– Human-Etisk Forbunds standpunkt om tidlig mannlig omskjæring er helt galt, men det som forskrekker er at man forhaster seg til å gå inn for så drastiske virkemidler, skriver Leif Knutsen. (18.6.2012)
Leif Knutsen redigerer nettsiden Om mannlig omskjæring.
Etter å ha vært aktiv i omskjæringsdebatten en god stund, er det et par vesentlig ting jeg har måttet erkjenne:
Jeg forstår at skikken med tidlig mannlig omskjæring virker fremmed og ofte forskrekkelig blant de fleste nordmenn. Skarpe kniver rundt små barn gjør noen og hver nervøs, og når det dreier seg om noe så lite og sårbart som et kjønnsorgan, er det et naturlig instinkt å ville beskytte det. Jeg har vært med på omtrent et dusin brit milah ritualer, og har i hvert tilfelle opplevd å bli rørt til tårer, bekymret, og lettet i løpet av noen ganske få minutter. Av alle religiøse skikker jeg har vært vitne til, er denne uten tvil den mest selsomme.
Dernest hvor mye Den norske kirkes rammeverk for religion dominerer premissene for debatt om alt religiøst i Norge. De religiøse forestillingene Human-Etisk Forbund ikke bekjenner seg til, er i første rekke kristne, protestantiske og høykirkelig lutherske. Alle andre religiøse og kulturelle systemer vurderes ut fra dette rammeverket, når det gjelder dogme vs rituale, tilhørighet vs individualisme, ortodoksi vs fri tanke, og mer.
Den norske troen på at harmoni først og fremst er et resultat av konformitet, det sekulære messianske håp om at fred vil komme når flere innretter seg etter det ene rette.
Den norske kollektive underbevissthet, som har en arbeidsdefinisjon på toleranse som går på at toleranse er den prisverdige og selvgode evnen til å tåle at andre holder på sine mindreverdige skikker inntil de finner ut at de tar feil. Altså med mindre det er for ekkelt og støtende.
Alle disse bør utfordres og vil – vi får håpe – endre seg over tid, men det skal mange nyhetsoppslag, resolusjoner, debatter, og omganger til. Norge har langt igjen før vi blir det inkluderende, mangfoldige, og åpne samfunnet vi tror vi allerede er.
Så jeg forstår hvordan først hovedstyret og så landsstyret i Human-Etisk Forbund har et standpunkt som er så riv ruskende galt. Og jeg håper de gir seg selv muligheten til å endre, eller i hvert fall nyansere, synet på tidlig mannlig «rituell» omskjæring.
Men styrene i Human-Etisk Forbund burde likevel visst bedre enn lørdagens vedtak, som for øvrig ble gjort kjent på Henrik Wergelands fødselsdag.
Å kriminalisere en religiøs skikk er et radikalt, et helt ekstremt virkemiddel. Likeledes er det radikalt å gripe inn i en så grunnleggende samfunnsmessig pilar som foreldrerett og -plikt. Human-Etisk Forbund ble i tillegg gjort kjent med at konsekvensene ved et slikt forbud – uansett intensjonen bak det – ville i beste fall være uoversiktlige for det lille jødiske samfunnet i Norge, og i verste fall katastrofale.
Jeg er dypt uenig med Human-Etisk Forbunds standpunkt i denne saken og håper og tror at de kan komme på bedre tanker. (Jeg har også bedt om muligheten til å overtale de ulike styrene i Human-Etisk Forbund i møte.)
Men selv etter disse forutsetningene er gårsdagens vedtak et bunnmål:
Dere kom frem til det uten å sette dere grundigere inn sakens mange sider, uten å oppsøke og lytte til dissens og andre synspunkter, uten å – for å sitere Cromwell – tenke det mulige at dere kan ta feil. Slikt hastverk for en så viktig sak er utilgivelig.
Leif Knutsen står bak nettsiden Om mannlig omskjæring.
Karl Erik Birkeland, 18.06.2012 kl 12:11
Du argumenterer med at det å forby religiøse skikker er et radikalt og ekstremt virkemiddel, og at det er "et bunnmål" at HEF har tatt stilling mot omskjæring/kjønnslemlestelse av gutter. Mener du at ethvert permanent kirurgisk inngrep burder være lovlig dersom det kan føres en religiøs begrunnelse for det? Burde f.eks. også amputering av fingre/tær, tatovering, brennemerking, innsetting av piercing og så videre være tillatt dersom et trossamfunn mener at det er "katastrofalt" om de ikke får utføre dette på sine nyfødte barn?
Mats Andreassen, 18.06.2012 kl 13:16
Knutsen sier: "Skarpe kniver rundt små barn gjør noen og hver nervøs, og når det dreier seg om noe så lite og sårbart som et kjønnsorgan, er det et naturlig instinkt å ville beskytte det." og presterer likevel å ville kutte i peniser til hjelpeløse små gutter! Forkjemperne for kjønnslemlesting lar eldgammel overtro styre deres liv i så stor grad at de skjærer i sine sønners kjønnsorganer! Jeg kunne skrive det på flere måter. Det er like sykt å lese hver gang. For å si det slik: å strekke meg etter en kniv var ikke min første tanke da min sønn ble født. En slik handling er barbarisk!
Som Birkeland påpeker er det vanskelig å vite hvor forkjemperne trekker grensen. Skulle humanetikere begynne å risse "Happy Man" inn i lårene på våre barn? Det vil jo være et enda mindre inngrep enn omskjæring så da er det vel ok?
Foreldrerett til å skjære i sine barn? PLIKT?!?!? Er det mulig å ytre noe så skammelig? Dette er åpenbart et sted hvor foreldrenes menneskerettigheter skal vike for barnets.
Det er klart. Vi er jo bare "militante sekulære" som Warsi i UK beskriver oss. Det er åpenbart vi som er slemmingene her og ikke de som vil "justere skaperverket".
Leif Knutsen, 18.06.2012 kl 15:13
Karl Erik: Nei, jeg synes ikke "ethvert" inngrep er OK, under noen omstendigheter. Man må sette seg inn i eventuell skade som resulterer fra skikken. Det er gjort masse forskning på dette, og vi må konstatere at 1) ingen forskning har på noen overbevisende måte påvist skade ved å bli omskåret eller være det. Du kan lese langt mer om dette på websiden min.
Mats: mye av den samme argumentasjonen kommer fra deg som Karl Erik, men jeg vil påpeke en ting. Det er mange skikker vi i Norge anser som helt naturlige som vil virke barbariske for andre kulturer: barnehagebarn ute i all slags vær, at babyer får skrike seg i søvn, nakendusjing i all offentlighet i offentlige bad. Jeg kan godt forstå at du - med din kulturelle bakgrunn - er forskrekket over dette, men det er verdt å huske at andre folk i likeverdige kulturer ser på det som naturlig. Det er noe med å ikke dømme andres skikker etter vår egen målestokk, altså å ikke være henfalne til etnosentrisme.
Hvis dere er nysgjerrige, vil jeg anbefale det jeg har kommet med på websiden min, som lenkes til både over og under her. Jeg tar med artikler, studier, osv., som er kritiske eller negative til omskjæring også.
Tom Hedalen, 18.06.2012 kl 18:37
Leif Knutsen; ser at du i din argumentasjon hevder at ingen forskning på en overbevisende måte dokumenterer skade ved å bli omskåret eller ved å være det.
Det er et faktum at det finnes seriøse vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer både positive og negative effekter av å bli omskjært og være omskjært. Flere leger og legeorganisasjoner er derfor skeptiske til omskjæring av gutter. At du prøver å underslå at de medisinske, fysiske og psykiske effektene knyttet til omskjæring av gutter er sterkt omdiskuteret overrasker meg. Dødsfall som følge av omskjæring er dokumentert - senest i Norge for noen uker siden.
Siden de medisinske effektene av omskjæring av gutter er omdiskuterte og religiøse og tradisjonelle argumenter ikke er tilstrekkelig for meg til å berettige avkutting av velfungerende kroppsdeler var jeg en av medlemmene av landsstyret til Human-Etisk Forbund som på møtet 16.6.12 med overbevisning stemte for uttalelsen med ønske om å forby omskjæring av gutter inntil de selv kan gi kompetent samtykke dvs når myndighetsalder.
Karl Erik Birkeland, 18.06.2012 kl 19:03
Jeg har kikket på nettsiden din, men kan ikke si at jeg lar meg overbevise.
Du mener tilsynelatende at amputasjoner på religiøst grunnlag kan forsvares dersom de medfører liten grad av skade. Ville du synes det var OK om en religiøs gruppe ønsket å fjerne øreflippene på side nyfødte? Eller hva med Mats Andreassens forslag om at Human-Etikere skulle risse inn (eller tatovere, eller svi) inn Humanisme-logoen på innsiden av sine barns lår? Disse inngrepene ville neppe forårsake mer skade enn omskjæring/kjønnslemlestelse etter jødisk/muslimsk skikk gjør.
I en del land (f.eks. Egypt) forekommer omskjæring/kjønnslemlestelse grad Ia (altså den "mildeste") av jenter, hvor bare preputium clitoris - altså den hud/slimhinnefolden som tilsvarer mannes forhud - fjernes. De medisinske konsekvensene er relativt små - tilsvarende som ved amputasjon av forhuden hos menn. Kjønnslemlestelse grad Ia av kvinner er forbudt i Norge i dag. Mener du at disse inngrepene burde bli tillatt etter norsk lovgivning?
Norske barnehagebarn er faktisk ikke ute i all slags vær. Jeg har barn som har gått i en friluftsbarnehage av det røffere slaget, og man sender ikke barn ut i snøstorm eller vind over storm styrke. Dette tror jeg faktisk de fleste kulturer lærer sine barn - å kunne opptre fornuftig i det miljøet de lever i, om det så er Værøy eller Rio de Janeiro.
Babyer som skriker seg i søvn... mener du at det finnes kulturer hvor dette ikke forekommer? Dette er jo ikke akkurat noe som regnes som en positiv norm i Norge heller, i alle fall ikke i de miljøene jeg befinner meg.
Nakendusjing i alle offentlighet....? Ja, naturisme tolereres på visse områder, men dusjområder i norske badeland og skoler er ikke offentlige - de er skjermet for innsyn fra andre enn de som faktisk bruker fasilitetene der og da.
Karl Erik Birkeland, 18.06.2012 kl 19:14
Knutsen: Hva er din tanke om nettsiden http://jewishcircumcision.org/ som er drevet av jøder som ønsker å avskaffe et inngrep de oppfatter som unødvendig?
Robert Rustad, 18.06.2012 kl 23:59
Leif Knudsens innlegg er dessverre preget av hans manglende kunnskap om rituell omskjæring av guttebarn og preget av at han ikke har klart å sette seg inn i spørsmålet spesielt grundig. Det foreligger faktisk vitenskapelig dokumentasjon på skadene av omskjæring. Dette har naturligvis også vært en del av grunnlaget for Human-Etisk Forbunds standpunkt. Senest i 2012 døde også et guttebarn i Norge av slike skader. Nå kan det naturligvis være slik at Knudsens agenda ikke er å opplyse saken, men å tilsløre fakta. Hans innlegg viser imidlertid at han ikke evner å skille mellom det som er religiøse overgrep og det som er akseptable religiøse handlinger.
Kanskje han burde ta sitt eget sitat på alvor? Knudsen synes å ha kommet fram til sitt standpunkt uten å sette seg grundig inn sakens mange sider, uten å oppsøke og lytte til dissens og andre synspunkter, og uten å tenke at det er mulig at han tar feil. Og at hans meningsfeller faktisk kan ta feil! Dersom Knudsen mener dette er en viktig sak, bør han sette seg in i fakta, oppsøke de kritiske miljøene og spørre seg hvorfor mennesker i mange land, med ulik livssynsbakgrunn - også mange jøder og muslimer, og mange fagfolk mener denne religiøse skikken er uakseptabel. Det kunne kanskje bidratt til at han ikke stempler enhver kritisk kommentar som et angrep på jødene, men at han reflekterer mer over muligheten for å endre en uakseptabel religiøs praksis. Barn er ikke foreldrenes eiendom – og ingen foreldre eller religiøse samfunn har rett til å begå overgrep på barn i religionens navn.
Robert Rustad, Hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund
Leif Knutsen, 19.06.2012 kl 09:20
Rustad (og forøvring staves etternavnet mitt med "t").
Jeg merker meg at du springer til konklusjoner basert på et tilfelle som fremdeles er under etterforskning av politiet og som tilsynssak av fylkeslegen. Jeg kan finne eksempler på at folk dør av alle mulige merkelige årsaker, men en rasjonell tilnærming tilsier at vi ikke lar oss rive med av anekdoter som presenteres i tabloidform.
Hvis du leser mine websider - hvilket du åpenbart ikke har gjort - vil du se at jeg tar for meg forskning som mener å påvise begge sider av saken. Jeg kan bevise at jeg har satt meg inn i de fleste sider av saken, uansett hva du påstår om meg.
Jeg har henvendt meg til dere og tilbudt meg å stille til et møte der jeg forsøker å overtale dere. Svaret jeg har fått er at dere allerede har bestemt dere, og at saken derfor må anses som avsluttet.
Tilbudet mitt står i alle tilfeller åpent.
Leif Knutsen, 19.06.2012 kl 09:27
Jeg har skrevet et blogginnlegg om hvorfor mye tyder på at dere forhastet dere
http://yithro.com/leifern/2012/06/19/forhastet-hef-seg/
Rustad skriver forøvrig at jeg "stempler enhver kritisk kommentar som angrep på jødene". Det har jeg faktisk ikke gjort en eneste gang i artikkelen han kommenterer, og slett ikke hver eneste gang. Jeg tror ikke jeg er inne på det i det hele tatt på websiden min
Leif Knutsen, 19.06.2012 kl 09:34
Det er interessant at dere begge beskylder meg for å (i motsetning til dere, da) ikke ha satt meg inn i de medisinske sidene av saken, enda dere begge har hatt mulighet til å se gjennom webstedet jeg har laget om saken. Jeg har i tillegg et innlegg i Tidsskriftet der jeg dokumenterer medisinske innvendinger mot en av påstandene om komplikasjonsraten. På min webside lenker jeg til websteder som er omskjæringskritiske, og jeg har sågar en lang artikkel der jeg går gjennom den mest siterte studien om virkningen på seksuell nytelse.
Beskyldningene sitter løst i sliren hos dere.
Leif Knutsen, 19.06.2012 kl 09:55
(Beklager at dette kommer stykkevis)
Rustad skriver
"Dersom Knudsen [sic] mener dette er en viktig sak, bør han sette seg in i fakta, oppsøke de kritiske miljøene og spørre seg hvorfor mennesker i mange land, med ulik livssynsbakgrunn - også mange jøder og muslimer, og mange fagfolk mener denne religiøse skikken er uakseptabel. "
Nå kan jeg bevise at jeg faktisk har oppsøkt de kritiske miljøene og satt meg grundig inn i deres argumenter.
Jeg konstaterer at det vil alltid finnes et mindretall som er i dissens til flertallet om så å si alle saker. Noen ganger har mindretallet rett, andre ganger ikke. De fortjener å bli lyttet til. Jeg har lyttet til de som velger å ikke omskjære sine egne guttebarn og respekterer deres valg. Jeg har også lyttet til de som mener at ingen bør omskjære sine guttebarn og er uenig med deres oppfatning.
Men jeg kan få stille samme utfordring til HEF: har dere oppsøkt jødiske og muslimske samfunn og forsøkt å sette dere inn i deres argumenter? For den jødiske siden kan jeg svare på spørsmålet for dere: det har ikke kommet noen henvendelse til DMT om en dialog om dette emnet.
Dere må også da forklare at det overveldende flertall jøder - også de som er ateister, leger, vitenskapsfolk, advokater, og folk som står i bresjen for HEFs verdier - velger å omskjære sine guttebarn via brit milah.
Dere kan være uenige med dem, men hvis dere skal rettferdiggjøre kriminalisering må jeg få lov til å spørre: Hva er dere tro er så galt med alle disse folkene at dere må ta valget vekk fra dem?
Mats Andreassen, 19.06.2012 kl 12:19
Det er vanskelig dette, Knutsen? Hvor mange ganger må vi som er imot omskjæring påpeke at vi mener dette er et sted hvor foreldrenes rettigheter må vike? Vi kan diskutere dette igjen og igjen, men problemet er at jeg ikke respekterer noen som helst religiøse overbevisninger/argumenter som sier at vi skal kutte i våre barn.
Du kommer igjen og igjen tilbake til at du mener at _foreldrene_ bør få å ta _sitt_ valg. Jeg kaller det barnemishandling og et overgrep og med mindre det vitenskapelige konsensuset blir at dette er et medisinsk nødvendig inngrep kan alle som ville kutte heller ta seg en bolle.
Jeg uttaler meg kanskje i litt sterkere ordelag enn strengt tatt nødvendig, men det får være. Jeg blir meget opprørt av villigheten din til å respektere overtroisk barbari.
Det er mulig HEFs medlemmer er noe delt i saken. Jeg stiller meg helhjertlig bak styrets vedtak.
Christian W. Holst, 19.06.2012 kl 13:01
Det kan virke som om at vern om jødedommen skal være hellig for de fleste av kritikerne til HEFs ståsted og det er ikke måte på hvor mye de ynder å overdrive: En utilgivelig handling fra HEFs sin side?? Sludder. Jødedommen er mye eldre enn de to andre monoteistiske religionene og deres medlemmer eller sympatisører må bare finne seg i at det også reises alvorlige spørsmål til deres krenkende ritualer. Hele vår argumentasjon er basert på at barnets ukrenkelige frihet skal komme først. I en moderne tid skal ikke religionenes mørkemenn gis anledning til å sette dagorden på basis av noe så gammelmodig som de mosegrodde Mosebøkene hvor det ikke akkurat er nestekjærligheten som rår.
Omskjæring av gutter enten det er basert på overtro, tradisjon eller religion - det går ut på ett - er overgrep utført på et barns kjønnsorganer. Omskjæring av jenter er heldigvis forlengst blitt forbudt her i landet. Hvorfor skal ikke omskjæring av gutter også bli det? Alle mennesker må få bestemme over sin egen kropp slik de nå en gang ble skapt. Alt annet er maktmisbruk med dunkelt opphav fra flere tusen år tilbake i tid. Når skal vi slippe dette åket og heller se framover?
Leif Knutsen, 19.06.2012 kl 14:11
Christian, jeg er helt innforstått med at det stille spørsmål ved tradisjonelle skikker, selv om jeg synes du forsøker å kapre poenget litt med "krenkende". (At det er krenkende på deg er jo egentlig helt irrelevant, folk gjør mye rart som krenker meg men som jeg ikke ville finne på å forby.)
Men når man stiller kritiske spørsmål, bør man også være åpen for svarene som kommer. Det har ikke HEF vært. Det har ikke vært noen dialog.
Det kan være at det finnes måter å se dette på som gjør at det ikke fremstår som overgrep, e.l.
Morten Horn, 19.06.2012 kl 15:20
Jeg har deltatt i flere andre tråder her på fritanke.no om mannlig omskjæring, bl.a.: http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8823#474 og http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8864
Karl Erik Birkeland bruker i denne tråden begrepet "forhudsamputasjon", eller bare "amputasjon". Dette er unødig og misvisende språkbruk. Jeg er jo ikke lenger "legmann", jeg er lege, så ordet "amputasjon" har en spesiell betydning for meg. Men jeg synes å huske hva jeg forbandt med dette ordet, før jeg ble lege. Jeg mener at i norsk dagligtale (og vanlig debatt) så gir ordet amputasjon sterke assosiasjoner til å det å kutte av et lem - men da fortrinnsvis arm eller bein. Jada, penis er vel mannens 5. lem, men dersom man amputerer penis ville det dreie seg om å kutte penis et sted på stammen - ikke bare forhuden. Dersom man bruker ordet "amputere forhuden" om inngrepet omskjæring, da mener jeg man bruker ordet "amputere" som et fremmedord litt på feil plass. Det blir nesten som ortopeden (fag-nerden) som sier til kona si: "Kan du ikke amputere en skive brød til meg, kjære!".
I denne debatten: Det gir en helt feilaktig assosiasjon å bruke fremmedordet "amputasjon" knyttet til omskjæring. Dersom man skal bruke latin, kan man si "circumcisjon" eller "circumcisio", som brukes også i engelsk språk, og som har lang historie i medisinerlatin. Eller man kan bruke ordet "omskjæring" - som også har lang tradisjon i norsk språk og som beskriver det som skjer (akkurat som circumcisio): man skjærer rundt, slik at forhuden løsnes.
Hvorfor bruke ordet amputasjon? Jeg klarer bare se én eneste forklaring: Man ønsker å framstille inngrepet som større, alvorligere, som om det skjæres av noe MER enn bare en hudfold. Det er et retorisk grep som bare kan øke konfliktnivået, og neppe bringer debatten videre.
Omskjæring er et kirurgisk inngrep uten klar medisinsk indikasjon, utført på ikke-samtykkende, med et (riktignok svært lite) potensiale for komplikasjoner og senvirkninger. Man kan utmerket godt argumentere for at omskjæring ikke bør utføres (evt. at det også bør forbys), uten å trekke inn ord som gir assosiasjon til at hele lemmer (eller selve LEMMET) kuttes av.
La oss vise at vi humanetikere er rasjonelle, saklige mennesker - det gir i hvert fall livssynet vårt en klar mulighet til å være.
Morten Horn, 19.06.2012 kl 15:49
Mange av kommentarene her handler om foreldrenes rett til å gjøre irreversible valg på sine barns vegne; spesifikt retten til å få gjort fysiske endringer som knytter dem til en spesiell religion (evt. filosofisk eller politisk retning, kan vi tenke oss). Det legges stor vekt på at foreldrenes råderett over barna er begrenset.
Jeg er usikker på hvor riktig dette sporet er. Jo, det er klart det må gå en grense et sted for foreldrenes råderett. Det kan godt være at det å få gjort kirurgiske inngrep på barna som utelukkende eller overveiende tjener et religiøst formål ligger utenfor foreldrenes råderett. Dersom disse inngrepene skader barna eller utsetter dem for risiko, da kan det tenkes at hensynet til barnets helse og velbefinnende overstyrer foreldrenes råderett.
Det jeg stusser over er dette som antydes at foreldrenes råderett skal være illegitim fordi det handler om å binde barnet opp mot et spesifikt livssyn/religion. At det skal være noe illegitimt å forme barnet ditt etter dine egne preferanser. Mener man virkelig det?
Jeg har selv små barn, og kanskje jeg må gå en runde i tenkeboksen her. Men i utgangspunktet tenker jeg at som pappa, den som har unnfanget, fostret og ernært disse ungene, så har jeg ganske VID rett til å forme dem etter mitt eget forgodtbefinnende. Og langt på vei en plikt - til å gi dem en oppdragelse etter mitt eget hode. For det er ingen andre her i verden som (med mindre barnevernet overtar) vil påta seg denne oppgaven. Og jeg tror ikke på noen naturtilstand der barn utvikler seg til gangs mennesker bare de får minimal innblanding fra voksne, bare de får "vokse fritt". Det er kanskje ikke optimalt at akkurat JEG skal styre oppdragelsen av mine barn - jeg er kanskje ikke den best egnede. Men det er nå en gang meg (og kona mi) de har. På tusen små og store måter former jeg dem, og i betydelig grad former jeg dem til å bli slik jeg er. De lærer også ved å etterape foreldrene sine, slik alle dyr lærer. Hvorfor skal det være noe suspekt ved at de vil etterape og styres i retning av også våre livssynsmessige preferanser?
Jeg har lenge lurt på om det har noe å si for vårt humanetiske livssyn det at noen av oss har blitt humanetikere ved å "bryte løs" fra kristne miljøer, mens andre (som jeg) er født inn i et a-religiøst miljø, og har aldri trengt å "bryte" eller gjøre opprør på denne måten. Jeg skjønner at det kan oppleves som vanskelig, det å vokse opp i et livssyns-miljø man ikke trives i eller opplever som sitt eget. Men dette er jo en uunngåelig situasjon alle mennesker vil kunne komme opp i. Alternativet, et familie- eller nærmiljø kjemisk fritt for livssynsmessige føringer, tror jeg er en utopi, eller kanskje en skremmende dystopi.
Jeg vil gjøre det jeg kan for at mine barn skal vokse opp til å bli humanetikere som sin far, og det ikke for å tjene mine egne interesser, men fordi jeg oppriktig tror det vil være bra for dem, og jeg ønsker det beste for dem. Det vil også være bra for vår familie, om vi står hverandre nær i et så viktig spørsmål. Dersom de skulle konvertere til jødedom eller bli karismatisk kristne får jeg bare svelge dét og tenke at jeg elsker dem uansett, men jeg kan ikke si at tanken gleder meg. Det er fullt mulig å bli et flott, selvstendig, tenkende menneske uten at man nødvendigvis må innta et annet livssynsmessig ståsted enn sin far.
Jeg vet ikke hva det betyr at "barn er ikke sine foreldres eiendom" (Rustads innlegg). Mine barn er mine, ikke noen andres. De er medborgere i samfunnet, men de er jaggu ikke statens eiendom, dét er sikkert. De trenger meg til å ta vare på seg, og gjennom mine våkenetter og mitt slit opparbeider jeg meg betydelig rett til å råde over dem. Dersom jeg skulle vise meg uskikket til å ivareta dem (ja, det å helt unødig skjære i dem KUNNE være et slikt eksempel), så må kanskje samfunnet gripe inn.
Gradvis vil barna mine bli stadig mer sin egen herre, og gradvis mindre min "eiendom". Tilsvarende vil de få gradvis økende medbestemmelsesrett (med viktige milepæler ved 12 og 16 år, før de blir myndige). Men når de øker sin egen selvbestemmelse, da er det ikke STATEN som må gi slipp - det er foreldrene. Jeg vil utfordre de som hevder (det velklingende og appellerende) "barn er ikke sine foreldres eiendom" til å utbrodere dette: Hvordan mener de egentlig at foreldre skal forholde seg til "sine" barn. For i dette at jeg "eier" mine barn ligger ikke bare retten til å skalte og valte med dem - det ligger også PLIKTEN til å sørge for dem, ta vare på dem, ofre meg for dem.
Et samfunn, en barneoppdragelse, der foreldrene VIRKELIG føler at de bare sånn passelig råder over barna - det tror jeg kan være et litt skummelt samfunn. Men jeg tviler på om det finnes - annet enn i denne spesielle settingen der man bruker dette som et argument for å kritisere visse foreldre for måten de behandler barna sine på.
Jeg vil si det annerledes: Jo, som alle andre "eier" og "råder" jødiske og muslimske foreldre over sine barn, og de har rett, plikt og anledning til å oppdra dem etter eget hodet, herunder presse dem inn i alskens rare filosofiske, religiøse, kulturelle og for den saks skyld gastronomiske retninger. Men samfunnet har også en rett og plikt til å følge med, og dersom barnets velbefinnende kommer i fare, kan samfunnet gripe inn. På egnet vis, og med barnets beste for øye.
Det er her debatten om mannlig omskjæring står nå: ER dette virkelig så alvorlig helsemessig at samfunnet må gripe inn (mange mener ja, men argumenterer nokså svakt og blåser opp risikoen). ER lovforbud egnet framgangsmåte (kan det gjennomføres, og vil det virke?). ER barnets beste at foreldrene krimininaliseres, i verste fall straffeforfølges, eller er det tross alt totalt sett bedre for det aktuelle barnet at omskjæringspraksisen "angripes" mer lavmælt, litt mer tålmodig, mer i form av samarbeid og holdningsendring over tid - og uten kriminalisering?
Tom Hedalen, 19.06.2012 kl 16:38
Det er korrekt at Leif Knutsen etter landsstyrets vedtak ba om et møte med Human-Etisk Forbund. I mitt svar til Leif Knutsen ble hand opplyst om at landsstyret ikke ville samles igjen før seinhøstes og at hovedstyret som samles igjen i september ikke hadde mandat til å overprøve landsstyrets vedtak. I mitt svar sa jeg meg imidlertid villig til å stille opp på et møte med Leif Knutsen som representant for HEF. Dette takket imidlertid Leif Knutsen selv nei til.
Tom Hedalen
Nestleder
HEFs hovedstyre
Christian W. Holst, 19.06.2012 kl 17:46
Først en parentes: jeg er bare et vanlig medlem i HEF, og alt jeg sier står utelukkende for min regning.
Leif Knutsen stiller spørsmålstegn med min bruk av "krenkende". Når foreldre tvinger seg på sine barn for å foreta et inngrep som pr. definisjon også blir et overgrep, er dette krenkende. Punktum.
Men Knutsen er åpenbart mer engstelig for at vi skal krenke det mosaiske trossamfunn enn å skjære i babyer. Hvorfor fikk vi ikke den samme debatten da omskjæring/kjønnslemlestelse av jenter ble forbudt? Dette er en praksis i land med sterke islamske tradisjoner, men da spiller dette med en eventuell krenkelse av en religion plutselig ingen rolle. Skal vi ikke tørre å snakke jødisk praksis midt i mot i frykt for å få slengt den urettmessige bannbyllen "antisemittisk" rett i fleisen? Skal barna lide på grunn av vår unnvikenhet? Eller skal vi gjøre noe tilsvarende, slik det blir foreslått over: starte en brennemerking på låret eller hvorfor ikke på skulderen til alle barnemedlemmer i HEF? Et komplett sinnsykt forslag ikke sant? Men det er ikke skadelig og HEF logoen er riktig så pen. Hvorfor skal ikke HEF foreldre ta seg noen friheter til et påstått barnas beste (Holy shit) når jødiske foreldre står fritt til å dure fram som før helt fra Abrahams tid i det gamle testamentet?
Arne Grimstad, 19.06.2012 kl 18:20
Av vestlige land er det USA som har toppet statestikken. At denne skikken, som opprinnelig var mest kulturelt/religiøst betinget, skulle få et slikt omfang i USA, blir av amerikanerne selv omtalt som noe uforståelig. Rundt midten av 1960-tallet var denne praksis oppe i over 90%. Her gjelder det ikke bare de av jødisk/muslimsk bakgrunn men også de som hadde sin opprinnelse i andre kulturer - også den europeiske. Man kan derfor si at det i USA har vært en «smitteeffekt» mellom kulturene. Det var flere medisinske, hygieniske og seksuelle begrunnelser. Forskningsresultater de senere år viser imidlertid at flere av disse er grunnløse, og de senere års statestikker viser en stadig nedgang i omskjæring av gutter i USA.
I Sør-Korea var omskjæring et ukjent fenomen på 1940-tallet (på like fot med f.eks. Japan og Kina), men p.g.a. Amerikansk innflytelse fra midt på 40-tallet, begynte man å oppta denne praksisen i Sør-Korea - igjen en «smitteeffekt» mellom kulturer. Fra 1950 eksploderte dette - og i dag er Sør-Korea ranket meget høyt på statestikken.
I Sør-Korea ble omskjæring av gutter oppfattet som en del av velstandsutviklingen samt at de adopterte de samme begrunnelsene som var uttalt i det Amerikanske samfunnet - (medisinske/hygieniske/seksuelle). Men på tross av forskningsresultatene fra USA, og nedgang i praksis - har dette ikke helt «sunket inn» blant leger og helsetjenesten i Sør Korea. Dette viser at en opprinnelig religiøst begrunnet omskjæringspraksis har via sin «smitteeffekt» mellom kulturer berørt utallige mennesker.
En lov mot omskjæring av gutter frem til myndighetsalder, vil dempe dette noe. Ved oppnådd myndighetsalder kan de som ønsker det - med disse justeringene - selv ta valget i pakt med sin kultur og religion.
Arne Grimstad 3 vara til hovedstyret i Human-Etisk Forbund.
Karl Erik Birkeland, 19.06.2012 kl 18:45
Horn: Jeg mener at å bruke "amputasjons"-begrepet er å omtale omskjæring med sitt rette navn. Ordbokdefinisjonen av amputasjon for legfolk er "kirurgisk inngrep der en fjerner (en del av) et lem el. et organ", og det er åpenbart at fjerning av forhuden er omfattet av dette. Vi bør ikke være redde for å kalle en spade for en spade.
Jeg er veterinær, og det er flere tiår siden man fikk lovfestet forbud mot amputasjon av ører og haler fra visse hunderaser (siden dette var et krav i henhold til datidens rasestandarder). Raseorganisasjonene for disse artene insisterte på å kalle inngrepene "kupering". I dagens dyrevelferdslov §9 andre ledd er det et forbud mot å fjerne kroppsdeler fra dyr ("Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse."). Hverken spedbarn eller dyr kan sies å ha kompetanse til å samtykke til fjernin av kroppsdeler, og jeg verdsetter mennesket høyere enn andre dyrearter. For meg er det absurd at samfunnet skulle tillate en praksis på spedbarn som er forbudt å utføre på husdyra våre.
Karl Erik Birkeland, 19.06.2012 kl 18:49
Knutsen: Jeg stilte deg to spørsmål jeg gjerne skulle hatt et svar på.
1. Mener du at omskjæring/kjønnslemlestelse av kvinner grad Ia (fjerning av klitorisforhuden) burde legaliseres i Norge?
2. Hva tenker du om at det finnes jøder som arbeider aktivt mot at praksisen med omskjæring av spedbarn skal fortsette?
Morten Horn, 19.06.2012 kl 19:30
Birkeland: Takk for ordbokforklaringen. Min (ubegrunnede) påstand er at når legfolk hører ordet "amputasjon", så ser de for seg en fjerning av en større og viktigere del av et lem/organ enn forhuden. Vi kan jo teste ut vårt nærmiljø, hvordan de forstår dette begrepet.
Jeg er enig i at det å kutte av en del av halen (hvor stor del er det snakk om, forresten?) på en hund, evt. deler av øret, kan kalles "amputasjon". Og at å kalle det "kupering" kan kalles en eufemisme; en forskjønnende betegnelse som evt. bidrar til å redusere alvorligheten av inngrepet. Umiddelbart har jeg litt vansker for å overføre amputasjon hos hunder til inngrep på mennesker: det er tross alt forskjell på hva vi tillater oss å gjøre med dyr, jfr. hva vi tillater oss overfor mennesker. Språkbruken er også ulik.
Ta bare et eksempel: Vi har ingen problemer med å avlive dyr, tvert om framheves det som noe høyverdig. Men barmhjertighetsdrap/aktiv dødshjelp er forbudt hos mennesker, og selv de som er tilhenger av det mener at det bør reguleres strengt. Men hovedpoenget: Hvis jeg prøver å si "avlivning" om aktiv dødshjelp møter jeg opprørte protester. Jeg skal ikke spinne videre på dette, men det ER vesentlige forskjeller på dyr og mennesker, kan vi være enige om.
Sammenligningen din halter også mot slutten. F.eks.: er det en reell bekymring blant veterinærer at hundeeiere vil slutte å ta med dyra sine til rutinekontroller hos veterinær, av frykt for å bli "avslørt"? Og jeg er nysgjerrig: hvordan håndhevet dere egentlig dette forbudet mot "kupering"? Hva var sanksjonene? Jeg antar at det mest "invasive" man kunne gjøre var omplassering. Mener du f.eks. at "omplassering" av barn som blir omskåret er en passende reaksjon mot foreldre som, tross et lovforbud, får barna sine omskåret? Eller, er kanskje omskjæring (som jo er en en-gangs hendelse) et så sterkt uttrykk for omsorgssvikt at det f.eks. vil være bedre for ungen om foreldrene får en fengselsstraff, og blir borte for ungen i en periode?
Beklager hvis dette ble stråmannsargumentasjon - jeg synes det er genuint interessant å høre om hvordan dette forbudet mot "kupering" ble gjennomført, hvilke sanksjoner som ble brukt. Når jeg er skeptisk til et lovforbud mot omskjæring handler det IKKE om mangel på rettferdig harme, men manglende tro på hvordan dette vil slå ut i praksis.
Kom på en ting - et trenet blikk kan vel se umiddelbart at en hale eller et øre er kortere enn normalt. For å fastslå at forhuden mangler på en gutt, derimot, må buksene av. I tillegg må man nok fingre litt for å bekrefte mistanken. Jeg tror ikke hunder blir støtt av at man beføler dem på ører og hale, men det er annerledes med gutte-peniser. Kort sag, Birkeland: Det er vesentlige forskjeller her, på dyr og mennesker. Din erfaring mtp. "kupering" er interessant, men med begrenset nytte for dette spørsmålet.
Morten Horn, 19.06.2012 kl 19:33
Holst: Hvorfor i all verden skulle vi humanetikere brennmerke barna våre med Happy Man? Hva skulle være poenget med det? I motsetning til f.eks. jøder har vi jo null tradisjon med den slags ritualer. Derimot har vi laget oss fine, ikke-skadelige, nøkterne ritualer for navnefest, konfirmasjon, samt evt. vielse og bisettelse. Det at jøder og muslimer gjør merkelige ting med barna sine er vel ikke et argument for at vi skulle begynne med det samme - SELV OM loven eventuelt skulle tillatt det.
Christian W. Holst, 19.06.2012 kl 20:25
Horn: Jeg har aldri ment at vi skal brennemerke noen. Mitt lille sleivspark - det kan jeg innrømme - var ironisk ment overfor Leif Knutsen.
Karl Erik Birkeland, 19.06.2012 kl 23:09
Holst: Ennå er ingen etter det jeg vet dømt etter den norske loven om kjønnslemlestelse (som foreløpig bare omfatter kvinner). Den norske loven åpner for inntil 4 års fengselsstraff, inntil 8 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 10 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred.
I Danmark ble en sudansk kvinne for et par år siden dømt til 2 års fengsel (hvorav 6 mnd ubetinget) for å ha medvirket til å få omskåret to av sine døtre, og forberedt lemlestelse av en tredje (http://www.dagbladet.no/2009/01/23/nyheter/omskjering/danmark/sudan/kjonnslemlestelse/4510055/)
Jeg er ingen jurist, men mener at omskjæring av umyndige gutter bør straffes tilsvarende som man ville straffe de som medvirker til milde grader av kjønnslemlestelse av kvinner (f.eks. amputasjon av klitoris' forhud). Jeg har ingen klar formening om hvor straffnivået bør legges, men jeg ser for meg relativt korte straffer (noen måneders fengsel) for inngrep med få følger, og oppimot lovens maksimiumsstraff på 8 år der inngrepet har medført barnets død.
Samtidig mener jeg at loven bør endres slik at myndige personer har rett til å la seg omskjære av egen fri vilje. Loven setter forbud mot å «forsettlig utføre et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer». Om en myndig kvinne setter inn en piercing i sitt kjønnsorgan vil dette omfattes av loven, men jeg tror ingen norske politijurister ville finne på å ta ut tiltale mot de piercingstudioene som faktisk utfører dette. Jeg mener altså at både kvinner og menn skal kunne få utført mindre inngrep av religiøs, kosmetisk eller kulturell karakter i sine kjønnsorganer når de er myndige, f.eks. mannlig omskjæring og grad I av omskjøring hos kvinner – men at det skal være ulovlig å (medvirke til å) utføre slike inngrep på umyndige.
Til dyras verden: Brudd på forbudet om kupering av hundeører og -haler kunne straffes med bøter eller fengsel på inntil 1 år; i alvorlige tilfeller inntil 3 års fengsel eller tidsbegrenset eller permanent tap av retten til å eie eller på annen måte å ha med dyr å gjøre. Veterinærer som utførte slike inngrep på kosmetisk grunnlag ville kunne miste sin autorisasjon. I starten omgikk en del oppdretter forbudet ved å knuse de nyfødte valpenes haler med hammer, for deretter å oppsøke veterinær med en dekkhistorie om at «tispa hadde bitt valpene» for å få utført kupering på medisinsk grunnlag. Dette smutthullet ble tettet ved at det ble forbudt å stille ut kuperte hunder, noe som gjorde at de mistet sin verdi som avlsdyr. Etter få år sluttet tispene å bite valpene sine, og i dag er det ingen som reagerer på å se en boxer eller doberman med lang hale. Rasene lever viodere i beste velgående, selv om organisasjonene for «kuperingsrasene» mente at forbudet ville gjøre det umulig å drive med disse rasene i fremtiden.
Det var aldri noen risiko forbundnet med å oppsøke helsehjelp for kuperte dyr, på samme måte som en som eier et ulovlig dyr (pitbullterrier, pytonslange, rødøre-skilpadde m.fl.) risikofritt kan gå til dyrlegen med dem. Så lenge dyrene ikke lider eller har alvorlige smittsomme sykdommer blokkerer taushetsplikten for at veterinæren kan varsle politi, Mattilsynet eller viltmyndigheter om at en person eier slike dyr.
Noe lignende har vi i forbudet om kjønnslemlestelse. Det er bare ansatte i barnehager, barnevernet, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn som har plikt til å hindre at noen omskjærer sitt barn. Plikten gjelder ikke helsepersonell generelt, og ingen har plikt til å varsle dersom kjønnslemlestelsen allerede har skjedd.
Om ordbruk: Jeg mener at det er helt legitimt å bruke begreper som «avliving» og «drap» om aktiv dødshjelp, selv om jeg faktisk er tilhenger av at adgangen til eutanasi liberaliseres og slik ordbruk muligens kan skade min sak. En spade er en spade også da.
Om synlighet av inngrepet: At en omskåret forhud er lite synlig (annet enn i fellesdusjen) spiller liten rolle. Mener du det er OK med "mild" omskjæring av småjenter, siden ingen ser det likevel? Jeg mener overgrep ikke kan rettferdiggjøres ved at de er lite synlige - det blir som å si at det er greit å utøve vold mot ektefellen så lenge han ikke får blåmerker i ansiktet.
Morten Horn, 19.06.2012 kl 23:10
Jo, selvsagt. Men dette er jo likevel poenget: dette er ikke noe problem for oss, for det er uansett ikke aktuelt for oss å gjøre noe av denne sorten mot barna våre. Dette er en av fordelene ved å være ikke-religiøs.
Hvordan skal de forholde seg, de som er religiøse og føler at de av den grunn må følge diverse religiøse påbud? Mitt svar er enkelt: slutt å være religiøs, begynn å være humanistisk. Men dersom de mener at de har lyst til å være religiøse, og vil leve ut sin religionstilhørighet? Skal vi akseptere og tillate kun den religiøse utlevingen som passer med vår nøkterne humanistiske standard? Ideelt sett ja, kanskje. Men dét forutsetter jo blant annet at nettopp vi besitter den endelige sannhet, en tanke som i hvert fall for meg strider mot humanetikkens kjerneverdier.
For meg innebærer det å være humanetiker 1) at JEG SELV kan anvende min rasjonalitet og humanitet til å avgjøre, gjerne med innspill fra andre, men til syvende og sist mitt eget valg, hvorvidt det er riktig å omskjære barnet mitt eller ei. Og 2) at jeg samtidig må erkjenne at MIN vurdering på dette feltet først og fremst er gyldig for meg, at det andre kan vurdere dette annerledes (og for dem like gyldig).
Problemet for de som er religiøse er at de har "kjøpt" en pakke med påbud og regler hvor noe av kjøpsbetingelsene er at de ikke uten videre, ikke uten visse kvaler, kan drive "cherry-picking" og velge ut de elementene de liker best. Det er dumt av dem å stille seg i en slik situasjon, men det er jo deres valg tross alt. Mange av de religiøse opplever også positive sider ved dette, som de kanskje føler at oppveier de negative sidene.
Dersom jøder forteller at for dem er det nødvendig å omskjære for å være jøde, så fortoner det seg absurd for meg. Men det fortoner seg som ekte og sant for dem (hevder i hvert fall noen av deres talsmenn). Hvordan kan da jeg, som ikke selv er religiøs, komme og fortelle dem at de ikke trenger å gjøre det? Igjen, jeg kan det, forutsatt at jeg besitter den endelige sannhet - noe jeg ikke gjør.
En annen sak er om man 1) kan påvise at omskjæring av guttebarn er et så smertefullt, skadelig og risikabelt inngrep som så definitivt ikke har medisinsk nytteverdi at Staten er tvunget til å gripe inn for å beskytte barna, og 2) et lovforbud kan antas å være nyttig for å redusere bruken av omskjæring. Men begge disse punktene er omstridt. I stedet fokuseres det, etter mitt syn, mer på den moraliserende siden av saken, som forutsetter at nettopp vi sekulære og humanistiske forvalter sannheten. Det er litt uredelig,synes jeg, og antagelig provoserende for bl.a. jøder og muslimer. Det hadde vært bedre å fokusere på best mulig helse og velbefinnende for guttebarna - der har antagelig vi og disse foreldrene felles interesser.
Hva om studier viste at det faktisk var en klar helsegevinst ved mannlig omskjæring, og en klar fordel mtp. risiko/bivirkninger om inngrepet ble innført i nyfødtperioden? Skulle vi da tillatt det? Påbudt det?
Morten Horn, 19.06.2012 kl 23:16
Takk for utfyllende svar, Birkeland. Mye interessant - men jeg rekker bare en kort oppklaring nå: Mitt poeng om synlighet handlet ikke om alvorligheten, men om hvor lett det er å påvise. Dersom et forbud skal håndheves, så må overtredelser kunne påvises. Det er jo nå økende protester mot fellesdusj, forøvrig. I min bydel er det mange som antagelig er muslimer som bruker det offentlige badet (jeg må innrømme at det aldri har falt meg inn å studere kjønnsorganene deres, så jeg vet ikke om de er omskåret). Men dersom omskjæring går til å bli illegalt kunne man tenke seg at "fremmedkulturelle" ville begynne å skygge unna de offentlige badene, av frykt (rasjonell eller ikke) for å bli "avslørt". Dét ville i så fall vært et tap for integreringen.
Karl Erik Birkeland, 19.06.2012 kl 23:42
Beklager navneforvirringen i forrige innlegg! Til det med synlighet og påvisbarhet: Det er mange ting som er forbudt og dermed skjer i det skjulte - narkotikaomsetning, familievold, seksuelle overgrep... Men det at disse forholdene kan være vanskelige å avdekke gir ikke i seg selv noen grunn til ikke å forby dem. Jeg ser relevansen i argumentet med å ikke få virksomheten til å "gå under jorda" - men i så fall - mener du at loven om kvinnelig kjønnslemlestelse bør oppheves, siden det kan være vanskelig å oppdage at disse inngrepene finner sted?
Andreas Heldal-Lund, 22.06.2012 kl 06:49
Jeg synes personlig det er nedlatende og fornærmende å påstå at min mening i denne saken er tatt uten at jeg har satt meg grundig inn i saken eller "uten å oppsøke og lytte til dissens og andre synspunkter, uten å [...] tenke det mulige at dere kan ta feil."
Et innlegg som er bygget på slikt hastverk i en så viktig sak er derimot tilgivelig hvis man beklager det. I motsetning til hva Knudsen tilbyr...
Morten Horn, 22.06.2012 kl 13:07
Birkeland; du spør om vi bør reversere loven om kvinnelig omskjæring: Jeg har vel nevnt at jeg ikke kan nok om hvordan denne loven har fungert til at kan mene noe kvalifisert om det. Det eneste jeg husker fra da forbudet kom var at det virket helt uklart hvor stort problemet egentlig var (i omfang), hvorvidt de som var omskåret faktisk hadde blitt omskåret etter at de kom til Norge, eller før de innvandret, og hvordan forbudet egentlig skulle håndheves - samt denne henvisningen til at "et forbud har fungert kjempebra i Frankrike".
På Regjerings nettsider fant jeg denne notisen om kvinnelig omskjæring: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/kjonnslemlestelse.html?id=515156
Her refereres en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, som skal ha vist at omfanget av kvinnelig omskjæring i Norge var svært lite, det var ikke sterke holdepunkter for "toppen-av-isfjell"-tanken om skjult forekomst, og de fleste bekymringsmeldingene som hadde kommet inn ble vurdert som grunnløse (men har vel da hatt to effekter: 1) evt. en slags preventiv effekt overfor foreldrene som må innkalles til samtale og 2) potensielt oppleves som stigmatiserende for disse foreldrene og evt. jentene).
En studie omtalt på forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273672) konkluderer med at lovforbud motvirker kjønnslemlestelse - selv om når man leser teksten ser man at lovforbud bare var en av flere faktorer som medvirket til at foreldre valgte bort kjønnslemlestelse. Negativ opinion spilte også inn - så man kan lure på hvor mye av "forbudt-i-lov-du-kan-straffes" som var det effektive i et lovforbud, og hvor mye som handlet om dette med negativ opinion. De andre faktorene som spilte inn var helsemessige konsekvenser og det at omskjæring faktisk ikke var påkrevd i Islam. De to siste faktorene handler om opplysning, informasjon, samarbeid, gjensidig respekt, og inviterer foreldrene til selv å skjønne at omskjæring er unødvendig og ikke bra for barna deres. Jeg hadde ønsket en tilsvarende tilnærming til omskjæring for gutter.
Utover dette har jeg ikke funnet så mye dokumentasjon for hvilken effekt lovforbudet mot kvinnelig omskjæring har hatt. Det viktigste funnet er kanskje at fenoment [omskjæring av jenter som allerede har kommet til Norge] er et nokså sjeldent allerede - og da vil 1) nytteverdien av et forbud bli tilsvarende mindre mens 2) potensielle bi-effekter kan i verste fall overgå nytteverdien. Det hadde derfor vært interessant med en nøktern evaluering av dette lovforbudet - fortrinnsvis FØR vi hiver oss rundt og forbyr mannlig omskjæring.
Når det gjelder dette å reversere en lov: Det er ikke så enkelt, som jeg har omtalt over. Hvis vi bevisst FJERNER en lov som alt er på plass, så gir vi et signal om at "det er ikke SÅ farlig likevel". Jeg synes ikke vi skal gi signal om at kvinnelig omskjæring er greit. I vår tidsalder bør samfunnet gå mot MINDRE bruk av unødvendig kirurgi, enten det nå er religiøst eller kosmetisk begrunnet. I den forbindelse skulle jeg gjerne hatt mere forskning på effekter av kosmetisk kirurgi på kjønnslepper og lignende inngrep. Vi kunne også gjerne hatt en mer nøktern diskusjon rundt brystforstørrende inngrep, med kartlegging av konsekvenser bl.a. for amming. Mitt utgangspunkt er at medisinske metoder primært skal brukes for å behandle sykdom og funksjonssvikt, og at "normal funksjon" ikke kan handle om å være attraktiv.
Idag (http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8215781) hørte vi sosialbyråden i Oslo be om at sexkjøpsloven reverseres. Den har gitt betydelige bieffekter, og noen mener at den samlet sett har gjort mer skade enn gagn for de prostituerte. Jeg har ingen sterk mening om dette - men det er åpenbart at dette kan tjene som eksempel på at når man vedtar forbud mot noe, så holder det ikke at 1) man mener det som forbys er galt, 2) man er motivert ut fra å beskytte den svake part når man lager forbudet. Man må også 3) tenke kritisk gjennom om lovforbudet lar seg håndheve og 4) om det kan ha negative bi-effekter, slik at netto for den svake part faktisk kan bli negativ.
Terje Solhoff, 22.06.2012 kl 21:04
– Å kriminalisere en religiøs skikk er et ekstremt virkemiddel.
Nei, ikke når den religiøse skikken rammer uskyldige barn.
Når en pedofil tar på et barns kjønnsorgan er det en straffbar handling, men handler det om religion er det greit å bruke kniv?
Hadde omskjæring vært symbolsk, på lik linje med tradisjonell kirkelig dåp, hadde vel ingen reagert. På samme måte hadde nok dåp blitt forbudt dersom det innebar rituell drukning etterfulgt av gjenopplivning....
– Sørgelig overraskende at Human-Etisk Forbund mener det ikke er noen forskjell på hvordan kommunismen som politisk ideologi har blitt misbrukt i ulike vanstyrte totalitære regimer, og den politiske idé som ga grunnlag for en mengde opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia, skriver HEF.
Lege Morten Horn er glad for at HEF ikke har tatt standpunkt til aktiv dødshjelp. Han mener imidlertid debatten ofte blir kaotisk og preget av at man snakker forbi hverandre og forsøker her å klargjøre. (19.4.2013)
HEFs landsstyre har uttalt seg mot forslaget om utvidet forbud mot overnatting utendørs på offentlig sted. – Det er en misforståelse å tro at denne saken er hevet over politisk skjønn, skriver medlem Pia Prestmo.(12.2.2013)
De siste par årene har jeg av mange ulike årsaker vært hyppig gjest på Haukeland Sykehus, på mange forskjellige avdelinger. Både som pårørende og som pasient møter du et personale som er profesjonelle og inkluderende, men når det gjelder håndteringen av ulike livssyn, har sykehuset et stykke igjen, ...
Jeg setter ytringsfriheten høyt, og tror det er viktig at også ekstreme ytringer får slippe til. Men like viktig er det at de straks blir imøtegått, skriver Ronnie Johanson. (15.11.12)
Et samfunn med religiøse institusjoner bør være et samfunn som ikke diskriminerer. Hvorvidt vi bør ha religiøse institusjoner i det hele tatt er en annen debatt, skriver Anders Rikstad.
