han ønsket å kjempe mot var å utvide slaveriet til stater som nettopp var blitt innlemmet i USA.
Lincoln fikk kritikk fra slavetilhengere, men også radikale republikanere var kritiske til ham fordi han ikke gikk langt nok – de ønsket en umiddelbar oppløsning av slaveriet. Nå kjenner vi alle til hva som hendte: sørstatene trodde ikke på Lincoln, og det påfølgende bruddet og borgerkrigen tvang frem den endelige emansipasjonen. Likevel hadde Lincoln stukket fingeren i jorden, og innsett hvilke kamper han burde kjempe, på hvilket tidspunkt. Hadde han fulgt linjen til de mange radikale slaverimotstanderne ville han aldri blitt president.
La meg bare si med en gang at jeg ikke setter slaveri og omskjæring i samme kategori. Jeg vil ha meg frabedt påstander om at jeg sammenligner disse. Slaveri er grusomt, omskjæring er bare noe unødvendig. Eksempelet er likevel relevant. Ved å snakke om forbud har Senterpartiet og Human-Etisk Forbund valgt snarveien, de har begynt å kjempe en kamp til gal tid og med gale våpen. Hvorfor ønsker de ikke heller å gå i dialog med jødene og muslimene? Og samtidig er dette noe som ligger så dypt i kulturen til disse to religionene, et forbud vil ikke være veien å gå.
For det tredje vil det gjøre det svært mye vanskeligere å leve som jøde eller muslim i Norge. Dette har mange skrevet ut og inn om allerede, så jeg nevner ikke mer om det. Og ikke minst, for det fjerde vil et forbud mistenkeliggjøre begge gruppene. Vi trenger ikke mer muslim- eller jødehat.
Hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil et hvert problem se ut som en spiker, er et gammelt og mye brukt ordtak. Det er litt for mange nordmenn som burde gå i jernvarehandelen og utvide sitt verktøysett. Alt for mange nordmenn ser et problem og finner den eneste løsningen de kjenner til, et forbud. Forbudstilhengere tenker trolig ikke svært forskjellig fra abortmotstandere, som vil forby abort. At det kommer til å dø mange unge kvinner i skitne kjellerboder i et desperat forsøk på å utføre dette selv eller at flere av dem kommer til å dikte opp falske voldtektsanklager, tenker de øyensynlig ikke på. Vi bare forbyr det, så er problemet ute av verden. Bare vi forbyr omskjæring, så forsvinner hele problemet. Derfor er jeg enig med dem som ønsker å redusere antall omskjæringer, men problemet løses ikke ved et forbud. Det løses ved kunnskap og dialog.
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 18:35
Mener du at også forbudet mot kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse bør oppheves?
Kjetil Hope, 21.06.2012 kl 18:43
Hva tror du jeg mener?
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 20:14
...ehh, det er derfor jeg spør, men det virker som om du ikke har tenkt over problemstillingen. Jeg synes det er prinsipielt viktig å se omskjæring/kjønnslemlestelse av menn og kvinner i sammenheng.
Kjetil Hope, 21.06.2012 kl 20:17
Vel, men da har du bevisbyrden. Hvilken forbindelse er det mellom omskjæring og kjønnslemlestelse?
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 20:43
Eeeeh, nå føler jeg at du ber meg om å måtte forklare deg ting med teskje. Kjønnslemlestelse er det juridiske begrepet for kirurgiske modifikasjoner av (kvinnelige) kjønnsorganer - i det norske lovverket definert som "et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer" - et inngrep som favner over svært mange inngrep - alt fra fjerning av klitorisforhuden (grad Ia, som anatomisk sett tilsvarer omskjæring av menn) til infibulasjon (grad III, fjerning av både selve klitoris og de indre og de ytre kjønnslepper, samt gjensying slik at bare urin og menstruasjonsvæske kan komme ut). (Som en kuriositet vil innsetting av en piercing i en kvinnes kjønnsorgan omfattes av lovens begrep om kjønnslemlestelse, selv om det utføres etter en voksen kvinne etter eget ønske. Jeg tror ikke norske påtalemyndigheter vil prioritere å etterforske norske piercingstudioer etter denne lovbestemmelsen.)
I og med at fjerning av penisforhuden hos menn og klitorisforhuden hos kvinner er helt analoge inngrep med sammenlignbare medisinske konsekvenser mener jeg at disse inngrepene bør håndteres på samme måte. Samtidig er jeg klar over at kvinner som omskjæres typisk utsettes for langt grovere inngrep enn en alminnelig jødisk eller muslimsk omskjæring, men når man skal diskutere forbud av denne typen bør man tenke prinsipielt, og ikke ha større toleranse for at de gruppene som omskjærer guttebarn er større og mer synlige i den offentlige debatten enn de som gjør tilsvarende inngrep på jenter.
Personlig mener jeg at voksne personer skal ha lov til å gjøre de kirurgiske modifikasjoner av kroppen sin de bare måtte ønske, men jeg mener at umyndige bør være skjermet mot inngrep som mangler medisinsk basis og bare skjer på religiøst/kulturelt grunnlag.
Kunne du tenke deg å svare nå, eller har du en grunn til å la være å diskutere denne problemstillingen?
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 20:46
Et av poengene i ditt innlegg er at du frykter at et forbud bare vil føre til at folk drar til utlandet for å omskjære sine guttebarn. Men denne faren er jo også til stede ved ethvert annet lovbestemmelse staten setter som ikke er harmonisert internasjonalt, det være seg omskjæring av kvinner, skatteregler eller surrogatiforeldre - alle tilstander hvor folk allerede forlater landet for å unngå norske regler.
Kjetil Hope, 21.06.2012 kl 21:04
Bruk så mange teskjeer du vil, det er en stor forskjell, det kan ikke sammenlignes. Eller mener du det er like ille at en gutt mister forhuden som at en jente mister klitoris?
Morten Horn, 21.06.2012 kl 21:08
Det er ikke per i dag noe forbud mot omskjæring av gutter - så det er ikke noe forbud man kan oppheve. Det mange har innvendinger mot, er å INNFØRE et forbud mot omskjæring av guttebarn.
Vi har allerede et forbud mot omskjæring av jenter. Det var kritiske røster da det ble innført, men nå eksisterer dette forbudet. Dersom vi skulle gå til den konkrete handling å OPPHEVE forbudet mot kvinnelig omskjæring, da ville det gitt et merkelig signal: Er det liksom greit, det da? Siden man fant ut at man ville FJERNE et forbud?
Kritikken mot forbud mot kvinnelig omskjæring gikk mye på det samme som nå: Bl.a. en frykt for at 1) virksomheten ville fortsette, men gå under jorden (dårligere hygienske forhold, kanskje) og 2) det at jentene var utsatt for en handling definert som kriminell ville medføre risiko for straff dersom foreldrene lot dattera undersøkes av helsevesenet - og kunne føre til at disse jentene ble holdt unna helsevesenet også i forbindelse med annen sykdom.
Riktignok har dette siste argumentet antagelig litt annen valør når det gjelder gutter enn jenter; uten at jeg er spesialist på dette vet jeg at kvinnelig omskjæring kan være vanskelig å oppdage, i hvert fall verifisere (dette har vært en innvending mot rutinemessig underlivsundersøkelse; at gynekologer rapporterer at det kan bli mange falske positive (og for så vidt negative) funn ved slik rutinemessig undersøkelse, dvs. at man feilaktig kan få mistanke om at en jente er omskåret, bare pga. anatomiske forhold). Mens det er relativt lett å se, tror jeg, "at a glance" (pun intended!) at forhuden mangler på en gutt.
Etter min hukommelse var det særlig to ting som bidro til at vi fikk et forbud mot kvinnelig omskjæring: 1) voldsomme reportasjer og sterk språkbruk, bl.a. dette at man innførte ordet kjønnslemlestelse, 2) erfaringer fra Frankrike der et slikt forbud var innført, og angivelig hadde vist positive erfaringer med markant nedgang i antall omskjæringer. Det var imidlertid uklart for meg, den gangen, hvor relevante tallene fra Frankrike var for Norge. Bl.a. har jeg hørt (men er nå på hearsay-nivå) at en stor andel av omskårne kvinner i Norge ikke er omskåret her, heller ikke sendt ut av landet for å omskjæres, men har kommet til Norge "ferdig omskåret". Det hadde vært svært interessant med en evaluering av forbudet mot kvinnelig omskjæring: hvilken effekt har det hadde (reduksjon i omskjæringer), og har det evt. hatt utilsiktede "bivirkninger".
En annen, potensielt viktig forskjell mellom kvinnelig og mannlig omskjæring er at mens den mannlige har en tydelig religiøs forankring (til Islam og jødedom - selv om NB det også har vært utbredt blant kristne i USA, og da uten noe klart religiøst bud), så har man jo påpekt at tradisjonen med kvinnelig omskjæring i mye mindre grad er religiøst fundert, og mer handler om skikker innen folkegrupper. Det kan derfor tenkes at folk føler seg etnisk-kulturelt krenket om de ikke får lov å omskjære jentene sine, men de kan (så vidt jeg har forstått det) ikke påberope seg at deres religionsfrihet er truet.
Jeg synes jo det er patetisk at man må skjære forhuden av guttten sin for at han skal bli god muslim eller god jøde - men det er jo masse ved religionene som jeg synes er høl i huet. Jeg innser likevel at for de som er så uheldige å være religiøse, og f.eks. jøder, så oppleves dette som et veldig sterkt krav.
Rent medisinsk er det vel også viktige forskjeller på mannlig og kvinnelig omskjæring. For å ta den mannlige: etter det jeg vet finnes det bare 1 variant av den: nemlig å skjære av forhuden, altså en hudfold. For den kvinnelige finnes det ulike varianter - jeg kan ikke nok om dette, men vet at de varierer fra de nærmest kosmetiske (dog med potensielle konsekvenser for følsomhet i underlivet; av betydning for sex), til de invalidiserende - de som ga opphavet til ordet kjønnslemlestelse. Og som særlig i Afrika har ført til enorme problemer med infeksjon og mortalitet - ikke relatert til selve prosedyren, men til funksjonsproblemer pga. inngrepet. Det er vel derfor det har vært på tale å forsøke å overbevise kvinner fra disse kulturene til å gå i retning av de mindre invalidiserende omskjæringsinngrepene, de som kunne tenkes å fylle en symbolsk rolle uten å ha så store funksjonelle konsekvenser. Men så vidt jeg vet rammer forbudet mot kvinnelig omskjæring alle formene, også de lettere? I så måte kunne man si at det strenge og unyanserte lovforbudet virker i motsatt retning av et informasjonsarbeid. Men igjen - jeg vet ikke nok om dette.
Det er åpenbare forskjeller på menn og kvinner. Selv om vi lever i et likestilt land, må vi nesten forholde oss til det. Vi er nødt til å stikke hånda i underbuksa på alle gutter for å sjekke at testiklene er der - vi stikker den ikke i trusa på jentene bare for at det skal være "likt". 1% av alle brystkrefttilfeller rammer MENN (visste dere det, karer?), likevel er det ingen som mener at også menn bør tilbys mammografi. Vi kan fortsette, men det er unødvendig: De som hevder at likestillingshensyn tilsier at et forbud mot mannlig omskjæring må følge automatisk siden vi forbyr det hos kvinner, er på jordet. Dette er ikke logikk - det er retorikk - og nokså tom retorikk. Det må skyldes at man enten er overveldet av et hjelpeønske, eller at man mangler gode argumenter. Men det holder ikke vann.
Jeg opplever det som uavklart hvorvidt det var lurt og riktig å innføre forbud mot omskjæring av jenter - men det kan skyldes min egen uvitenhet. Men det er en vesensforskjell på å fjerne et eksisterende forbud, og å innføre et nytt et. Dette poenget bør også lede til varsomhet med å innføre NYE lovforbud - nettopp fordi det er så vanskelig å fjerne dem dersom de var uhensiktsmessige.
Morten Horn, 21.06.2012 kl 21:14
Birkeland; når man frykter at folk vil dra utenlands eller under jorden dersom omskjæring lovforbys, så er dette et argument som går på EFFEKTEN av et forbud: Det kan føre til at ja, det er forbudt, men antallet omskårne forblir det samme. Det at et forbud er ineffektivt er ikke i seg selv ensbetydende at man ikke bør ha et slikt forbud; bl.a. kan det gi en viktig signaleffekt, slik mange er opptatt av.
Men, en bekymring ift. lovforbud er at det også kan ha bivirkninger - dels økt skepsis/unnvikelse ift. helsevesenet, dels opplevelse av stigmatisering. Dersom dette er en reell bekymring - DA blir det ekstra viktig om forbudet i det minste har en positiv effekt for å oppveie bivirkningene. Målet vårt må jo være netto positiv effekt for disse guttene.
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 21:59
Hope: Omskjæring av kvinner grad Ia medfører IKKE fjerning av klitoris. Jeg anbefaler at du leser http://en.wikipedia.org/wiki/Female_genital_mutilation#Types_I_and_II dersom du har behov for å sette deg inn i de ulike gradene av kjønnslemlestelse av kvinner. Kunne du tenke deg å svare på spørsmålet mitt nå?
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 22:23
Hope: Jeg mener ikke at forbudet mot omskjæring av jenter bør oppheves, men jeg mener at forbudet bør være kjønnsnøytralt og bare omfatte umyndige. Om voksne, tilregnelige personer ønsker å skjære av seg det ene eller andre bør de få lov til det.
Kjønnslemlestelsesloven gir ingen generell varslingsplikt for helsepersonell, bare for de som jobber i kommunehelsetjenesten. Det er derfor i prinsippet ingen risiko for å bli anmeldt ved å oppsøke en fastlege i privat praksis eller et sykehus (selv om jeg forstår at frykten likevel kan være der). Og selv de gruppene som har varslingsplikt har bare plikt til å forhindre at omskjøæring blir utført, de har ingen plikt til å melde fra når inngrepet allerede har skjedd.
Om omskjæring er knyttet til religion eller andre tradisjoner mener jeg er irrelevant. Hvem som helst kan konstruere en religiøs begrunnelse for en adferd, og religionsfrihets-kortet kan ikke gis trumf-valør i slike saker.
Jeg synes ikke dine argumenter mot mitt ønske om å likebehandle kjønnene i denne sammenhengen er gode. Sannsynligvis utsettes langt flere norske guttebarn enn jentebarn for omskjæring her i landet, men konsekvensene for jentene er som regel verre. En matematisk vurdering av risikoen (forekomst x konsekvens) vil antagelig tilsi at risikoen er i samme størrelsesorden, slik at lovgiver bør se like alvorlig på begge inngrepene (jeg påstår ikke noe matematisk 1:1-forhold, men i alle fall innenfor samme størrelsesorden).
Nå finnes det uansett også andre former for modifikasjon av mannlige kjønnsorganer, i en del Stillehavsstater og i enkeltstammer i Kenya foretas det forskjellige snitt i selve penis (http://en.wikipedia.org/wiki/Male_genital_mutilation#Penile_subincision), også på gutter ned i 7-års alder. Nå tror jeg neppe dette forekommer særlig ofte i Vest-Europa, men synes du også slike inngrep bør være lovlige å utføre på en umyndig person?
Karl Erik Birkeland, 21.06.2012 kl 22:27
Det siste innlegget var rettet mot Horn, ikke mot Hope. Jeg tror jeg må få fjernet en bjelke fra øyet mitt.
Morten Horn, 22.06.2012 kl 00:07
Ærlig talt; "kjønnsnøytralt"? Er det der hunden ligger begravet. La meg da bare ta full avstand fra tanken om et kjønnsnøytralt samfunn - dersom det er SLIK det skal være. Kjønnsnøytralitet nesten som en religiøs størrelse - slik som i den svenske barnehagen der bare oppdras fullkomment kjønnsnøytralt. I mine øyne er dette dumt og farlig og MYE verre enn å omskjære guttebarn. Men det er greit: La gjerne dogmet om kjønnsnøytralitet være et eksempel på skader foreldre (og samfunn) kan påføre barn uten å være nær en skalpell.
Nå mente jeg IKKE at du skal svare for denne svenske barnehagen. Jeg mente bare at ordet "kjønnsnøytralt" er så belastet (med dumhet) at det ikke i seg selv kan brukes som begrunnelse for noe som helst. Det gjenstår å forklare HVORFOR kjønnsnøytralitet er rimelig, for inngrep som har så mange ulikheter ift. jenter og gutter.
Din matematiske modell er merkelig. Når vi vurderer risiko ved et inngrep er det jo risikoen per inngrep, per pasient, som er den avgjørende. Masse behandlingsmetoder har lav risiko per behandling, men fordi det er vanlige behandlinger blir likevel totale tallet på komplikasjoner i hele befolkningen høyt. Men det er jo nettopp IKKE en grunn til å avskaffe behandlingen - dersom den ellers er berettighet og gunstig. Marevan-behandling er et godt eksempel, selv om det totale antallet blødningskomplikasjoner naturligvis gir et kraftig stimulus til å 1) årvåkenhet og 2) forsøke å finne bedre blodfortynnende medisiner.
Poenghet her: Det avgjørende mtp. lovregulering må være risikoen enkeltpersonen utsettes for. Jeg er ennå ikke overbevist om at mannlig omskjæring kan måles mot kvinnelig i så måte.
Du nevner andre inngrep på penis. Det krymper seg hos meg. Men det må igjen understrekes at idag er mannlig omskjæring IKKE lovlig - det er ikke lovregulert. Jeg synes ingen slike inngrep skal være "lovlige", men jeg mener at i hvert fall ordinær mannlig omskjæring, utført under forsvarlige forhold, ikke nødvendigvis trenger å forbys ved lov. Dersom omskjæring, eller disse inngrepene du nevnte, medfører store skader på penis, da vil de rammes av eksisterende lovgivning tror jeg. Det at å påføre mennesker funksjonstap og plager gjennom uforsvarlig legevirksomhet er ikke tillatt, uansett om det måtte være religiøst begrunnet.
Karl Erik Birkeland, 22.06.2012 kl 09:38
Horn: Om du ikke liker begrepet "kjønnsnøytralt" får det være ditt eget problem. Jeg vet ikke hva du legger i begrepet "kjønnsnøytralt samfunn", men vi skal ikke langt tilbake i tid før det norske samfunnet mente det var åpenbart at kjønnene burde forskjellsbehandles f.eks. i forhold til stemmerett, arverett og økonomiske forhold. Fremdeles hevder enkelte at kjønnene behandles ulikt i forhold til f.eks. barnefordelingssaker og kompensasjon for ugunstig arbeidstid (skiftarbeid- og turnustillegg i manns- og kvinnedomminerte yrker).
Jeg mener lovverket vårt bør være kjønnsnøytralt med mindre det er sterke grunner til noe annet. Synes du vi burde hatt ulike lovverk vedrørende voldtekt mot menn og kvinner, siden det er betydelige anatomiske forskjeller og kvinner (etter hva jeg antar) er langt mer utsatt for slike overgrep enn menn?
I forhold til risikovurdering er jeg muligens preget av å være samfunnsmedisiner. Det kan komme mye interessant når man skal vekte lidelse opp mot hverandre. Hva er verst i et norsk populasjonsperspektiv? At 1 av 10000 omskårne gutter får alvorlige plager av det, eller at 1 av 50 omskårne jenter får tilsvarende plager? Og hva med de som får moderate plager, eller bare er forbannet over at de ble utsatt for et inngrep de ikke kunne reservere seg mot? Tallene er konstruert, men er ment å illustrere at det å vurdere ulike risiki opp mot hverandre - ikke er en enkel øvelse.
Jeg har kikket litt på dommer i Lovdata, og omskjæring av menn blir tolerert av domstolene (det faller for omfattende å legge ut dommene her, om du ønsker kan jeg sende noe av dette på epost hvis det har interesse) - de facto er det et lovlig inngrep. Men det hadde vært interessant å se en tolking av i hvilket aldersspenn det er tolerert for foreldre å omskjære sine guttebarn uten deres samtykke. Når de er 8 dager? 8 år? 17 år og 11 mnd?
Jeg vet ikke om du er almenlege eller på annen måte har kontakt med pasienter som har relevans for dette temaet, men jeg synes det ville være interessant å høre hvordan du forholder deg til pasienter som oppsøker deg med ønske om omskjæring (av begge kjønn), eller som tar kontakt på grunn av plager etter omskjæring.
– Sørgelig overraskende at Human-Etisk Forbund mener det ikke er noen forskjell på hvordan kommunismen som politisk ideologi har blitt misbrukt i ulike vanstyrte totalitære regimer, og den politiske idé som ga grunnlag for en mengde opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia, skriver HEF.
Lege Morten Horn er glad for at HEF ikke har tatt standpunkt til aktiv dødshjelp. Han mener imidlertid debatten ofte blir kaotisk og preget av at man snakker forbi hverandre og forsøker her å klargjøre. (19.4.2013)
HEFs landsstyre har uttalt seg mot forslaget om utvidet forbud mot overnatting utendørs på offentlig sted. – Det er en misforståelse å tro at denne saken er hevet over politisk skjønn, skriver medlem Pia Prestmo.(12.2.2013)
De siste par årene har jeg av mange ulike årsaker vært hyppig gjest på Haukeland Sykehus, på mange forskjellige avdelinger. Både som pårørende og som pasient møter du et personale som er profesjonelle og inkluderende, men når det gjelder håndteringen av ulike livssyn, har sykehuset et stykke igjen, ...
Jeg setter ytringsfriheten høyt, og tror det er viktig at også ekstreme ytringer får slippe til. Men like viktig er det at de straks blir imøtegått, skriver Ronnie Johanson. (15.11.12)
Et samfunn med religiøse institusjoner bør være et samfunn som ikke diskriminerer. Hvorvidt vi bør ha religiøse institusjoner i det hele tatt er en annen debatt, skriver Anders Rikstad.
