Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Illustrasjon: Knut A. Berg

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv»

– Men hvilken del av kristenarven skal vi basere oss på?

Hva sier i realiteten en merkelapp om at statens verdigrunnlag er «kristent og humanistisk»? Hvilken del av arven skal med? Den til enhver tid politisk korrekte tolkning? Den liberale eller den konservative teologis forståelse? Solskinnshistorien, uten diskriminering av kvinner, samer, homofile og annerledestenkende?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2013 kl 13:48

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv».

Prost Trond Bakkevig mener dette er et godt verdigrunnlag som plasserer Norge i «den kristne kulturkrets.» For meg sender det snarere et signal om at staten oppfatter at det er noen måter å være norsk på som er riktigere og bedre enn andre. I tillegg annekteres verdier mange tradisjoner deler, på en litt ubehagelig etnosentrisk måte. Og det sendes noen signaler til nye, ustøe demokratier om at det er greit å gjøre staten religiøs.

For meg sender det snarere et signal om at staten oppfatter at det er noen måter å være norsk på som er riktigere og bedre enn andre.

FNs spesialrapportør på menneskerettigheter, advarer mot en tett kobling mellom nasjonal og religiøs identitet, og vi vet at en slik tett kobling regnes som et av elementene som kan bidra til å fremme høyreekstremisme.

Jeg vil heller at Norge skal være en moderne nasjon i en globalisert verden, og Grunnloven bør være et politisk inkluderende verdidokument som alle borgere kan være stolte av.

Paragraf 2s annet ledd ivaretar dette på en inkluderende og god måte: «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»

Jeg mener første ledd av Grunnlovens § 2 er ekskluderende og tilbakeskuende og gir et inntrykk av at verdier er noe statisk

Jeg mener første ledd av Grunnlovens § 2 er ekskluderende og tilbakeskuende og gir et inntrykk av at verdier er noe statisk, i bestemt form entall, overlevert en gang for alle.

En ting er om formuleringen bare brukes til å smykke seg med i nostalgiske øyeblikk, men vi har allerede sett en langt mer realpolitisk bruk av paragrafen:

Formuleringen førte til at skolen og barnehagens formål ble endret fra Bostad-utvalgets konsensusforslag om at skolen skal bygge på konkrete verdier, til å gi kristen og humanistisk tradisjon forrang.

Kirkerådet [bruker] «kulturarven» og majoritetstradisjonen som bremsekloss mot andre borgeres rettigheter

I de første reaksjonene på forslagene fra livssynspolitisk utvalg, ble paragrafen brukt som våpen mot alle som ønsket reell likebehandling av alle borgere, og nå sist, bruker Kirkerådet «kulturarven» og majoritetstradisjonen som bremsekloss mot andre borgeres rettigheter. Det er blitt et gjennomgangtema i debatten at tar vi bort «kristen» som merkelapp på verdigrunnlaget, ja da blir resultatet ateisme, verdinøytralitet, sekulærfundamentalisme eller Norge som en hvit, historieløs flekk på globusen. Det hevdes at det er rimelig å la flertallets religiøse preferanse – om enn dette nominelle flertallet er aldri så lunkent og taust – være staten Norges verdiforankring. Begge deler er like lite sant og holdbart.

Det er blitt et gjennomgangtema i debatten at tar vi bort «kristen» som merkelapp på verdigrunnlaget, ja da blir resultatet ateisme, verdinøytralitet, sekulærfundamentalisme

Hva sier nå i realiteten en merkelapp om at statens verdigrunnlag er «kristent og humanistisk»?

Man kan jo spørre seg hvilken del av henholdsvis den kristne og humanistiske arv som skal med? Den til enhver tid politisk korrekte tolkning? Den liberale eller den konservative teologis forståelse?

Er det bare solskinnsversjonen, og ikke den kristne motstanden mot kvinners rettigheter, mot religionsfrihet, diskriminering av samer og homofile – og nå mot å forstå menneskerettighetene som et krav om likebehandling av et lands borgere?

For ordens skyld er det enn så lenge en kristen verdi å diskriminere homofile ved å nekte dem å inngå ekteskap i kirken selv om de har rett til å gifte seg etter norsk lov.

For ordens skyld er det enn så lenge en kristen verdi å diskriminere homofile ved å nekte dem å inngå ekteskap i kirken

Og at kristendommen, med sitt første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg», mener seg berettiget til å påstå at toleranse er en kristen verdi, er i beste fall en tilsnikelse eller etterpåklokskap.

Jeg merker meg at Bakkevig i sin spalte i Aftenposten om tro og sånt ubeskjedent nok hevder: «Det er god, kristen tro at annen tro kan forenes med andre kristne og humanistiske verdier.» Jeg må si kirken i så fall har en ryddejobb å gjøre, når jeg ser hvordan forestillingen om Norge som kristent land utlegges på diverse nettsteder.

Og hvilken del av humanismen er det snakk om?

Bakkevig erkjenner at flere har aksjer i humanisme, men i samme slengen annekterer han og underordner humanismen kirke og kristendommen.

Humanisme – mennesket som alle tings målestokk, arven fra Athen – er ikke nødvendigvis kompatibel med kristen tro – arven fra Jerusalem. Tvert i mot. I likhet med kristendommen er også humanismen et selvstendig livssyn i tillegg til å være en bred kulturtradisjon. Derfor oppfattes da også begrepsparet «kristen og humanistisk» på ulike måter.

Jeg merker meg at ulike kristne politikere og aktører har vært kjappe til å fjerne «og», den sideordnende konjunksjonen mellom kristen og humanistisk. I stedet blir det gjerne kristen(-)humanistisk – eller særlig i KrF-leder Knut Arild Hareides munn «kristen».

Uklarhetene omkring begrepene, bidrar ikke akkurat til å gjøre en fra før av problematisk «verdiparagraf» bedre.

#KommentarVis flere

Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.

#mangfoldVis flere

– Men hvilken del av kristenarven skal vi basere oss på?

«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv»

– Men hvilken del av kristenarven skal vi basere oss på?

Hva betyr det at statens verdigrunnlag skal være «kristent og humanistisk»? Hvilken del av arven skal med? Liberal eller konservativ teologiforståelse? Den til enhver tid politisk korrekte versjonen? Solskinnshistorien, uten diskriminering av kvinner, samer, homser og annerledestenkende? ...

#Stålsett-utvalgetVis flere

Sjonglering med like-behandlingsprinsippet

Sjonglering med like-behandlingsprinsippet

I sin respons på NOU'en «Det livssynsåpne samfunn» viser Den norske kirke et lemfeldig forhold til prinsipper den ellers smykker seg med, mener HEF-rådgiver Kaja Melsom. (19.9.2013)

Kristenfolket mot alle de andre tros- og livssynssamfunnene

Stålsett-høringene:

Kristenfolket mot alle de andre tros- og livssynssamfunnene

Kristendommen har monopol i dag og vil ikke gi fra seg eneretten. Den norske kirke, katolikkene og frikirkene tok dissens i STL mot alle de andre når det gjelder gravferdsforvaltning. (5.9.2013)

Skjønner ikke hva Nedre Eiker kirkelige fellesråd snakker om

Stålsett-høringene:

Skjønner ikke hva Nedre Eiker kirkelige fellesråd snakker om

Høringsuttalelsene til Stålsett-utvalget strømmer på. Barneombudet går mot skolegudstjenester. Også kristne institusjoner støtter HEF på viktige områder. Men noen ting stusses det over i Humanismens hus. (2.9.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...